Været var så fint, og jeg ville så gjerne ut på søndagstur med samboeren min. Tre dager med hodepine hadde endelig forlatt meg, og formen føltes litt bedre. Av erfaring vet jeg at jeg vil bli veldig utmattet av en rusletur, og for å spare på kreftene, valgte jeg å ta med el-scooteren. Dvs. det var den som tok med meg. Det føles litt bedre å si det sånn, tøyse litt, siden jeg synes det er flaut å dra på handikaptur.

Jeg har gitt el-scooteren navn, Elvira. Det skrev jeg om HER. Elvira blir alltid glad for å få turer, og denne søndagen var hun spesielt hoppende glad. Hun har stått under ei trapp i hele vinter, og har ikke sett sola på flere måneder. 

Til tross for at jeg synes det er flaut å være så handikappet at jeg må bruke et hjelpemiddel, har jeg innsett at el-scooteren er bra for meg. Jeg kommer meg ut mer, kan dra på turer i nærmiljøet, og får frisk luft. Om jeg skal ned til sjøen, har jeg gjerne tatt bilen, selv om det bare er fem minutter å gå ned. Oppoverbakken på hjemturen kan medføre at jeg blir liggende flatt ut pga utmattelser og vondt i hofter og bekken i lang tid etterpå. 

Handikap kan være så mye. Det er ikke alltid man ser så handikappet ut heller. Du kan ikke se at jeg er utmattet, med mindre du kjenner meg godt og ser det på kroppsspråket mitt eller i øynene mine. Du kan heller ikke se det når jeg har smerter eller betennelser i hoftene, med mindre det er så ille at jeg må bruke krykker.

Synes du jeg ser handikappet ut på bildet under? Hva med neste bilde, der jeg har tunga hengende ut? Har bakgrunnen noe å si? Holdning, kjørepose, fokus generelt? Dette tror jeg kunne blitt en fin refleksjonsoppgave for en ungdomsskoleklasse…

Da vi kom hjem, sa jeg til Bjørn at det var veldig deilig å kjenne på at jeg ikke var totalt utmattet etter turen. Vi hadde vært ute i over en time. For en gangs skyld, trengte jeg ikke flate ut på sofaen umiddelbart. Jeg kunne sitte og nyte en kopp te. Etter et par timer kom likevel utmattelsen og ME-feberen, samt hodepine sigende. Det er prisen jeg må betale. Jeg er i ettertid overrasket over meg selv, for at jeg hadde trodd at jeg skulle slippe ustraffet fra aktiviteten. Tja, men jeg glemmer lett…

Like før leggetid, etter noen timer på sofaen, kjørte jeg ned til sjøen igjen, med bil denne gangen. Det var nemlig kommet nordlysvarsel, og jeg ville ned og se. Kanskje få et fint nordlysbilde. Bjørn syntes ikke det var lurt med denne turen, siden han så at fomen ikke var helt god. Men jeg ville absolutt, og fikk selvsagt viljen min. Vi så glimt at nordlyset et par ganger, men bare kort, nokså svakt pga skyer, og rakk ikke å få tatt bildebevis. Vel hjemme igjen ble jeg liggende lenge, før jeg klarte å samle nok krefter til å pusse tenner og gå og legge meg.  

Det kommer flere bilder fra turen i neste blogginnlegg. Og der blir fokus ikke på handikap, men det vi så og opplevde. 🙂 

Takk for at du svingte innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂 

Denne gangen holdt Bjørn på å glemme å åpne en kokkepils. Det kunne gått riktig ille. Lasagnen kunne blitt totalt mislykket. Heldigvis husket han såvidt å åpne kokkepilsen før han rakk å svinge kniven!

Denne oppskriften på lasagne er tilpasset min skjøre mage, som hverken tåler melk, mel/pasta, hvitløk eller løk, i tillegg til en del andre ingredienser som naturlig hører til i lasagne. Men jeg kan love deg at denne oppskrifta er supergod! Du trenger slett ikke ha matintoleranser for å la dette bli en favoritt!

