Dagens bloggplan var å finne frem noen av bildene av de flotte kaktusene jeg hilste på i parken Parque de la Paloma i Benalmádena. Men siden jeg fikk inn en etterlysning etter blomster fra selveste Utifriluft, kan jeg ikke gjøre annet enn å etterkomme hennes ønske! I dag byr jeg på blomsterbilder. Kaktusene kan vente, de er jo utholdende og tålmodige. Dessuten var det tross alt blomster jeg hadde dratt dit for å fotografere.
Mange har fått med seg at det skal være skarpe farger på klærne i år. Blomstene har skjønt dette med skarpe farger for lengre enn lengst siden. Hvilken farge de ulike blomstene har, er visstnok ikke tilfeldig. Jeg skal ikke prøve meg på noen vitenskapelige forklaringer, men om du ble nysgjerrig, løser google det meste. 😉
Jeg hadde ikke gått langt, knapt rukket å plukke frem kameraet, da det dukket opp noen gigantiske ansikter på bakken, skulpturhoder. Jeg hadde ikke vært i den delen av parken tidligere, men siden formen tilsa en litt lengre tur, ville jeg utforske nye tomter. Parque de la Paloma er en fint opparbeidet park her i Benalmádena bestående av 200 000 kvadratmeter grøntområde. Bl.a. er det en vakker innsjø i parken hvor man kan spasere rundt og vinke til fuglene og speide etter skilpadder. Jeg er mest fasinert av kaktusparken.
Turen gikk til Parque de la Paloma (dueparken) søndag for ei uke siden. Utstyrt med kamera med makrolinse i tillegg til mobilkamera, var jeg godt rustet til turens formål, nemlig å ta bilder av blomster. Det eneste jeg hadde glemt å ta med, var drikke. Jeg kunne kjøpt vann i parken, men var så opptatt med å ta bilder og få makrolinsa til å fungere slik jeg ville at jeg ikke tenkte tanken. Da jeg kom tilbake til bilen, kjente jeg at munnen var tørr som om jeg skulle ha gått en dagsmarsj i Sahara uten drikke.
Men tilbake til disse ansiktene eller hodene på bakken i dueparken. Jeg har prøvd å finne ut meningen med disse hodeskulpturene via nett, men ikke kommet til bunns i saken. Det fins mange bilder av dem, men mysteriet med betydningen og årsaken til at de er plassert i denne parken, må bare forbli et mysterium inntil videre.
Hodeskulpturer i Parque de la Paloma. Ser du dem?Helt til høyre i bildet (zoom inn) kan du se at hodeskulpturen er hul innvendig.
De tre hodene i bronse passer på et vis inn i parken. De er hule innvendig, og fungerer derfor som et lite lekerom for barn. Og lekne voksne! På det øverste bildet i dette blogginnlegget, altså bildet av skulpturhodet og mitt hode, ser du hvor store skulpturene er.
Hodeskulptur i Parque de la PalomaHodeskulptur i Parque de la PalomaHodeskulptur i Parque de la Paloma
Formålet med turen var, som tidligere nevnt, å ta bilder av blomster. Det var tydeligvis ikke blomstersesong i parken da jeg var der, men jeg fant noen fine, fargerike. Det ble nærmere 200 bilder til sammen i løpet av turen. Puh! Her har jeg en slettejobb! Og i etterkant skal jeg plukke ut noen fine til dere som er innom og besøker bloggen.
Ha en glitrende flott dag der du er! 😊
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Da jeg for et par dager siden skrev om mitt siste bad i Middelhavet, var det flere som trodde at jeg stod på farten til å dra hjem til Trondheim veldig snart. Men “snart” er et ord som rommer mange betydninger. I dette tilfellet betyr det førstkommende onsdag for meg. Derfor rakk jeg også et siste måltid med venner i går kveld. 😊
Bordet på Fu for mitt :siste måltid med venner”
Som god blogger måtte jeg selvsagt ta bilder av maten. Lite visste jeg at dette også var feiring av bursdag. Da jeg midtveis i måltidet fikk rede på det, slo jeg på stortromma og bestilte et vinglass nummer to, noe som for øvrig resulterte i at jeg våknet med et “body battery” på 6 (av 100).
