Vi kom i mål i går, jentene og jeg. Kjøreturen fra Trondheim til Drammen var lang, men føret og været var fint og stemningen god. Dattera mi fikk ikke EU-godkjent bilen sin, og da tilbød jeg meg å kjøre henne og ei venninne tilbake til studielivet, etter en liten vinterferie for dem i Trondheim. Venninna studerer i Oslo, så da svingte jeg innom Grünerløkka med henne først, før vi satte fart mot Drammen. Og nå ligger jeg altså i ei studentseng hos Thea i Drammen og gleder meg til dagen i dag. 

Jeg var for sliten til å orke tanken på å lage mat da vi kom frem til studentboligen til dattera mi. Men Thea disket opp med deilig kveldsmat. Kylling stekt i chipotle-krydder  med stekte småtomater smakte fortreffelig. Studentlivet er ganske ok. 😀

Snart skal jeg ut og puste inn solfrisk vårluft her i Drammen. Jeg sliter fortsatt med vondt i hofta/bekkenet, så det er ikke snakk om å vandre gatelangs. Det er mulig jeg må hente ut krykkene fra bilen, men en bitteliten tur i nabolaget blir det nok. Deretter blir det mer lading, for i ettermiddag og kveld har jeg en kaféavtale med ei gammel venninne og en middagsavtale med dattera mi. Gledings! 🙂

Håper dagen din er fin! Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!  🙂 

Nå har jeg vært vært på lading i to døgn for å gjøre meg klar til kjøretur sørover sammen med min yngste datter og hennes venninne. Du leste kanskje blogginnlegget som jeg skrev for to dager siden? Hvis ikke, kan du klikke på denne linken: Avlyser alt?  I dag er dagen for å hente ut premien! Ut på tur, aldri sur!

Jeg var en stund alvorlig bekymret for atomnedfall og atomkrig, og at vi ikke kunne dra. Bekymringene for krigen, hensynsløsheten og grusomhetene er der fortsatt, men vi tillater oss å nyte dagen og landeveien. Den ene hofta begynte plutselig å krangle i går kveld, og det ble ganske smertefullt. Det så en stund mørkt ut for tur, men krykkene hjalp meg avgårde. I Toyotaen er vi på vei sørover, og jeg regner med å parkere der våren har kommet lenger enn hjemme i Trondheim en gang etter mørkets frembrudd. 

Her er noen bilder fra turen. Kan du gjette hvor vi er på vei til?

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂 

I det følgende skal du få en rask innføring i hvordan du kan gå i trapper. Ikke den tekniske utførelsen, altså at du flytter den ene foten foran den andre, men et par tips til hvordan du kan spare energi og få mindre vondt i kroppen.

Jeg fikk tipset da jeg leste Merete Sparres bok “balansenøkler”. Boka handler i stor grad om å finne balanse i livet, som jeg også er opptatt av. På en tur i Himalaya hadde Merete Sparre hatt hjelp av en sherpa. Hun hadde observert at spreke og godt utstyrte fotturister måtte ta pauser underveis, mens sherpaene aldri tok pauser. De beveget seg lett og uanstrengt i bratte bakker, til tross for tung bør. Hun undret seg over dette og spurte sin sherpa hvorfor dette kunne ha seg. Til svar på hvorfor han ikke ble sliten, svarte sherpaen ” I think of the light foot”.

Det han gjorde var å skifte fokus, fra å tenke på den tunge foten han satte ned i bakken, til å tenke på den lette fotan som han løftet opp mellom stegene. Enkelt? Jeg prøver å følge denne oppskriften når jeg går i trapper. I stedet for å fokusere på det beinet som bærer vekten, flytter jeg oppmerksomheten til det beinet som jeg løfter opp fra trappetrinnet og svinger opp til neste trinn – the light foot!

Annonsørinnhold

Black November: Kupp julegavene til elleville priser!

