Det er årets siste dag, og vi skal feire og markere både årets siste dag og inngangen til et nytt år. Feiringen vår foregår i Spania, men nyttårsaften er ikke så forskjelling fra hva den ville vært hjemme i Norge. Vi skal spise god mat, skåle for det gamle og det nye, pynte oss, og kose oss sammen. Og ved midnatt skal vi ut for å se på nyttårsfyrverkeri, hvis tåka letter. I alle fall håper jeg at jeg kan lukte litt brent fyrverkeri. Digger den lukta. 

I tillegg skal vi spise druer, 12 lykkedruer hver. Disse skal inntas på følgende måte: Én drue for hvert av de siste 12 sekundene før midnatt, mens det blir telt ned sekund for sekund på nyhetskanalen fra Madrid. Dette er en mer enn 100 år gammel tradisjon i Spania. Druespisingen skal bringe hell og lykke, samt velstand for seg selv og sine nærmeste, inn i det nye året. 

Starten på dagen begynte uten at vi fikk se sola. Du leste kanskje innlegget Årets siste soloppgang – Nå starter år 772? Resten av dagen har også vært tåkete, disig og grå. Litt symbolsk, med tanke på hvordan det siste året har vært i verden. Men i morgen skal det ifølge værmeldinga atter bli en fin soloppgang. Forhåpentligvis et nytt og bedre år også! 🙂

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Du som leste innlegget Overflod av pinnekjøtt førte til bloggermøte, kan sikkert lukte hva kveldens middag blir. Joda, det blir pinnekjøtt med kålrotstappe! Gjett om vi gleder oss! 😀 I går var Bjørn og jeg ute for å handle på et stort supermarked, og da ble det med en stor kasserolle i handlevogna hjem også, til pinnekjøttet. Rist fant vi ikke, så kanskje bruker ikke spanjolene det, men kokken Bjørn visste råd. Poteter i bunnen av kasserollen kan fungere på samme måte.

Spanjolene spiser skalldyr og annen sjømat på nyttårsaften. Bildet av fiskedisken er fra samme butikk som vi kjøpte kasserollen på. Bjørn sier han skulle ønske han kunne  tilberede sjømaten til smakfulle, spanske retter. Fins det et spansksjømatkokkekurs, tro?

Ønsker deg en super nyttårskveld, enten du skal feire eller ikke. Kvelden er din! 💖

Samboeren og jeg kjørte ned til Sunset beach for å se på årets siste soloppgang. Jeg synes det er ganske rart at stranda heter sunset beach når det aldri er solnedgang der, bare soloppganger. Men der var vi altså i det sola stod opp. Utstyrt med kamera og varm kaffe og te.

Men vi ble skuffet. Det som skulle være et magisk syn, en åpenbaring av en fargepalett, uteble. Soloppgangen skjedde jo, og det gjør den hver dag. Men tåke og skyer gjorde at vi ble snytt for både synet av sola som skulle stige opp fra havet og fargespillet som gjerne følger med. 🌞 Som du ser på bildet over, var jeg temmelig trøtt i trynet så tidlig på dagen. Bjørn derimot ser våken, kul og opplagt ut. 

Bildet som du ser sist i dette innlegget, tok jeg på Sunset Beach for nøyaktig to år siden i soloppgangen. Jeg hadde trodd at det ville bli like flott i dag, men er like blid. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Året går mot slutt, og snart starter et nytt. Det nye året 2022 kommer til å bli kalt 772 av mange, fordi det norske språket er i endring. Det er mange barn og unge voksne som ikke uttaler den første lyden i ord som tjue, kino, kjøpe, tjukk, kjøtt, kilo, Kina, kjeller, kjedelig, kjole, kjøpe, m.fl slik som før. I stedet uttaler de lyden i starten av ordet på samme måte som vi uttaler den første lyden i ordene sju, skjære, skjorte, skjørt, sjelden, skjell, skip, ski, skinn, skjebne, skjema, sjef, sjokolade m.fl. 