Så lite prosent lading på kroppsmaskineriet tyder på at jeg ikke klarer å vaske gulv i dag. Men dagen er ung, jeg har knapt våknet, så vi får se. Jeg har tre dager igjen i Spania, og vanligvis må jeg fordele “utvask” over flere dager for ikke å gå helt tom. Jeg hadde tenkt å få unna det tyngste først, men kanskje blir det bare støvtørking i dag. Kroppen får bestemme.
Link til innlegget om mitt Siste bad I Middelhavet finner du HER Link til innlegget Mitt lille paradis finner du HER
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Dette er mitt lille paradis på jord, hvor jeg har det ekstra godt. I denne leiligheten på solkysten av Spania finner jeg ro og glede. Jeg er så utrolig heldig som kan dra til dette stedet. Det er hverken glamorøst eller luksuriøst, men det er mitt lille paradis og akkurat passe stort. Jeg kjenner på takknemlighet hver gang jeg kommer hit. Verandaen er mitt favorittsted. Der kan jeg sitte og se utover havet, nabolaget, folk som går og kjører forbi, fuglene som mellomlander på taket, få med meg soloppganger, nyte solas varme og energi, solnedganger… Vel, det med soloppganger var litt oppskrytt, for det er sjelden jeg er oppe så tidlig.
Til vanlig er jeg hjemme når jeg er i Trondheim. De siste årene har jeg også bygd et lite hjem i Spania. Som et lite rede. Det er en leilighet i god avstand fra byliv, med en passe stor veranda. Der er det plass til et bord og fire stoler, eventuelt et par solsenger i stedet.
Det er koselig å ha besøk av familie og venner her, skikkelig kvalitetstid. 💛 Jeg trives også veldig godt helt alene. Tror rett og slett ikke jeg har evnen til å kjede meg. 😊
Mitt lille paradis i Spania gjør godt for meg av helsemessige årsaker også. Jeg har som regel mer overskudd til å være aktiv og gjøre mer når jeg er her. Denne sommeren har vært et unntak. Kanskje var jeg i utgangspunktet dårligere, muligens har hetebølgen virket inn. Uansett er det da bedre å være her når jeg er dårligere, med mulighetene det spanske klimaet gir.
Jeg håper at jeg en vakker dag skal klare å betale ut lånet, sånn at dette stedet blir helt mitt, at det ikke er banken som eier det. Etter at euroen har styrket seg i forhold til den norske krona, har på en måte alt det jeg har betalt ned på lånet vært forgjeves, siden jeg i norske kroner skylder like mye som da jeg tok opp lånet.
Tidligere leide jeg ut leiligheten, til venner og bekjente, for å forsvare det økonomisk. Men det ble for mye styr, for mye arbeid. Dessuten gikk mye av inntektene til skatter og noe til advokater som skulle føre regnskap. Vinninga gikk opp i spinninga. Men det er selvsagt ikke gratis å ha leiligheten, og det betyr at jeg må forsake mye annet.
I går kveld. Månen tar over for sola
Har du også et sted som du er spesielt glad i? Ei hytte eller et annet sted du kan dra til, trekke deg tilbake til, kose deg og ha ekstra god tid for deg selv? Kanskje har du det aller best når du er hjemme?
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
På stranda ved Trocadero, en flott restaurant bygd som et skip
Det begynner å nærme seg hjemtur. Om ikke mange dager setter jeg atter beina på norsk jord. Formen var i utgangspunktet bra i går, men da jeg kom tilbake til leiligheten etter et par timers solingstjeneste, følte jeg meg helt tom. Energilageret var såpass lavt at jeg “blækka”. Da jeg våknet, og oppdaget at jeg hadde sovet meg gjennom masse rop, latter og plask fra bassengområdet, bestemte jeg at dette måtte bli siste bad i Middelhavet i sommer.