Annonsørinnhold

Lekreste kjolene til festsesongen: Finn din favoritt

Ingredienser til 3-4 porsjoner:
Kokosfett
I stor squash
2 paprika (rød og gul), kappes i biter
1 gulrot, skrelles og kappes i små biter
1 stav stangselleri, finhakkes
1/2 chili, finhakkes
2 cm frisk ingeær, finhakkes
400 gram kjøttdeig
1-2 ss tomatpuré
1 ts sukkererstatning
1 1/2 hermetikkbokser finhakkede tomater
1 klunk rødvin
1/2 – 1 lime
Krydder: Salt, pepper, oregano, basilikum (helst friske urter).
2-300 g ost

Fremgangsmåte:

1. Start med å skive opp squashen i lange “plater” med en ostehøvel. Legg dem på et fat og ha på godt med salt. Saltet trekker ut fukt. Hakk opp resten av squashen i biter.
2. Del opp, og hakk opp paprika, gulrot, stangselleri, chili og ingefær
   
3. Lag sausen: Ha kokosfett i varm gryte. Start med å frese ingefær, chili, gulrot og stangselleri i noen minutter. Tilsett deretter kjøttdeig, og brun denne med de finhakkede grønnsakene. Tilsett tomatpuréen, rør inn denne. Tilsett hermetiske tomater og gjerne en skvett rødvin. Rør rundt, og gi sausen et oppkok. Smak til med litt sukkererstatning, lime og krydder. Tilsett finhakket paprika og squash. La sausen småputre i ca 15 minutter. Ta deg en dans.
4. Smør ildfast form (24 x 30 cm) med kokosfett
5. Tørk squashskivene godt med tørkepapir
6. Fyll den ildfaste formen lagvis med kjøttsaus, ost og squashplater. Avslutt med et deilig lag med ost på toppen.
   
7. Stekes på 200 grader i ca 30 minutter.
8. La lasagnen hvile i noen minutter før du serverer.
9. Server gjerne med en grønnsalat, focacciabrød og en god italiensk rødvin til!

I det følgende kommer en del bilder. Jeg ble litt ivrig og da jeg skulle dokumentere kokkeprosessen, men det er kanskje greit for de som ønsker å lage retten og vil se fremgangsmåten i bilder. 🙂 

Focacciabrød er godt som tilbehør. Bjørn lager selvsagt verdens beste. Han droppet imidlertid å lage det denne gangen, siden han ikke orket å lage bare til seg selv. Jeg tåler det dessverre ikke. Når vi har gjester, er det absolutt et “must”. Jeg skal ta bilder og poste sammen med oppskrift på focaccia neste gang han lager.

Kokkens beste tips: Ikke klø deg i øyne osv etter å ha kuttet opp chili!

Lykke til og bon apetitt! 🙂

Kommentarfeltet er åpent i 30 dager for de som har spørsmål eller kommentarer. 🙂

Om du ikke fikk med deg Bjørns forrige oppskrift, finner du den her: Bjørns kylling i curry. 

Jeg klatrer litt i bloggen hver dag, noen ganger opp og noen ganger ned. Ikke den type klatring som vi foretar oss her i Trøndelag, nei, for det betyr å bruke for mye eller sløse bort penger. Det kan jeg også finne på å gjøre, men denne typen klatring som jeg skriver om her, handler om å få høyere eller lavere plasseringer på topplisten til blogg.no. I går havnet jeg på 27. plass, dagen før lå jeg på 30. plass, og i dag ligger jeg på 29. plass med 358 treff.

Hver gang noen er innom og leser bloggen, teller dette med som et “treff”, og jo flere som leser, desto høyere opp kan jeg komme på blogglisten. Alle som blogger, kjenner til hvordan dette fungerer. Noen jobber hardt for å holde koken oppe i “teten”. Jeg har lært meg noen “triks”, men det handler mest om å skrive innlegg som det er god kvalitet på og som er interessante for flest mulig, legge inn gode bilder, og ellers å markedsføre seg selv. Jeg er fornøyd med å være på topp 100 i det hele tatt. Har ikke så store ambisjoner egentlig, men synes det er artig og er storfornøyd om jeg er innom topp 40 av og til. 

