Som jeg skrev i bloggen i går, fins det noen mindre grusomme bilder fra turen med Elvis også. At det ble en grusom tur for både Elvis og meg, er det ingen tvil om. Men det ble noen fine vårøyeblikk i tillegg, og de er naturligvis også dokumentert.

Her er innlegget fra i går: Grusom tur for Elvis

Så til de litt mindre grusomme bildene og øyeblikkene. Grunnet manglende fysisk utfoldelse, sosialt samvær, og den mentale påkjenningen med å ha vært isolert ute i boden i vinter, ble det ekstra mye sprelling og svinging på Elvis. Det minte meg litt om kyr som har stått inne i et fjøs hele vinteren og endelig slippes ut på sommerbeite. Da blir det mange gledesbyks og kugalskap. Jeg ble revet med, og ivrig lot jeg Elvis bukte seg avgårde, vrikke på seg og stanse der det passet han.

Etter møtet med togene på Ranheim Stasjon, dro Elvis og jeg litt videre på oppdagelsesferd i nærmiljøet. Jeg rakk knapt å sette fart på han før det var noe nytt å se på og posere ved siden av. Da vi kom til ei gammel, mosebelagt bru, la han seg demonstrativt ned i bakken. Gjørmete sti var visst enda verre en grusete vei. Jeg fikk tatt mine bilder av brua, og deretter suste vi hjemover i god batterifart.

Etter så mange mindre grusomme bilder, synes jeg det er på tide at du får servert et ganske grusomt bilde også. Mamma ville sagt at dette var grruuusomt og nektet meg å publisere det. Men heldigvis er jeg gammel nok til å bestemme selv, så da får bildet innpass i dette blogginnlegget! 😀

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!