Hvordan uttaler du disse ordene? Skiller du mellom uttalen i første lyd i den første og andre rekka av ord som jeg ramset opp, eller uttaler du den første lyden i alle ordene likt? I noen norske dialekter og blant mange innvandrere som snakker norsk, er det ikke klare forskjeller. 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂 

Det var rart å tenke på at det var romjul da vi lå nede på stranda og solte oss. Strandliv er liksom ikke det jeg forbinder med jul. Men når vi har valgt å reise til Costa del Sol på juleferie, får vi bare ta med litt av det livet her kan by på, også koselige dager på stranda.

Det er ingen selvfølgelighet at man får så flott vær på denne tiden av året. Vi har vært her i over ei uke, og det har vært mye regn og overskyet vær. Det var temmelig kaldt i leiligheten da vi kom. Den har stått tom siden sist jeg var her. Det tar litt tid å varme opp murveggene, så varmepumpa er god å ha.

I går var det endelig varmt nok ute til at vi pakket strandbagen og dro ned til stranda rett ned bakken. Jeg tok med en jakke, i tilfelle det var for kaldt for bikiniopptreden på stranda, men jeg hadde ikke trengt å bekymre meg. Temperaturen var helt perfekt! Jeg vurderte et dukk i Middelhavet også, men nøyde meg med å vasse opp til knærne. Kanskje blir det et nyttårsbad… 

Jeg kan bli sliten av å sitte og ligge på stranda, hvis jeg ikke finner en avslappende og komfortabel stilling. Tettpakket sand er dessverre ikke mykt nok, så mens jeg lå der og hørte på bølgene som slo inn mot stranda og koste meg, bestemte jeg meg for å investere i nye strandmadrasser. Slike som kan brettes sammen som et trekkspill, kan duge. Men selv i Spania kan strandutstyr være vanskelig å finne på denne tiden av året, så sannsynligvis får strandteppene gjøre jobben på denne turen.

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 

Det sier litt om forbruket mitt når jeg får gaver på handleturer hos apoteket. Eller er det kanskje vanlig rutine å dele ut julegaver på spanske apotek?

Jeg var innom apoteket nedenfor oss to ganger rett før jul. Ikke for å kjøpe medisiner, men for å utstyre kroppen min med flere vitaminer og mineraler. De har ofte sterkere, billigere og bedre kosttilskudd her, synes jeg, og de har ikke de samme strenge restriksjonene for å få kjøpt dem. De to turene på apoteket resulterte i to grønne julegaver.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Da jeg kom hjem etter den første turen,  ville jeg prøve den nye håndrensen jeg fikk i gave fra apoteket. Duft av aloe vera er ikke å forakte, og lukter i alle fall bedre enn sprit. Jeg tømte en passe stor menge i hånda og begynte å massere inn geléen. Den var god og myk. Men trakk liksom ikke inn i huden. Ble bare liggende i hendene og mellom fingrene som ei ekkel smørje. Mitt kloke hode tok derfor en titt på flaska. Joda, der står det helt tydelig at dette er dusjsåpe (gel de baño)! Såpass spansk skjønner selv jeg.

Du som leste det tidligere blogginnlegget Kosttilskudd for bedring av ME, er kjent med at jeg hver dag tar en stor pille-cocktail. Nå har jeg oppdatert denne lista med et nytt tilskudd, nemlig kalium. Kalium skal også bidra til at opptak av høydose B1 går lettere.

Jeg tar stort sett de samme tilskuddene nå mens jeg er i Spania. Men la igjen de to som er bra for skjelett og ledd, siden jeg hadde planer om å innta masse solenergi i løpet av juleferien. Det var kanskje litt vel optimistisk, for det regnet stort sett hele den første uka, noe jeg “merker på gikta”. Har spesielt hatt vondt i knærne. Men fra i går har sola vært fremme og vi er lovt finvær de neste dagene. Knær og andre ledd gleder seg. 😀  

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂 

Jeg våknet av meg selv i dag, akkurat i tide til å få med meg dagens morgenkino på terrassen. Showet var ikke så forskjellig fra i går, med unntak av færre skyer. Men noen show er verdt å få med seg i reprise, synes du ikke?