Vi har et valg mht til hvor vi vil ha oppmerksomheten, også når det gjelder mye annet i livet. Der hvor vi har oppmerksomheten, vil også energien gå. Det var MYE interessant i denne boka. Aldri før har jeg opplevd å tenke at “denne boka må jeg lese en gang til” før jeg var halvveis i den. 

Da jeg fikk alvorlig bekkenløsning under mitt første svangerskap og ikke klarte å gå, begynte jeg å gå til fysioterapeut. Hun lærte meg bl.a. å gå trapper på en ny måte. Hennes “oppover” fungerte bare delvis. Det gikk ut på å løfte den nederste foten litt før jeg steg opp til neste trinn, for å få mindre bevegelse på hoftene. Det ble unødvendig tungt. Men hennes “nedover” bruker jeg den i dag i dag. Har du sett hvordan katter beveger seg ned trapper? Sånn! Litt som å snike seg ned ei trapp lett, raskt og uten å bevege hoftene. 

Det fins sikkert andre lure måter å gå trapper på også. Har du noen triks? 

Trappebildene i dette innlegget tok jeg i sommer da jeg var i Spania. Der hadde jeg rikelig med muligheter for å øve på “the light foot”-teknikken, siden det er trapper overalt, også hvis man skal på stranda. Hvis jeg hadde vært rik, skulle jeg ansatt en spansk sherpa til å bære meg opp trappene fra stranda!

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂 

Jeg avlyser alt de neste to dagene. Jeg liker det ikke, fordi jeg kommer til å gå glipp av så mye hyggelig. Skulle dra for å besøke mora mi sammen med døtrene mine, besøke ei venninne jeg ikke har sett på to år, og i morgen er det egentlig bading i sjøen sammen med badegjengen igjen. Det er trist å være nødt til å forsake alt, men jeg innstiller meg på det. Sånn er det når man har ME. Man går glipp av mye, må prioritere bort, og håpe at det dukker opp nye muligheter.

Denne gangen er det en gulrot der fremme. Jeg velger å holde meg i sofakroken min for å lade fordi jeg trenger ekstra mye energi til en lengre kjøretur på søndag. Kjøreoppdraget kommer til å ta sju timer, og det kommer til å bli slitsomt. Men det blir koselig også, siden jeg har selskap av to flotte ungdommer, min yngste datter og ei venninne. Planen er å ha litt energi igjen til de neste par dagene også. Da må jeg nok legge inn en ladedag etter kjøreturen, men forhåpentligvis vil jeg ha litt overskudd til å lufte snuten før kjøreturen hjem igjen til uka. 

Det hadde vært koselig å hatt en katt sammen med meg her i sofaen når jeg ligger på lading. Jeg er veldig glad i katter. Har vokst opp med katt, og vi hadde katt da jentene mine var små. De har fortsatt katt hjemme hos faren sin, og noen ganger får jeg låne Iris. Skulle gjerne hatt katt selv, men da ville det blitt problemer når jeg reiser bort i lengre perioder. Kanskje jeg kunne vært besøkshjem for en katt, på samme måte som noen er besøkshjem for barn/ungdom? 🙂

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂

Neida, jeg skal ikke begynne på skolen igjen. 22 år med skolegang og studier, og i tillegg like mange år som lærer, får være nok. Men det å ha en sekk er liksom litt meg, skolesekk også. Da jeg så denne gule sekken på en bokhandel, ble jeg en smule forelsket. Jeg oppdaget den på stativet og kikket litt på den allerede i forrige uke. Men gikk fra den, siden det ikke stod sekk på lista mi. Imidlertid klarte jeg ikke å glemme den kule, gule sekken. Derfor havnet den på neste shoppingliste, og det ble ny bytur.

Da jeg kom tilbake til butikken i går, hadde sekken forflyttet seg, og hang nå øverst og ytterst på stativet. Den ropte “kom og hent meg ned, kjøp meg!” Og det var nettopp det jeg gjorde. Det var jo derfor jeg hadde kjørt til byen, og fem minutter etterpå var jeg på vei hjem igjen, med den gule sekken ved min side, altså i passasjersetet. Sekken var stolt over å ha fått seg en fornøyd eier, jeg var stolt over å være eier av en kul, gul sekk.