Jeg fatter ikke at det går an å bli så utmattet av ingenting. Kan det være fordi jeg har ME? Ja, jeg sier det litt fleipete. Jeg slutter aldri å forundre meg over at kroppen min tåler så lite, at det er så lite som skal til før lageret er tomt. Men jeg SER i alle fall frisk ut. Det er da noe det også…
Jeg fikk en fin stund på stranda. Det er ikke alle som får det en gang, og det kunne vært så mye verre. Så jeg er egentlig veldig glad for strandopplevelsen jeg fikk. Et par timer soling av legemet samt et avkjølende bad i Middelhavet var akkurat som bestilt.
Denne stranda er en av de nærmeste for meg. Det er ikke utleie av madrasser å ligge på der, men sanda er så fin at det fint går an å kose seg på en medbragt håndduk el.l. Det er jo viktig å ligge behagelig, sånn at man kan slappe av best mulig. Jeg liker best å dra på stranda på hverdager. I helgene er det som regel mer befolket, siden mange spanjoler drar på tur/piknik hit og dit da, også til stranda. Det er koselig å se, men det blir mer action da, ikke så rolig. 😀
Utsikten fra solingsplassen min
Mellom de gule blåsene er det lov for vannscootere å komme inn mot stranda. I alt tre kjekkaser kom kjørende inn mot stranda for å plukke opp damer. De så ut til å være en vennegjeng. Hvorfor er det forresten bare unge som kjører scooter? Jeg ser aldri godt voksne som gjør det. En skulle tro det var en øvre aldersgrense for å kjøre vannscooter. 😀
Utsikt mot vestUtsikt mot østJeg har gått opp den lille bakken, og hatt tre pauser på turen.På motsatt side av gata står bilen min og venter
Koselig at du ble med på stranda, forresten. Det var fint å ha noen å diskutere årets bikinimote med. 😀
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Når man kommer til Spania og møter hyggelige folk som vil vise at de er glad for å se deg, kan man bli forvirret over all kyssingen. For kyss er ikke bare forbeholdt kjærester og ektefeller. Neida, her kan alle kysse, om anledningen er riktig.
Heldigvis er spanjolene normalt initiativtakere til kyssingen, så man slipper å være den som står og lurer på om man skal eller ikke skal. Om ikke spanjolen gjør fremstøt, altså tar det første skrittet, kan det være greit å droppe fomling og usikre forsøk. Det kan for øvrig oppstå noen halvpinlige og morsomme situasjoner når vi kalde nordmenn slippes løs for å utøve spansk kyssing som hilsener, men “øving gjør mester”!
Du merker når en spanjol kommer tett på din private sone og vil spanskkysse. Husk da at man kysser først på sin høyre side, altså begge har den man hilser på ved sitt høyre kinn, og deretter på venstre side. Man skal ikke drive og klaske kyssene i øret på vennen, heller ikke klistre seg inntil. Man toucher bare såvidt borti på siden av hverandres kinn/hoder, og kysser ut i lufta. Legg gjerne til et gedigent og vennlig smil akkompagnert av et høyt og tydelig HOOOLAAA!
Og når er det så en riktig “anledning” for å kyssehilse når man møtes? Og når skal man ikke kyssehilse?
Jeg har lagt merke til at man ikke kyssehilser første gang man møtes. Vel, ikke så veldig ofte, i alle fall. Da kan man være like formell som vi er i Norge ved et første møte. Men allerede ved andre eller tredje møte, kan kyssehilsingen starte. Ikke om man går inn i butikken eller på bensinstasjonen og møter den samme ansatte man har betalt hos tidligere, men om man har opprettet et mer vennskapelig bånd til spanjolen. I alle fall blitt litt kjent, slik man blir med frisører, gode naboer, kelnere man har møtt og som kjenner en igjen.
Det kan virke litt “intimt” og uvettig å kyssehilse, siden man kommer så nært hverandres ansikter. Men jeg lurer på om dette er et langt bedre alternativ til vår håndhilsning i forhold til å hindre smittespredning. Jeg vil tro at overføring av mikroorganismer mellom mennesker foregår i mindre grad ved kyssing ut i lufta og et klapp på skuldra enn ved håndhilsning. Da slipper man også å bekymre seg for alle toalett og andre flater vedkommende har vært borti før håndtrykket. Hva tenker du?
