Det ble en grusom tur for Elvis. Han hadde ikke forventet at det var så mye grus på veien. Det var nemlig ganske grusløse fortau og stier da han gikk i hi for sesongen. I følgende innlegg ser du veiforholdene slik de var før vinteren gjorde sitt inntog: Siste tur for Elvis 

Annonsørinnhold

Spar opptil 69%: Salg på Johaug, Under Armour, Twentyfour +++

Elvis ble ganske irritert på de grusomme veiene, spesielt siden det gjorde at jeg bremset en del mer enn vanlig. Det liker ikke Elvis. Han liker full fart og vind mellom hjulene. Det ble litt trasig for meg også, spesielt når Elvis ville kjøre på maxfart. Da måtte jeg holde munnen åpen, for å unngå at tennene klapret og kjakene ristet. Det blir liksom litt hompetitten med så mye grus på veien. Heldigvis er det hverken fluesesong eller humlesesong enda, for da kunne jeg fått meg en overraskelse innabords.

Hovedattraksjonen på denne turen var Ranheim stasjon. Det var temmelig mye grus der nede også. Mens vi var der, kjørte et par tog forbi. Vanligvis ser jeg disse togene fra stuevinduet mitt, og det var faktisk litt kult å se dem på nært hold og kjenne lufttrykket. Elvis ble nesten blåst overende og var helt i ekstase etter opplevelsen, så glad var han for å være så nært innpå togene. Forhåpentligvis blir han ikke så inspirert at han tar etter togene mht. fart! Det er i alle fall bra for meg at Elvis er utstyrt med bremser.

Etter en time ute på tur, travet vi lykkelig mot døra hjemme. Rakk det akkurat før det begynte å regne. Nå blir det visstnok regn i noen dager fremover, så det var bra det ble en tur på oss mens været var bra. Men hvor var husnøkkelen? Oi, den stod i døra, ja, men i den døra som tilhører leiligheten vår. Ikke i selve ytterdøra, som er felles for naboene her. Jeg ble forventningsfull da jeg så en vaktmester utenfor, men han var visstnok bare vaktmester for porten. Stod ved siden av den og kikket på. Minte meg litt om filmer fra gamledager, der ungene satt på porten og åpnet for “ferdefolk” som skulle forbi.

Denne vaktmesteren var selvsagt ganske unyttig for meg, så jeg begynte å ringe på hos naboene. Den tredje var hjemme, åpnet og slapp meg inn i gangen. Heldigvis hadde jeg glemt nøkkelknippet i døra og ikke mistet det på veien. Men Jeg måtte skjenne litt på Elvis, som absolutt ville ha et bilde av seg selv foran døra med den nye skruen i navlehøyde i det vi skulle dra. Jeg ble distrahert, og glemte derfor å låse døra og ta med nøklene.

Som du ser av bildene, var det en del grus rundt omkring, men det var uansett en fin tur. Jeg har noen mindre grusomme bilder fra turen vår også. Det kan hende at de dukker opp i bloggen i morgen. Nå er det hviletid, og dessuten kan det være greit å spare noe til i morgen også!

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!