Har du noen gang hatt mareritt om at alt går galt når du skal ut og reise? I tidenes løp har jeg hatt en del mareritt der jeg drømmer at jeg skal på tur og det oppstår masse kaos og stress, slik at jeg ikke rekker flyet. Men turen som jeg skal fortelle om nå, skjedde faktisk på ekte. Aldri har jeg opplevd en mer trøblete reise. Vil du være med på turen, så får du henge på i det jeg skriver av meg noe av frustrasjonen.

Da jeg bestilte datoer for vaksinedoser i slutten av april, var det fordi jeg ønsket å reise til Spania, og jeg tok sjansen på å bestille flybilletter til Spania straks vaksinedatoene var klare. En del praktiske ventet på meg der, og bl.a. hadde det kommet møll i leiligheten min. Det har jeg forresten skrevet om HER, i tilfelle du ikke fikk med deg forrige blogginnlegg.

Jeg gikk rundt og gledet meg til turen i flere uker, mest av alt for å få energipåfyll. Jeg er som regel i bedre form når jeg er i Spania. Det skulle bli en lite energikrevende og stressende reise. Samboeren skulle kjøre meg den 20 minutter lange kjøreturen til flyplassen i Trondheim, og jeg hadde booket direktefly fra Trondheim til Malaga. Derfra er det kun et kvarter i drosje til leiligheten. Jeg hadde dessuten avtale med naboen i Spania om at hun skulle vaske både leiligheten og terrassen, samt handle inn mat for meg til jeg kom. Alt lå til rette for at jeg kunne starte med lading og påfyll tvert jeg ankom.

Men det er ikke alltid ting går som planlagt. Og både før jeg kom meg på flyet og underveis angret jeg mange ganger på turen. Jeg angret på min besluttsomhet og ståpåvilje for å gjennomføre det jeg hadde tenkt og bestemt meg for. Fordi jeg kjente at jeg ble utmattet og var redd for å en skikkelig ME-nedtur i etterkant, altså at jeg blir sykere.

Noen dager før avreise begynte jeg å fylle ut et skjema som de spanske helsemyndighetene vil ha fra utenlandske tilreisende. Siden jeg manglet noe informasjon, og man uansett må vente med å gjøre ferdig skjemaet til 48 timer før avreise, la jeg skjemaet på vent. Man får en QR-kode når skjemaet er ferdig utfylt, og denne skal registreres når man lander i Spania.

I mellomtiden hadde jeg oppdaget at selv om jeg var fullvaksinert, var ikke dette tilstrekkelig for å få innreise, siden man må ha fått dose 2 minst 14 dager før. En negativ Covid-19-test, en såkalt PCR-test, kunne også gi innreisetillatelse, så jeg bestilte en slik test. Kravet var at testen ikke måtte være eldre enn 72 timer ved innreise. Jeg fikk svar samme kveld, og var good to go. Siden dette var to dager før avreise hentet jeg frem skjemaet til de spanske helsemyndighetene og ville gjøre det ferdig. Imidlertid fikk jeg bare feilmeldinger og bestemte meg for å sove på det. Kanskje ordnet deg seg neste dag.

Dagen etter var dagen før den store reisedagen, og jeg satte meg på ny ned for å fylle ut dette skjemaet. Jeg prøvde også å fylle inn nye skjema, men fremdeles ville de ikke validere informasjonen jeg så møysommelig tastet inn. Jeg bestemte meg for å gå inn på flyselskapets hjemmeside. Kanskje fant jeg nøkkelen til problemet der. Det gjorde jeg sannelig! Men ikke på den måten jeg hadde håpet. Flyet mitt var kansellert! Magen slo krøll på seg og jeg måtte løpe på do for å få ut litt nervøsitet. Magen reagerer tvert når det skjer noe dramatisk eller voldsomt, og er en god indikasjon på hvordan det står til oppi hodet. Jeg er sikker på at hjernen og magen har et slags samarbeid.

Jeg ringte Norwegian og fikk snakke med ei hyggelig dame, etter å ha sittet i telefonkø i en halv time. Etter en lengre samtale var jeg noen forklaringer rikere på hva som hadde skjedd. E-posten om kansellering av billetten min var havnet i “spam”. Flere enn meg som aldri sjekker søppelpost? Og e-posten hadde blitt sendt for en måned siden…

Jeg fikk skissert noen alternativer for ombooking. Den neste turen fra Trondheim var om to og ei halv uke, med mellomlanding. Eventuelt kunne jeg få reise fra Oslo til Malaga i stedet, og der hadde de noen flere alternativer de neste par ukene. Felles for dem var at avreise fra Oslo var så tidlig på dagen at det ikke gikk fly fra Trondheim til Oslo tidlig nok eller nattog som korresponderer. Skulle jeg da heller vente to og ei halv uke, og ta sjansen på at dette flyet også kunne bli kansellert? Nei, jeg ville bare at alt skulle ordne seg, og slik at Spania ikke måtte vente så lenge på meg!

Da min kjære samboer Bjørn kom hjem fra jobb, hadde han straks en løsning på det hele. “Jeg kan kjøre deg til Oslo”, sa han. Først nektet jeg, siden det var alt for snilt, og det ville bli veldig slitsomt for han å kjøre tur – retur Gardermoen, dvs 46 mil x 2. Etter at han hadde foreslått det fem ganger, måtte jeg innrømme at dette var redningen min.