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Da jeg var ferdig frisert, ville jeg ta et par bilder av den stilige frisørsalongen. Siden frisøren så at jeg fisket frem mobilkameraet, fikk han det travelt med å koste bort det lille av hår fra gulvet som lå strødd rundt stolen jeg hadde sittet på. Han husket fra et par tidligere anledninger at jeg ville ta bilder for å bruke i bloggen min. Men i stedet for å gjøre seg klar til photo shoot, gjemte han seg bak en frisørstol da alle hårene var kostet bort. 🤗
Du ser han kanskje ikke på det første bildet av salongen? Men på det andre har jeg zoomet han inn. Engelsken hans er omtrent like dårlig som spansken min, men han ligger likevel et hestehode foran fordi han ofte snakker engelsk med turister som kommer innom for klipping.
Jeg fikk fornyet fargen mens jeg var der også. Kan jo ikke være meg bekjent av å ha begynt å få grå hår! Han spurte også om jeg ville ha fønet håret. Da jeg svarte nei, fønet han håret, og på bildet under ser du hvordan det ble. 😀
Sønnen hans var også i salongen da jeg ble klipt og farget. Han satt og lekte med et eller annet på iPaden sin. Liten gutt? Nei da, han er en voksen mann som studerer jus, men jobber dessuten sammen med faren sin i salongen. Klipper, barberer og alt sånt. De to er et godt team.
Frisøren og jegMin peluquería i Spania, (med saksebildet i vinduet)
Etter frisørbesøket, kjørte jeg hjem til meg selv for å tilbringe resten av dagen i hvilestilling. Det er ikke hetebølge her lenger, ikke fullt så varmt som i forrige uke. Midt på dagen i dag var det 33 i skyggen, og det er kanskje max temperatur i dag.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Om man går nedover en bakke når man skal noe sted, er det naturlig å gå opp bakken når man skal tilbake, uansett om den er liten eller stor. Med mindre man blir skysset oppover, selvsagt. Men den lille bakken jeg har tatt bilder av her, er kun for gående, evt. mopeder. Så når jeg går ned bakken til stranda, må jeg på hjemturen gå opp bakken til der bilen står parkert.
Selv om jeg gleder meg til strandturen, og går med lette skritt ned bakken, ligger det alltid en oppovertur og venter på meg. Og den gruer jeg meg til, fordi jeg vet at den kommer til å være tung, og fordi jeg sannsynligvis får utmattelser i etterkant. Vi som har ME får unormalt mye melkesyre i kroppen grunnet selv små anstrengelser. Musklene produserer mer laktat/melkesyre enn de klarer å forbrenne, noe som bl.a. fører til utmattelser.
Dette er belønningen i enden av bakken
Da jeg var på denne stranda for halvannen uke siden, bestemte jeg meg for å ta det ekstra rolig på turen opp den lille bakken. Jeg lot samboeren gå i forveien, og tok så mange pauser som jeg trengte. Hver gang jeg begynte å bli andpusten, stoppet jeg opp og lot pulsen roe ned, før jeg fortsatte. Det føltes godt. Og jeg var svært fornøyd med at jeg ikke ble så andpusten og utmattet som da vi var på stranda uka før og gikk opp samme bakken.
Jeg fulgte også med på smartklokka for å se hvordan jeg lå an mht. puls. Hver gang jeg nærmet meg 110 i puls, tok jeg pauser. Da stoppet jeg helt opp. Normalt liker jeg å “gjøre meg ferdig” med ting, ha det unnagjort. Men nå forsøkte jeg å heller ha fokus på pausene, grensene for når det “ble for hardt”, og dessuten kjenne etter hvordan jeg hadde det i kroppen min med tanke på melkesyre og andpustenhet.
På toppen av den lille bakken
Det skal jo normalt være bra for kroppen å få opp pulsen, trene. For oss med ME funker det dessverre ikke sånn. Jeg elsket å trene før jeg fikk ME. Likte å ta meg helt ut, bli sliten og føle meg sterk etterpå. Slik er det ikke lenger. I stedet blir jeg utmattet og kroppen gir signaler og symptomer på alle influensaer som fins i dette riket.