Jeg hadde fått ladet opp batteriet til kameraet, slik at jeg kunne ta bilder med bedre kvalitet i dag. I går brukte jeg mobilkameraet i innlegget Utekino. Mobilkameraet er ganske bra også, men bildene har en tendens til å bli preget av fingermerker på linsa… Nå ser det ut som jeg kanskje har hatt en finger innpå kameralinsa også. Hm.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

De første bildene er fra terrassen, altså fra baksiden av leiligheten, mens de tre siste er tatt på fremsiden, ved ytterdøren. Jeg har litt vanskelig for å begrense meg når jeg ser slike flotte begynnelser på dagen, blir litt oppslukt, og ivrig på å fotografere. Tok over 30 bilder til sammen, og her ser du et utvalg. 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂

Når vi velger å være i Spania i juleferien, er vi inneforstått med at vi ikke får den samme julematen som hjemme i Norge. Det er helt greit, synes jeg, men likevel var det en stemme inni meg som stadig lurte meg til å tenke på pinnekjøtt. Tilfeldigvis hadde jeg et par dager tidligere vært innom en ny blogg, hos ei som er lærer og jobber på den norske skolen i Malaga.

I neste øyeblikk leste jeg i bloggen hennes at hun hadde kjøpt alt for mye pinnekjøtt, da de ikke ble like mange til bords på julaften som først planlagt. Dermed hadde hun overflod av pinnekjøtt, faktisk mer enn nok til både julaften og romjula. Jeg tilbød meg å kjøpe av henne det hun måtte ha til overs, siden hun bare bor en liten kjøretur fra oss. Og dermed måtte vi jo møtes!

For de av dere som leste blogginnlegget til Linda Sakseide tidligere i dag, er det gammelt nytt hva som skjedde videre. Men vi kjørte altså hjem til Linda, og ble invitert inn på litt forfriskende drikke. Når tre med lærerbakgrunn møtes, kan det bli mye trivsel, og dagens møte var intet unntak. Linda var ei koselig og hyggelig dame. I tillegg til at vi fikk kjøpe av henne et par kilo pinnekjøtt, fikk vi med en svær kålrot på kjøpet. Det sparte oss for leting etter kålrot også, siden dette ikke er enkelt å få kjøpt i Spania.

Dessuten sparte jeg energi, noe som er ganske praktisk når man bare har en viss mengde tilgjengelig per dag. Ellers er Bjørn veldig flink til å si fra til meg når jeg har brukt opp kvoten. Jeg liker å leve i nuet, glemmer å bremse, så er takknemlig for at han minner meg på at jeg ikke skal bruke mer energi enn jeg har tilgjengelig.

Nå gleder vi oss til pinnekjøttmiddag. Bjørn skal kokke. Vi mangler en stor kasserolle, men det skal vi få investert i ganske snart. Og på nyåret kommer Linda på besøk til oss. Enda mer å glede seg til! 😀 

Pinnekjøttmøtet skjedde forresten i et hyggelig område i Mijas. Bjørn og jeg knipset et par bilder av hverandre da vi gikk tilbake til bilen. Tusen takk for pinnekjøtt og gjestfrihet, Linda! 🙂 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂 

I dag ble det utekino, med en fantabulastisk soloppgang. Bjørn står vanligvis opp noen timer før meg. Jeg har behov for mer søvn og lading, og får sjelden eller aldri med meg soloppgangen. Jeg har imidlertid sagt at han gjerne må vekke meg om det ligger an til en flott soloppgang, og i dag var en slik dag.

Soloppgangen i dag var kl 8.29, og jeg fikk med meg hele soloppgangen, fra da sola begynte å farge himmelen til den var helt oppe rett etter halv ni. Vi satt på terrassen i Spania, og fargepaletten var flott og magisk. Utsikten vår varierte etter som i hvilken retning vi flyttet blikket.

Jeg legger inn noen bilder fra dagens utekino, slik at du også kan få et lite innblikk. Bildene ligger i kronologisk rekkefølge.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Takk for at du stakk innom!  🙂 

Du som hadde ribbe til julemiddag, var kanskje nøye med å få sprøstekt svor på ribba? Vi opplevde at det ble spørstekt svor på fisken i år.

Siden vi er i Spania på juleferie, tenkte vi at vi ville ha litt sjømat som julemat, slik tradisjonen er for spanjolene. Fiskedisken på nærbutikken er flott, men litt skummel også, siden det er mye ukjent sjømat der. Vi betemte oss for å kjøpe “rosada”, som er en type fisk som svømmer omkring i Middelhavet. Den ligner litt på piraya, synes jeg. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Fisken ser litt sint ut, synes du ikke? Men er populær på disse kanter. Kokken Bjørn googlet oppskrifter, men endte opp med en selvkomponert rett ut fra kokkeerfaring og hva vi liker av tilbehør. Siden magen min er ganske opprørsk, er det en del ting jeg ikke kan spise, noe kokken alltid tar hensyn til.

