Det du tenker hver dag, om og om igjen,
kan bygge deg opp og løfte deg, styrke deg, inspirere og oppmuntre.
Men dine tanker kan også bryte deg ned, trykke deg ned,
utmatte, gjøre deg dyster og gledesløs.
Velg derfor tankene dine
klokt og med omhu.
🌺
Vår bloggvenninne Linda Sakseide er en racer med heklenåla. Hun er kjent for å hekle fine produkter i bestemorruter, både til seg selv og til andre. Nå har hun tilbudt seg å hekle på bestilling, og overskuddet/inntekten går til fattige mennesker i Venezuela. Vil du kjøpe et av Lindas heklede produkter som er til salgs? Pengene går til et godt formål.
Du har kanskje sett tidligere innlegg fra henne? Med bilder av menneskene hun hjelper gjennom organisasjonen “Una Gota en el Océano” (“En Dråpe i Havet”)? Det er Linda og hennes venezuelanske venninne Eilyn som har startet organisasjonen i Spania. Nå har de fått opprettet en egen konto til formålet, slik at man kan sende penger direkte i stedet for via hennes konto. Les mer i Lindas innlegg HER! Der finner du også kontoinformasjon.
I hennes innlegg Heklede vesker, jakker og tepper kan du se flere bilder av de heklede produktene som Linda selger til inntekt for fattige mennesker i Venezuela.
Bildene i dette innlegget er av veska som hun heklet til meg på bestilling. Jeg ønsket meg ei som var oransje og gul, og det fikk jeg! Veska mi har fått både ei reim som jeg kan slenge over skuldra og to håndtak. I tillegg er det ei lita lomme på innsiden til små ting. Den lille jakka i blåtoner er til en krabat som bor i Trondheim, og den skal jeg ta med for Linda når jeg reiser hjem til Norge.
Juhu! Jeg er bedre i dag! Jeg var lei meg for betennelsen i bekkenområdet på tirsdag. Ikke så mye pga smertene som for at det førte til forandringer i planene for dagen og kvelden. Jeg ville ta med Bjørn opp til Mijas Pueblo for å spise en koselig middag på Secret Garden før han skulle reise hjem til Norge. Men bekkenløsningen forkludret de planene. Jeg ble sengeliggende og knapt gangfør. Bjørn sa tidlig på dagen at vi ikke kunne dra dit pga. betennelsen min, mens jeg i det lengste trodde at det skulle gå bra… Bjørn var som vanlig mest realistisk mht. helsa mi, så han dro på butikken og kjøpte inn til en god middag hjemme i leiligheta her i Spania i stedet. Så får vi ha et besøk på Secret Garden til gode til neste tur.
HER er innlegget om turen til Secret Garden sammen med Linda, om du ikke har fått med deg dette. Der finner du også en del bilder fra dette spesielt flotte stedet.
I dag er jeg mye bedre i hofta. Har til og med kjørt en tur til butikken og kjøpt inn masse bær som jeg skal bruke i smoothie. Lager porsjonspakker som jeg fryser ned. I tillegg lager jeg små porsjoner med frø og nøtter for 1- 2 uker av gangen, sånn at alt er klart til å lage mine deilige smoothies med kokosmelk. Sunt og godt. En “dæsj” frisk koriander eller basilikum hører også med. 🙂
På slutten av butikkturen ble hofta vondere og jeg begynte å halte, så da betalte jeg og tok heisen ned til parkeringsgarasjen. Men om et par dager er jeg nok god som ny. Om jeg tar noen forebyggende øvelser (qi gong og tai chi) fremover, er jeg bedre rustet mot nye runder med betennelser i bekkenregionen. Det er verst når det setter seg i lysken. Denne gangen var det “heldigvis” bak og på den ene siden.
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Har du hørt om noen som har gravide plager på livstid? Jeg har det. Vel, ikke alle plagene da, men det som vi kaller bekkenløsning. De siste to dagene har jeg slitt med plager som normalt gravide kvinner har. Under begge mine svangerskap hadde jeg alvorlig bekkenløsning. Var omtrent sengeliggende, gikk med museskritt og med store smerter når jeg var på det verste. Bare det å løfte en melkekartong ga smerter i bekkenet. Jeg gledet meg til det første svangerskapet var “overstått” pga av smertene med bekkenløsningen. Men bekkenløsningsplagene fortsatte mens jeg ammet. I de første par ukene etter at jeg var ferdig med amming, ble jeg litt bedre.