Jeg vil prøve å ha mer fokus på pulsen fremover. Kanskje legge inn intervaller på vekselvis 30 sekunder aktivitet og deretter 30 sekunder pause. Hvis jeg for eksempel skal vaske et vindu, kan jeg vaske og ta pauser for hvert 30. sekund. Noen kloke hoder mener at dette kan gi mindre utmattelse og andre ME-symptomer enn om man “kjører på” sammenhengende. Dette må jeg finne ut mer av!
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Nå er det fem dager siden sist jeg fôret magen med sjokolade. Men “noen” prøver å lure meg til å løpe på butikken og kjøpe påfyll. De små sjokoladedyrene gir meg ikke fred, herjer vilt og romsterer inni magen min! Jeg både ser og kjenner at magen svinger hit og dit med små bevegelser, akkurat som når man har en baby i magen som begynner å ta for stor plass. Eller i alle fall vil sparke litt og si fra om at den er der.
Jeg har ikke klart å telle disse sjokoladedyrene enda, for det varierer hvor i magene de romsterer, og det er fortsatt uvisst hvordan de ser ut. Kanskje en ultralydundersøkelse kunne gi meg svar? Og til og med produsere noen fine bilder? Ville ikke du også likt å vite hvordan de ser ut om du hadde dem i magen din?
Lenge trodde jeg at nærbutikken Mercadona ikke hadde noen gode sjokoladesorter. Og det var egentlig like greit. Men så oppdaget jeg Mercadonas eget merke med melkesjokolade med hasselnøtter! Himmelsk gode, og hver plate er som et lite måltid i seg selv. Det er heller ikke noe å si på prisen. Bare én euro. 😍
Jeg var faktisk på butikken i formiddag. Kjøpte ikke sjokolade, siden jeg ikke ønsker å tilfredsstille de små sjokoladedyrene i magen og tarmen min. Kanskje de dør ut om jeg ikke “mater” dem? Derimot havnet en pretzel i handlekurven. God den også, og fordelen med denne, er at den ikke smelter i sola. 🤗
Om du gikk glipp av det første blogginnlegget mitt i dag, finner du det her: Jeg blir overvåket
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Litt etter halv ti i går kveld, mens jeg satt ute på verandaen her i Spania og snakket i telefonen, la jeg merke til en drone som kom svevende i min retning. Jeg hadde blikket vendt i den retningen, og så at den kom flyvende fra en høyere bygning et stykke lenger ned mot havet. Jeg ble skeptisk da den kom lavere i det den nærmet seg meg. Det lyste under dronen, noe som tydet på at farkosten også filmet. “Jeg blir overvåket”, tenkte jeg.
For sikkerhets skyld trakk jeg meg mot verandadøra, og tok et skritt inn på stua, slik at jeg var ute av syne for dronen. I alle fall var jeg utenfor skuddhold. Man vet jo aldri hva disse dronene har slags finesser. Men jeg var nysgjerrig nok til å stikke ut snuten og ta bilder av den.
I det den passerte over taket mitt, smatt jeg ut igjen. Akkurat tidsnok til å kikke rundt hjørnet og se at den gikk ned for landing på den andre siden av blokka jeg bor i. Er det en av naboene som spionerer? Og hvorfor, i så fall?
Det slår meg at dette kunne vært starten på ei bok. Noen som vil ta opp tråden?
Dronen kom fra taket på bygningen
Nå er det ikke akkurat slik at jeg sitter på statshemmeligheter og er redd for at noen skal få kjennskap til disse. Ei heller oppskrifter på medisinske nyvinninger som ikke allmennheten bør få kjennskap til. Jeg ser imidlertid ikke bort fra at droneeieren hadde uærlige hensikter. Kan du tenke deg hva?
Dronebesøk
Jeg har observert droner i området her tidligere. Den ene gangen satt samboeren min og jeg ute på verandaen og solte oss. En vislende lyd ovenfra fikk oss begge oppmerksomme på en drone rett over oss. Den var så nærme at vi kunne skutt på den med sprettert. Det var faktisk en temmelig ubehagelig opplevelse.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
