Du må spise den med fingrene, sa Rafa. Det er ikke lov å bruke gaffel og kniv! Lydig som jeg er, tok jeg sardinen i fingrene og puttet hele fisken i munnen. Men det ble visst også feil. Rafa så nok at jeg hadde behov for litt opplæring i spising av spanskgrillede sardiner og knipset meg på fingrene. “Sånn”, sa han, da han tok en sardin i munnen med fingrene og filtrerte ut det som skulle spises med tenner, tunge og lepper. Hodet og ryggraden på den lille sardinen hang igjen mellom fingrene og fikk plass på fatet foran han. Så var det min tur. Etter flere forsøk (og flere sardiner) fikk magen min besøk av mye godt sardininnhold. Da jeg så teknikken til Rocio, skjønte jeg at jeg trenger mer trening på dette. Men nå vet jeg i alle fall at det smaker godt!

Denne superkoselige kvelden hadde ikke blitt til uten våre gode naboer Rocio og Rafa. Lun humor og godt humør er den viktigste ingrediensen når vi møtes. 

I tillegg til sardinene spiste vi mye annen god sjømat. Små blekksprut, store blekksprut, som sikkert har noen navn, fisken rosado og noen andre sardinlignende, små fisker. Våre gode naboer foreslo også ulike skjell og muslinger, men det tror jeg at jeg overlater til de mer avanserte sjømatspiserene. Imidlertid er kanskje nettopp denne restauranten det rette stedet for å prøve ut slike retter. José Cerdan er en gammel familierestaurant med godt omdømme. Den ligger i Torremolinos, ikke langt fra Malaga, om noen skulle bli fristet. 😀

Våre spanske naboer Rocio og Rafa kjørte motorsykkel, siden det er vanskelig å få parkert i området, selv etter “strandtid”. Bjørn og jeg tok taxi, også for å slippe parkeringsproblemer. Vi møttes på restauranten klokka ti, noe som for oss egentlig nesten er leggetid. Spanjolene synes det er helt bakvendt å spise middag klokka fire – fem, slik vi nordmenn gjør, for da er det fortsatt alt for varmt her. Bjørn og jeg begynner å bli vant til å spise middag sent nå, og litt etter midnatt avsluttet vi festmåltidet i spansk stil, tidsmessig.  

Vi har flere ganger gått forbi fiskerestauranter langs strender hvor de steiker sardiner i utendørs griller som ser ut som båter. Jeg hadde begynt å bli nysgjerrig på om dette kunne være godt. Det så i alle fall spennende ut, og siden dette er noe som er vanlig her på Costa del Sol, er jeg fornøyd med å endelig å ha blitt introdusert for tradisjonen.

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