Men så ble det verre igjen. Det viste seg at jeg var gravid på nytt. Jeg merket økning i bekkenløsningsplagene før jeg visste at jeg var gravid. Ganske sprøtt. Jeg hadde fått ei flott jente etter det første svangerskapet, og tenkte at en lekekamerat til henne ville bli perfekt. Jeg kunne like godt gjøre unna perioden med bekkenløsning når jeg var i gang, i stedet for å bli bra og deretter like ille igjen senere. Det ble verre under svangerskap to, men jeg overlevde og angrer ikke et sekund på at jeg bar frem to vidunderlige døtre. Bekkenløsningen, eller hva man enn velger å kalle det, gikk imidlertid aldri over.
Noe trening kan lindre på symptomer, men med ME, er ikke dette lett. Jeg må alltid passe på å ikke gjøre bevegelser som kan utløse smerter og gangvansker. Tunge løft kan utløse betennelser i hofteområdene som er svært smertefulle. Som regel går betennelsene over av seg selv etter noen dager, men et par ganger har jeg vært nødt til å oppsøke lege og fått prednisolon. Ellers klarer jeg meg med smertestillende når betennelsene kommer.
Og hvorfor skriver jeg om dette akkurat i dag? Jo, det er fordi jeg har fått en slik betennelse i høyre hofte. Jeg merket det på kvelden for to dager siden, og i går morges var jeg nesten ikke i stand til å bevege meg. Ble sengeliggende frem til sent på ettermiddagen, og da forflyttet jeg meg ved hjelp av krykker til sofaen. Snille Bjørn hentet ting til meg, laget mat, serverte kalde og varme drikker, mens jeg nøt godt av hans tjenester. 😊
I dag merker jeg litt bedring. Godt er det, for i dag måtte Bjørn reise hjem til Norge, og jeg må klare meg selv. Skulle gjerne hatt et par ting på butikken, men det må vente til jeg klarer å gå uten store smerter. Det er lenge siden forrige runde med bekkensmertene nå, kanskje et år. Muligens er det et varsel om at det er lenge siden jeg har gjort qi gong og tai chi. Jeg merker nemlig at styrking av bindevev, muskler osv. virker forebyggende.
Men jeg ligger ikke bare og ser i taket, og hodet fungerer heldigvis ganske bra. I kveld skal jeg delta i et gruppeintervju på Teams om klimakommunikasjon. Det er ei venninne av min eldste datter som har invitert meg. Intervjuet er en del av mastergradoppgaven hennes. Det aner meg at jeg ikke har veldig mye å bidra med, men kanskje lærer jeg noe nytt, og i beste fall kan jeg være et bittelite bidrag. 🤗
Å se i “taket”…
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
I forrige uke dro vi ut for å spise frokost en av dagene, og da rakk vi over ganske mye. Det ser kanskje ut som en dagsekskursjon, om man skal dømme ut fra bildene i dette innlegget, men sannheten er at det er mye å se og mye å gjøre hvor enn man snur seg. Målet var “Dame Chocolate”, hvor vi skulle for å spise churros til frokost. Dette er den beste churreria i området, og også den nærmeste for oss. Når vi skal noe sted, kjører vi som regel kystveien, og tar av hit og dit. Ofte kjører vi rundkjøringen du ser over. Alle rundkjøringer har figurer, statuer, kunst, blomster, trær, mm. som forteller om hvor de befinner seg.
Vi parkerte i nærheten av rundkjøringen du ser litt av til venstre på bildet over. Der ligger vår kafé “Dame Chocolate”, merket av med gult. Bjørn og jeg rakk å bli ganske sultne før vi fikk rotet oss bortover, og spiste oss gode og mette på deilige churros duppet i nutella til frokost. Mange parkerer i selve rundkjøringen der, siden de sitter ute og følger med. Jeg tar ikke sjansen på det. Har sett hvor effektivt kranbiler rygger seg inntil feilparkerte biler bakfra og kjapt tauer dem unna. Der er det ingen nøling, og på ti sekunder er bilen borte. Da må man av gårde til en kjellergarasje noen km unna, for å hente bilen og betale ei bot. Ja, jeg har tatt rede på hvor det er, sånn i tilfelle… Har jo lært litt om hvordan man tar seg friheter, setter på nødblinkers og parkerer hvor det måtte passe seg i Spania. 🤗
Bjørn er klar for churros og iskaffeChurros til frokostDen siste var til meg
Under churros-måltidet, fikk jeg øye på noen fine trær på den andre siden av rundkjøringen. Da ble det bestemt at vi skulle gå motsatt vei rundt rundkjøringen på returen, slik at jeg fikk avbildet disse trærne. Jeg er fasinert av palmer og fargerike blomster, så disse måtte foreviges. Det neste bildet viser toppen av et ganske spesielt tre, som befant seg i utkanten av noen tennisbaner.
