Neida, jeg skal ikke begynne på skolen igjen. 22 år med skolegang og studier, og i tillegg like mange år som lærer, får være nok. Men det å ha en sekk er liksom litt meg, skolesekk også. Da jeg så denne gule sekken på en bokhandel, ble jeg en smule forelsket. Jeg oppdaget den på stativet og kikket litt på den allerede i forrige uke. Men gikk fra den, siden det ikke stod sekk på lista mi. Imidlertid klarte jeg ikke å glemme den kule, gule sekken. Derfor havnet den på neste shoppingliste, og det ble ny bytur.

Da jeg kom tilbake til butikken i går, hadde sekken forflyttet seg, og hang nå øverst og ytterst på stativet. Den ropte “kom og hent meg ned, kjøp meg!” Og det var nettopp det jeg gjorde. Det var jo derfor jeg hadde kjørt til byen, og fem minutter etterpå var jeg på vei hjem igjen, med den gule sekken ved min side, altså i passasjersetet. Sekken var stolt over å ha fått seg en fornøyd eier, jeg var stolt over å være eier av en kul, gul sekk.

Men hva skal du bruke sekken til, lurte samboeren min på. Det hadde jeg ikke tenkt på, men nå har jeg tenkt. Den kan stå til pynt i gangen eller på soverommet, den kan bli med på turer til Spania, Italia, Drammen og Vikna, handleturer, byturer, kjøreturer, badeturer, evt. også bare hvile seg i en stol på stua. Jeg kommer sikkert på flere bruksområder etter hvert. Ellers er jeg ganske fornøyd med at jeg valgte å kjøpe en fargerik sekk, for som regel går jeg alltid for svart eller grå når jeg skal kjøpe bruksting.

Dersom hodepina forsvinner og formen er grei, skal sekken få bli med på tai chi-trening i kveld. Det blir ingen stor innvielsesseremoni, men jeg kommer sikkert til å føle meg veldig kul. Det er belønning nok. 🙂

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