Min plassering på topplisten i morgen avhenger da av hvor mange som stikker innom bloggen min i dag. Kanskje stikker du innom bloggen i kveld også? Da skal du få ei super oppskrift på kokken Bjørns lasagne. Den bør du ikke gå glipp av! 😀

Annonsørinnhold

Lekreste kjolene til festsesongen: Finn din favoritt

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂  

Uttrykket “like barn leker best” stemmer ofte. Ikke alltid, men det er noe med det… Om man har noen likheter kan dette være med på at man “finner hverandre” eller tiltrekkes hverandre, både i parforhold og som venner. Bl.a. kan man lettere kommunisere, ha empati for hverandre, og trives bedre sammen. Felles humor kan også være en fordel slik at man kan ha det hyggelig og morsomt sammen. Gjensidig respekt og noenlunde like grunnleggende verdier kan også være en fordel.

Lik personlighet og like interesser kan være et godt grunnlag for vennskap. Vi knytter lettere sosiale bånd til fremmede individer dersom vi har noe felles med dem. Noen forskere mener til og med at de har funnet likheter i genene hos mennesker som “finner hverandre”.

Da jeg var i Drammen tidligere denne uka, møtte jeg mange trivelige folk, som jeg fant tonen med. Blant annet Line! Tilfeldigheter førte til at vi møttes for å drikke te. Line leste et av mine tidligere blogginnlegg på ei ME-gruppe, hvor jeg hadde lagt ut bilder fra nabolaget hennes. Den gangen var jeg også i Drammen for å besøke dattera mi som bor der. Line skrev at jeg måtte stikke innom på kaffe om jeg var i området igjen.

Slike invitasjoner synes jeg er forfriskende og spennende. Jeg tenkte “kanskje er hun litt som meg”, og det måtte jeg selvsagt finne ut av! Dermed tok jeg kontakt da jeg skulle til Drammen, og jeg ble invitert hjem til henne. Praten gikk lett, og jeg fikk rett i at vi hadde mye til felles. At vi begge har ME, førte til at vi lettere kunne skjønne hvordan den andre har det i hverdagen, opplever ting, og må prioritere og legge til rette for mye i livet. Det snakket vi en del om. Men også om mye annet. Vi er begge lærere, har trent karate, digger hip hop-dans, er med i isbadingsgrupper, liker å bli kjent med nye mennesker, m.m. Om du tar en titt på bildene, ser du at vi begge tilfeldigvis hadde klær på som gikk i oransje og svart. Det var ikke avtalt, hihi. 🙂 

Noe annet spennende som skjedde under besøket hos henne, var at jeg ble merkbart bedre i den vonde hofta mi. Siden Line bor bare tre gater unna studentboligen til dattera mi, hvor jeg campet, tok jeg beina fatt. Jeg haltet på vei dit, var redd betennelsen i bekkenet skulle forverres. Men det motsatte skjedde! Da jeg skulle gå tilbake, var hofta (nesten) helt fin! Enten hadde Line en helbredende god sofa, eller så hadde hun puttet noe lurt oppi teen min da jeg var oppe på do. Muligens kan den gode samtalen og den eteriske oljen i duftsprederen ha gjort meg godt også. 😀

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂 

På den siden av Trondheim hvor vi bor nå, er det faktisk vår én måned tidligere i forhold til der vi bodde før, altså på sørsida av Trondheim. Her på Ranheim er det meste av snøen borte, mens det på Heimdal fortsatt er høye brøytekanter. Nå merker vi virkelig forskjell på våren her og der, selv om det bare er litt over ei mil mellom de to bydelene. Det var akkurat dette som gjorde at jeg så gjerne ville til denne siden av byen, og vi flyttet til Ranheim for vel et år siden. 