På vei hjem parkerte vi bortenfor “seilet”, altså rundkjøringen på det øverste bildet, for å stikke innom en badebutikk. Et kvartal var stengt av for byggearbeider. Trodde jeg. Det viste seg å være utgravinger av tidligere bebyggelse. Jeg skulle likt å visst litt mer om hva som skjer der, og hvor gammel den eldre bebyggelsen er. Visstnok var det lite bebyggelse i området hvor vi bor når vi er i Spania helt frem til våre dager. Så sent som på 60-tallet var det stort sett geiter og bønder i Torremolinos, og Benalmádena er utbygd enda senere.
På den andre siden av gata lå badebutikken, hvor de solgte badeting og -tang. Noen av de gamle hånddukene våre er i ferd med å gå i oppløsning, så her måtte det investeres! Fire nye badehåndduker i flotte farger er nå i hus, og to av dem tok Bjørn og jeg i bruk på stranda i går. 🌞
Nye badehåndklær
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Når du skal på shopping, er det for å kjøpe noe spesielt eller vil du “bare se”? Før kunne jeg sprade fra butikk til butikk i timesvis for å lete etter noe og ikke noe spesielt. Nå går jeg inn, kjøper noe, og så ut igjen. Og da er jeg ferdig. Men på markeder kan jeg rusle en god stund bare for å se, og for å oppleve folkelivet og atmosfæren.
Det fine med det, er at man kan rekke over mye, og evt. kjøpe mye, innenfor kort radius. Det er supert for slike som meg som prøver å holde meg under 2000 skritt per dag. Men kanskje ikke for de som skal ha minst 10000 skritt per dag… 🤗
Dersom du vil være med på en minivandring på fredagsmarkedet i Benalmádena på Costa del Sol, er det bare å ta en titt på bildene under!
Frukt og grønt, og suntGodt og usuntStæsj til damer i årets fargerSkal det være et hestehode, kanskje?Katt eller fugl til pynt på koppenAfrikanske figurerKjoler til deg og til megSommerligHerreskjorterLærbelterHaalandBillige armbåndSakser til ditt og dattUlike typer pepper og andre krydderVesker til de yngsteDagens ryddigere på markedetTil spanske señoritasJeg kjøpte den oransje i midten 🤗Flere kjolerPynt eller leike?Undertøy
Jeg var mer i se-og-ta-bilder-humør enn shoppinghumør, men kjøpte en oransje kjole og en kort tights. Bjørn er ikke spesielt god på shopping og kjøpte bare ei flaske vann. Ser du noe du ville kjøpt?
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Backstage på spansk rockekonsert. (Vi gikk bare forbi)
Noen ganger tappes og tømmes energikontoen min helt til bunns. Det er ikke lurt, for det kan ta lang tid før den fylles opp tilstrekkelig til at kroppen begynner å “virke” igjen. Det fine med det er at da kan jeg i all fall lene meg tilbake og være glad og lykkelig for at trivselskontoen er full. Det var dette som skjedde for et par dager siden. Jeg tømte energikontoen, men fikk fullt opp på trivselskontoen. De to hyggelige aktivitetene som fylte trivselskontoen helt opp, var en tur til fredagsmarkedet i Benalmádena med samboeren på formiddagen og en koselig tur ut med venner på kvelden.
En koselig tur ut i Torremolinos med herlige vennerBlack & white, orange and white 😀Stilige sko!
Liker du skoene til min venninne? Hun har skapet fullt av sko som er kule, stilfulle, fancy, søte, staselige, fine, fiffige, pyntede og elegante. Her er link til innlegget med noen av de flotte skoene til Jools, som hun skrev til meg i fjor: The Power of Heeling Anbefales!
Noe av den gode maten på Las Rias i Torremolinos
Jeg skulle ønske jeg tålte å spise denne desserten! Fløte er min kropps verste fiende. Vel, kanskje skulle jeg gjort det, og fått en ufrivillig slankekur i etterkant. Magen har fått temmelig mye godt i det siste, og vokst betraktelig. 😂
Det er en sammenheng mellom at energikontoen er tom og trivselskontoen full. Desto mer hyggelig jeg gjør, jo mer tømmes energikontoen. Det sier seg selv. Det som ikke er like enkelt å forstå, er hvorfor jeg er i dårligere form i dag enn i går, når det er to dager siden vi var ute med våre venner. I tillegg var Bjørn og jeg på marked den samme dagen. Altså ble det to “ting” på samme dag.