Men hva skal du bruke sekken til, lurte samboeren min på. Det hadde jeg ikke tenkt på, men nå har jeg tenkt. Den kan stå til pynt i gangen eller på soverommet, den kan bli med på turer til Spania, Italia, Drammen og Vikna, handleturer, byturer, kjøreturer, badeturer, evt. også bare hvile seg i en stol på stua. Jeg kommer sikkert på flere bruksområder etter hvert. Ellers er jeg ganske fornøyd med at jeg valgte å kjøpe en fargerik sekk, for som regel går jeg alltid for svart eller grå når jeg skal kjøpe bruksting.

Annonsørinnhold

Julekalenderne som garanterer nytelse 🔥

Dersom hodepina forsvinner og formen er grei, skal sekken få bli med på tai chi-trening i kveld. Det blir ingen stor innvielsesseremoni, men jeg kommer sikkert til å føle meg veldig kul. Det er belønning nok. 🙂

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂  

Her er ei god oppskrift på kylling i curry som Bjørn kokker til oss med ujevne mellomrom. Oppskriften er tilpasset min skjøre mage, og inneholder kun ingredienser som jeg tåler. 

Annonsørinnhold

Black November: Kupp julegavene til elleville priser!

Ingredienser til 4-5 personer:

1 kg kylling, skjæres i biter
1-2 ss kokosolje til steiking av kyllingbitene
2 bokser kokosmelk 
1/2 bunt frisk koriander, finhakkes
1 rød chili, finhakkes
1-2 ss finhakket ingefær, finhakkes
3-4 ss tomatpuré
4 gulrøtter, kappes i tynne stimler
2 røde paprika, kappes i tynne strimler
I pk cherrytomater
1 ts sukkererstatning
1 lime, del i to og klem ut saften

Fremgangsmåte

1. Kutt, kapp, hakk ingrediensene sånn at alt er klar til steikiing
2. Steik kyllingbitene i kokosolje
3. Ha 4-5 ss fra det øverste laget i kokosmelka i ei varm gryte. Putt oppi chili, ingefær og koriander og surr dette i ett minutt før du tilsetter tomatpuré. Rør/bland godt.
4. Tilsett deretter gulrøtter, paprika, og til slutt resten av kokosmelka. Bland.
5. Kok opp, og la deretter gryta koke i ca 10 minutter.
6. Smak til med lime og sukkererstatning.
7. Tilsett kyllingen, og la det hele koke 10-15 minutter.
8. Tilsett tomatene et par minutter før servering, og gjerne mer hakket korianter helt til slutt.

Her er bilder fra helgas kylling i curry. Kokken er venstrehendt, men hakking kan gjerne gjøres av høyrehendte også. 

Vi lager gjerne en slik stor porsjon, så har vi nok middag til to dager. Enten til to dager på rad, eller med en dag mellom med en annen middagsrett. Vi passer da på å kjøle ned kyllingretten raskt og lar den stå i kjøleskapet, sånn at det ikke danner seg bakterier og annen krøll i maten.

PS. Jeg skriver “vi”, men det er selvsagt Bjørn som er kokken. Jeg ligger mest på sofaen og gleder meg til middag, samtidig som jeg holder kokken med selskap. Det skal innrømmes at det ikke er alle mine vitser han setter like stor pris på.

Bjørn sper gjerne på med litt curry paste på sin egen porsjon. Ellers er retten fin å servere med kokt ris og nanbrød, for de som ønsker seg litt flere karbohydrater, tåler mel, osv.

Kanskje du får lyst til å lage denne retten? Hvis det er noe jeg har glemt å skrive eller om du har spørsmål, finner du kommentarfeltet åpent i 30 dager. Lykke til! Hører gjerne fra  deg om hvordan hvordan det gikk! 😊

Takk for at du stakk innom bloggen og velkommen tilbake! 😊