Det ble en liten snuteluftinig i går ettermiddag etter at Bjørn kom hjem fra jobb. Jeg på elscooteren, Bjørn travet ved siden av, ned til sjøen for å kjenne på vårlufta og se etter vårtegn. Vi ble ikke skuffet. Bildene taler for seg. 🙂

Annonsørinnhold

Lekreste kjolene til festsesongen: Finn din favoritt

Takk for at du stakk  innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂 

Det lønner seg å fremsnakke hverandre, også i bloggverden. I går skrev jeg om et møte med en herlig type som kaller seg selv Bunny. Han er en personlighet som verden ville blitt fattig uten, og som fortjener alt godt. Senere på dagen oppdaget jeg at han hadde skrevet et blogginnlegg om meg også.

Her er blogginnlegget som medblogger Bunny skrev om meg: Et koselig blogginnlegg om et koselig møte. Les og bli overrasket, forfjetret og overveldet! Jeg ble svært rørt, fortumlet og glad. Makan til fremsnakking! 

Men topplisten hos blogg.no viser at det lønner seg å fremsnakke andre. Jeg fikk mange flere treff enn jeg normalt har, og Bunnys fremsnakking og linking til bloggen min bragte meg opp på en fin-fin 30. plass. Det må ha vært lønnsomt for Bunny å fremsnakke meg også, og etter gårsdagens fire innlegg (han er en råtass til å skrive!) finner vi han på en 3. plass på topplisten i dag! Grattis, Bunny! 

Siden jeg er invitert på en klem og en kopp te på balkongen hos Bunny når jeg kommer tilbake til Drammen neste gang, kan jeg nok ikke vente for lenge før jeg snur nesa sørover igjen. I dag tidlig fikk jeg dessuten en melding fra ei dame som jeg tenker på som bonussøskenbarn. På en titt innom bloggen oppdaget hun at jeg hadde vært i Drammen, og skrev at jeg måtte ta kontakt neste gang jeg var der. Det skal bli koselig å møte henne igjen! Tror ikke vi har møttes på… 25 år, kanskje?

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂 

Jeg er vel hjemme igjen etter fine dager i Drammen. Jeg trives i Drammen, ikke minst fordi det er så mange hyggelige folk der. Den siste tiden har jeg hatt en del bloggkontakt med toppbloggeren Bunny Trash, som er Drammens svar på Sofie Elise, bare en god porsjon mer jordnær, slik jeg ser det. Dere som leser bloggen hans, leste kanskje at han skulle på Barkaden på en date for et par dager siden. Den heldige utvalgte var…. Trommelom!!! Meg! 😀

Jeg gledet meg til å møte Bunny, som er en fargerik nordlending. Han skriver rett fra levra og ser på seg selv som rå og smågal. Jeg opplevde han akkurat slik jeg har blitt kjent med han gjennom bloggen, men en hel del mer ydmyk, mild og tilbakelent enn jeg hadde forestilt meg. Kanskje er det i virkeligheten jeg som er mest smågal, som inviterte med en fremmed mann på bar, hehe.

Barkaden viste seg å være et spennende sted. Dattera mi jobber der ved siden av studier, og jeg ville gjerne besøke henne på jobb mens jeg var i Drammen. Siden jeg også trengte noen å jabbe med mens jeg satt der, spurte jeg Bunny om han ville tilfredsstille dette behovet. I løpet av de tre timene vi satt sammen, tror jeg kanskje vi hadde sånn omtrent tre sekunders stillhet. Praten gikk lett, tida gikk fort, og plutselig var vi godt kjent.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

I dag ser jeg at Bunny ligger på 8. plass på blogglista. Plasseringer på blogglista får man ut fra antall treff (lesere) på bloggen siste døgn. De to siste innleggene hans handler om den store brannen på Fjell, hvor han bor. Det er litt rart å tenke på at jeg kjørte han opp dit kvelden før brannen, etter møtet på Barkaden. Og trist å tenke på stemningen der oppe nå. Heldigvis gikk ikke liv tapt.

Da Bunny skulle sette seg inn i bilen, mumlet han noe om at det var som å sette seg inn i et romskip. Hihi 😀 Forhåpentlivis var det ikke like trangt i baksetet som det var i helikopteret jeg krøp inn i dagen før. Det skrev jeg forresten om HER.

