Jeg avlyser alt de neste to dagene. Jeg liker det ikke, fordi jeg kommer til å gå glipp av så mye hyggelig. Skulle dra for å besøke mora mi sammen med døtrene mine, besøke ei venninne jeg ikke har sett på to år, og i morgen er det egentlig bading i sjøen sammen med badegjengen igjen. Det er trist å være nødt til å forsake alt, men jeg innstiller meg på det. Sånn er det når man har ME. Man går glipp av mye, må prioritere bort, og håpe at det dukker opp nye muligheter.

Denne gangen er det en gulrot der fremme. Jeg velger å holde meg i sofakroken min for å lade fordi jeg trenger ekstra mye energi til en lengre kjøretur på søndag. Kjøreoppdraget kommer til å ta sju timer, og det kommer til å bli slitsomt. Men det blir koselig også, siden jeg har selskap av to flotte ungdommer, min yngste datter og ei venninne. Planen er å ha litt energi igjen til de neste par dagene også. Da må jeg nok legge inn en ladedag etter kjøreturen, men forhåpentligvis vil jeg ha litt overskudd til å lufte snuten før kjøreturen hjem igjen til uka. 

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Det hadde vært koselig å hatt en katt sammen med meg her i sofaen når jeg ligger på lading. Jeg er veldig glad i katter. Har vokst opp med katt, og vi hadde katt da jentene mine var små. De har fortsatt katt hjemme hos faren sin, og noen ganger får jeg låne Iris. Skulle gjerne hatt katt selv, men da ville det blitt problemer når jeg reiser bort i lengre perioder. Kanskje jeg kunne vært besøkshjem for en katt, på samme måte som noen er besøkshjem for barn/ungdom? 🙂

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