Vi var superfornøyde med resultatet! Fisken hadde god smak, som en blanding av sei og kveite. Den var saftig og samtidig passe “fast i fisken”. Aldeles nydelig! I tillegg var “svoren” sprø, noe Bjørn demonstrerte med å kakke kniven mot skallet. All ære til kokken, som vi begge mente fortjente en skål. Skålen ble for øvrig tatt i en hvitvin kalt “Diamante”. 

Tusen takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂 

Med denne selvlagde tidsmaskina skal rampenissene reise fremover i tid. De er ferdige med sine rampestreker for i år. Siden livet kan bli litt kjedelig når man ikke får gjøre rampestreker, velger de å reise frem til neste førjulstid. Tidsmaskinen er tidsinnstilt på 1. desember 2022.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Forhåpentligvis vil turen over både landegrenser og tidsgrenser gå helt fint. Tvillingene har selskap i hverandre og julemat med på reisen, så de vil nok ikke oppleve reisen som kjedelig eller sulte på turen. Med denne spesialbygde tidsmaskinen oppleves ikke tida som lang heller, siden den gjør at tida stopper. Det betyr at rampenissene ikke blir eldre på turen, og kan komme tilbake til neste år som like barnslige og kreative.

God tur, Alfie og Buddy! Det har vært morsomt og underholdende å ha dere boende hos oss. Men vi gleder oss til å få fri fra dere nå. 😍

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂 

Nå er det slutt på rampestrekene. Alfie og Buddy har lovt dyrt og hellig at de ikke skal finne på mer tull nå som julaften er vel overstått. De gjorde også opp for seg etter den aller verste rampestreken, hvor de knuste tv-en. På selveste julaften stod det en spitter ny tv på stua. Sannsynligvis har de vært på juleshopping etter barturen kvelden før. Her er to innlegg fra i går, for dere som var mer opptatt med å spise ribbe og pinnekjøtt enn å lese blogg: 😀

Rampenissene på Lulu’s bar
Rampenissene ønsker god jul

Det som jeg ikke rakk å skrive om i går, siden vi også hadde en julemiddag på kvelden her i Spania, var at vi fikk uventet besøk av Sky og Luna på kvelden. Rampenissene og jeg hadde vært nede hos dem og puttet en liten julegave i julesokken til dem tidligere på julaften. En snill rampestrek, med andre ord.

Etter at vi var tilbake i leiligheten vår, ringte det plutselig på døra. Da jeg stakk øyet inn i kikkehullet, måtte jeg vende blikket nedover. Der stod det to hunder og viftet med halene sine. Ingen mennesker var i sikte. Jeg åpnet døra og slapp inn Luna og Sky. Naboens hunder hadde aldri ringt på døra hos oss tidligere, men de hadde nok fått snusen i at det var to rampenisser her som ville møte dem. 

Gjett om rampenissene ble glade for hundebesøk! Rocio hjalp Alfie og Buddy opp på ryggen til Luna og Sky. Rampenissene hadde aldri ridd på hunder før, bare øvd på å ri på elefanter, så dette ble en ny utfordring. Delvis følte de seg litt som ekte matadorer, delvis som å være på rodeo og ri ville okser. 

Luna var litt mer velvillig og tålmodig enn huskyen Sky. Så da ble det flere turer på nakken til Luna og bare noen halvveis vellykkede turer på den største og mest spennende hunden. Rampenissene synes det var kult at den hadde ett blått og ett brunt øye.

Matmor Rocio fortalte at katten Cookie ikke hadde blitt med fordi den lå nede og sov. Det var dumt, for Cookie er en skikkelig klatrekatt, noe som betyr at rampenissene kunne blitt tatt med opp i høyden. Om de hadde klart å henge seg fast, da. Nedenfor ser du et bilde av Cookie, som har fått øye på de små rampenissene som Alfie og Buddy hadde tatt med til dem i den snille rampenissegaven.

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