Barkaden er et ganske nytt utested i Drammen. Det er et yrende folkeliv der i helgene, men rolig på hverdagene. Dattera mi ønsker seg flere gjester på hverdagene. Hun er sannsynligvis Drammens beste drinkmikser, så om du er på utkikk etter en god drink, kan jeg anbefale en tur innom der! 🙂

Tusen takk for lassevis med trivsel og en trivelig date, Bunny! Takk til deg som stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂 

Nå pakkes studentlivet bort. Den oppblåsbare senga jeg har sovet på her i Drammen er demontert, og snart skal jeg pakke ut bagger til bilen og kjøre hjem til Trondheim. Foran meg ligger en lang kjøretur, og en lang dag. Men jeg har hatt det helt supert her i Drammen, og minnene tar jeg med meg hjem. 🙂

Jeg har hatt det travelt med å være sosial og kose meg, så bloggen har fått noen pauser. Formen har vært overraskende bra, og jeg har “gjennomført” alle planer. Er så glad og lykkelig for det. Nå gjenstår det å se om jeg kommer meg helskinnet hjem igjen. Hodet murrer, men paracet ligger på lur i veska, om jeg må ha.

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 

Annonsørinnhold

Black November: Kupp julegavene til elleville priser!

Selv om jeg bor på studentbolig i Drammen for tida, er jeg ikke her for å studere. Den saken er det min yngste datter som tar seg av. Og siden hun tar seg av studeringen, har jeg tid til å være litt sosial med andre trivelige folk her i Drammen også. Det var kjempehyggelig å treffe igjen min gamle studievenninne Bente i går, og vi tilbragte et par fine timer sammen. Det ble også en liten helikoptertur, som du ser av bildene under. 😀 

Vi startet på Internasjonalt Matsenter. Jeg var på utkikk etter kinesisk te, Bente så etter noe hun ikke hadde smakt før. 

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Siden vi likevel var i det internasjonale hjørnet, fant vi ut av vi skulle ta kaffepausen på en tai-restaurant. Kaffemaskina deres var ute av drift, så Bente måtte også nøye seg med te. Men jabbinga gikk som planlagt, og vi var bl.a. innom døtrenes studier og vei i livet i tillegg til minner fra egen studietid.

Vi kan være ganske impulsive, og selvsagt ble det helikoptertur på oss begge! Mitt helikopter var ekstra trangt. Måtte leke gummimenneske for å komme meg inn og ikke minst for å smyge meg ut igjen. Bente oppdaget at det var maksgrense på 50 kilo for å benytte seg av helikopterene, men vi er jo bare såvindt over 50, både med tanke på kilo og alder.

Etter møtet med Bente, hadde jeg “date” med studentdattera på “Pigen” restaurant. Det innebærer selvsagt at jeg må ta med den andre studentdattera på restaurant senere.  Burger er super studentmat, men også fin mammamat, og denne kongeburgeren fikk jeg spesialtilpasset min skrøpelige mage. Thea hadde en tilsvarende, men med mer “stæsj”. 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂 

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen. – Det fins utrolig mange koselige og hyggelige bloggere, og noen av dem blir man ekstra godt kjent med også. Innimellom postes det utfordringer fra medbloggere som jeg synes er spennende eller morsomme, og denne fra Utifriluft om yndlingsvinterbildet kastet jeg meg med på. Her er innlegget om Yndlingsvinterbildet mitt.

Det jeg ikke visste, var at det ville komme en overraskelse i posten i etterkant, en tykk konvolutt. Denne konvolutten kom til min gamle adresse, til huset der jeg bodde før. De nye eierene sendte melding, og la forsendelsen ut i postkassen sin, siden jeg skulle hente den tidlig i går, før avreise til Oslo og Drammen. Som du ser, var det et hyggelig kort og turmat i konvolutten, og det passer jo bra siden jeg skulle på tur. Både suppa kjekssjokoladen er perfekt for studentlivet, som jeg lever nå. Det er lite studier, da, men tur er det!

Tusen takk for hyggelig overraskelsen, Utifriluft! 

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Takk til deg som stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