I forrige uke dro vi ut for å spise frokost en av dagene, og da rakk vi over ganske mye. Det ser kanskje ut som en dagsekskursjon, om man skal dømme ut fra bildene i dette innlegget, men sannheten er at det er mye å se og mye å gjøre hvor enn man snur seg. Målet var “Dame Chocolate”, hvor vi skulle for å spise churros til frokost. Dette er den beste churreria i området, og også den nærmeste for oss. Når vi skal noe sted, kjører vi som regel kystveien, og tar av hit og dit. Ofte kjører vi rundkjøringen du ser over. Alle rundkjøringer har figurer, statuer, kunst, blomster, trær, mm. som forteller om hvor de befinner seg.

Vi parkerte i nærheten av rundkjøringen du ser litt av til venstre på bildet over. Der ligger vår kafé “Dame Chocolate”, merket av med gult. Bjørn og jeg rakk å bli ganske sultne før vi fikk rotet oss bortover, og spiste oss gode og mette på deilige churros duppet i nutella til frokost. Mange parkerer i selve rundkjøringen der, siden de sitter ute og følger med. Jeg tar ikke sjansen på det. Har sett hvor effektivt kranbiler rygger seg inntil feilparkerte biler bakfra og kjapt tauer dem unna. Der er det ingen nøling, og på ti sekunder er bilen borte. Da må man av gårde til en kjellergarasje noen km unna, for å hente bilen og betale ei bot. Ja, jeg har tatt rede på hvor det er, sånn i tilfelle…  Har jo lært litt om hvordan man tar seg friheter, setter på nødblinkers og parkerer hvor det måtte passe seg i Spania. 🤗

Under churros-måltidet, fikk jeg øye på noen fine trær på den andre siden av rundkjøringen. Da ble det bestemt at vi skulle gå motsatt vei rundt rundkjøringen på returen, slik at jeg fikk avbildet disse trærne. Jeg er fasinert av palmer og fargerike blomster, så disse måtte foreviges. Det neste bildet viser toppen av et ganske spesielt tre, som befant seg i utkanten av noen tennisbaner. 

På vei hjem parkerte vi bortenfor “seilet”, altså rundkjøringen på det øverste bildet, for å stikke innom en badebutikk. Et kvartal var stengt av for byggearbeider. Trodde jeg. Det viste seg å være utgravinger av tidligere bebyggelse. Jeg skulle likt å visst litt mer om hva som skjer der, og hvor gammel den eldre bebyggelsen er. Visstnok var det lite bebyggelse i området hvor vi bor når vi er i Spania helt frem til våre dager. Så sent som på 60-tallet  var det stort sett geiter og bønder i Torremolinos, og Benalmádena er utbygd enda senere.

På den andre siden av gata lå badebutikken, hvor de solgte badeting og -tang. Noen av de gamle hånddukene våre er i ferd med å gå i oppløsning, så her måtte det investeres! Fire nye badehåndduker i flotte farger er nå i hus, og to av dem tok Bjørn og jeg i bruk på stranda i går. 🌞

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)