Body Battery på aktivitetsklokka mi viste at jeg ikke hadde ladet noe som helst mens jeg sov natta etter disse to aktivietene, og likevel var ikke formen helt ille. Jeg har større symtomtrykk (ME-symptomer) nå i dag, to dager etter. I dag har jeg imidlertid høyere måling på Body Battery, hele 38 (av 100). Sannsynligvis fordi jeg lå mye på lading i går i tillegg til at jeg sov i ti timer i natt. Jeg tolker det dithen at klokka advarer meg mot følgene om jeg ikke legger inn hvilepauser og hviledager, og at formen og nedturen ville blitt enda verre om jeg ikke hadde lagt inn hviledagen i går. Kanskje. Men det er umulig å vite sikkert.
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Jeg har skrevet om energiverdiene mine tidligere. Ut fra målinger på smartklokka mi følger jeg med på hvor høyt Body Battery ligger på når jeg våkner og legger meg, og i tillegg sjekker jeg innom noen ganger i løpet av dagen for å se hvordan jeg ligger an. Da jeg våknet litt før ti i dag tidlig, lå Body Battery på bare 5 av 100). Dette er det laveste man kan ligge på. Det betyr også at kroppen min ikke har klart å lade i det hele tatt i natt og at jeg er helt tom, altså starter dagen med null energi.
Så ille har det aldri vært før. At Body Battery lå på 5 da jeg la meg, er ikke uvanlig, men jeg pleier å ligge på verdier over 20 når jeg våkner. Det laveste jeg har vært på i Body Battery ved oppvåkning tidligere er 18. Det var etter en aktiv dag med mye gåing i Milano dagen før.
Jeg visste at verdiene ville være lave i dag, og innstilt på en ikke-gjøre-noe-dag. Jeg hadde nemlig en i overkant aktiv dag i går. Bjørn og jeg dro på marked på formiddagen, hvor vi trasket rundt en times tid. På ettermiddagen hadde jeg en lang telefonsamtale på Støttetelefonen til ME-foreningen, som endte med en dupp. Og på kvelden var vi ute og spiste med venner. Skal skrive mer om dette senere.
Det er i skrivende stund tre timer siden jeg våknet, og jeg har bare hvilt. Nå har Body Battery steget til 7, så da er det håp. Jeg får bare fortsette å holde hvilelørdagen, så kryper det nok sakte oppover til bedre dager igjen. 😊
Ønsker deg en fin dag, og sender gode vibber fra Spania! 😊
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Sardiner er populært, og her blir det varmt for sardinkokken!
Når våre gode naboer i Spania inviterer oss med ut for å spise, er det naturlig at det er sardiner som har hovedrollen. Vi ble lokket med at det er viktig å spise sardiner, og de ville at vi skulle dra til José Járdin igjen. Vi har god erfaring med å bli med naboene til denne fiskerestauranten beliggende i området ved stranda i Torremolinos. Det er imidlertid svært populært og travelt der, med flere uteplasser for den yngre garde og for øvrig mange restauranter. Det er flest spanjoler i dette området og ikke fullt så mange turister, og det liker jeg godt.
Bjørn og jeg tok taxi og kom frem til Restaurante Jose Cerdán først, så vi parkerte rumpene våre på en passende murkant langs strandpromenaden. Straks etter kom Rocio og Rafa brummende på motorsykkelen sin og parkerte på samme sted som i fjor. Så satte vi oss ved et bord omtrent på samme sted som i fjor, og spiste den samme maten som i fjor. Hvorfor endre på det som fungerer så bra og var så vellykket sist? 😀
I trivelig selskap med våre naboer i SpaniaDen første sardinen er plasseret på fatet mitt
Rafa fulgte nøye med da jeg forsynte meg og skulle spise den første sardinen. Han ville vel ikke ha noen gjentakelse av fjorårets fadese, der jeg prøvde å spise sardiner med gaffel og kniv. Da fikk jeg en dask på fingrene og opplæring i sardinspising. Jeg hadde lært, så denne gangen spiste jeg med fingrene!
Ferdig spist sardinRocio viser hvordan en ekte spanjol spiser sardinerJeg kan også!Mer sardiner, og to ulike blekksprutretter
Etter forretten med sardiner, ble det mer spennende sjømat. Flere sardiner (eller var det ansjos?), små og store blekkspruter, og til slutt rosada (fisk). Underst ser du bilde av noen av rettene i menyen. Kanskje noe som frister? Jeg er litt skeptisk til noe sjømat, så jeg fikk bestemme og velge ut de fleste rettene. Alt ble satt midt på bordet, slik at vi fikk smake på alt. Her måtte man være rask til å forsyne seg, for alle var sultne.
Noen toppet det hele med et stort, deilig kakestykke, mens jeg tok vin til dessert. Dessertmagen fylte jeg opp senere!
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake! Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂 Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