Avreise en dag senere betydde at jeg måtte ta ny Covid-19-test, siden den forrige ville bli for gammel til å bli godkjent. Dessuten var reglene endret for “foreldelse” av negativ test fra 72 til 48 timer. Jeg bestilte ny test til neste morgen og regnet med at jeg ville få svar tidsnok til å kunne gjennomføre turen fra Oslo til Malaga. Deretter ble det to nye, lange telefonsamtaler med flyselskapet for å få ombookingen på plass. Så snart billett var klarert, kunne jeg begynne å glede meg til tur igjen.

Dette ville bli en mye mer strabisiøs tur, og med bivirkninger som lignet veldig på en influensa etter dose 2 av vaksinen, kjentes det ikke ut som jeg ville kunne klare å gjennomføre turen. – Dvs. en kjøretur på ca 6 timer, god margin på flyplassen til å få på plass det siste som spanske mundigheter krever, og deretter fly Oslo – København, tilbringe to timer på Kastrup, og til slutt fly København – Malaga.

Kvelden før avreise fikk jeg fortsatt ikke til å gjøre ferdig de viktige skjemaene som spanske helsemyndigheter krever utfylt før ankomst. Jeg prøvde både via PC og app på mobilen, gjentatte ganger. Gjett hvem som fremdeles ikke hadde fått det til da Bjørn satte meg av på Gardermoen neste morgen, etter en lang natt i bilen? Who me? Yes! I det jeg gikk inn i terminalbygget kom svar på Covid-19-testen tikkende inn på mobilen. Puh! Det var i grevens tid! Uten den kunne jeg ikke sjekke inn, kunne dama i innsjekkingsskranken fortelle. Jeg hadde trodd at det var tilstrekkelig å vise den i Malaga. Kan forøvrig sterkt anbefale en utskrift av negativ test, noe jeg ikke hadde siden jeg ikke fikk svaret før vi dro hjemmefra. Men det er mye som skal klaffe når testen må være maksimalt 48 timer gammel og det tar 1-2 dager å få svar på testen.

Uten ferdigutfylte skjema og QR-kode kunne jeg heller ikke få sjekke inn. Dama i skranken sa at jeg bare måtte gjøre flere forsøk på å få fylt ut skjemaet, og ikke gi meg før jeg var ferdig. Jeg fikk vite setenummeret mitt og sitte meg på en stol bortenfor henne, i håp om å komme i mål med skjemaet, mens hun sjekket inn andre passasjerer. Så oppdaget hun at jeg hadde tatt med den skriftlige versjonen av skjemaet og sa jeg kunne fylle ut det i stedet. Nå var jeg litt glad for at jeg hadde orden i sysakene. Da jeg var ferdig, kom hun og sa at de ikke godkjente det lenger likevel. Fy …!

Jeg hadde trodd at når jeg fikk sjekket inn og fikk seteplassering, ville alt ordne seg. Men den gang ei. Plutselig forsvant bare dama fra skranken. Jeg trodde hun ville komme tilbake, men i stedet dukket det opp en mindre serviceminded mann i denne skranken, som slettes ikke var interessert i å hjelpe meg. “Gå og spør noen andre”, sa han og pekte på et par ansatte i nærheten. De hadde aldri hørt om skjemaet og hadde ikke noe med dette å gjøre. Jeg var i villrede… Hva skulle jeg gjøre?

Jeg bestemte meg for å legge kursen mot security. Jeg hadde nemlig fått boading-kort for flyreisene fra dama i skranken da jeg satt med skjemautfyllingen. Hun hadde nok tenkt å følge opp saken (meg), men når katten er borte, danser musene på bordet. Jeg håpet bare at ingen oppdaget meg eller etterlyste meg mens jeg lurte meg bort til security, for å nekte meg å reise. Jeg var temmelig stresset og shaky, og fikk selvsagt litt plunder i security også. Men jeg kan ha pokerfjes når jeg må, og de hindret meg ikke i strene videre.

Nå skal du høre noe utrolig! Mens jeg satt ved utgangen til flyet, gjorde jeg nye forsøk med å få fullført det hersens skjemaet. Plutselig fungerte det å ferdigstille et av dem jeg hadde knotet med tidligere. Hurra! Og jeg fikk dermed min dyrebare QR-kode. Helt utrolig!

Nå husker jeg ikke lenger noe av boardingen på Gardermoen. Hjernen må ha slått seg av. Jeg husker imidlertid at en av flyvertene ombord mot slutten av flyturen sa at alle måtte ta en Covid-19 test ved ankomst på Kastrup, og grudde meg til dette, og at det ville ta tid, dyrebar tid. Men så viste det seg at jeg slapp å ta denne, siden jeg skulle til “transit” og videre til et annet land, ikke ut på gata i Danmark. Jeg unnet meg en kopp svart te på Kastrup, slappet til og med litt av i noen sekunder, før jeg begynte å grue meg til ankomst i Malaga. Da jeg skulle betale for teen, må jeg ha mistet passet mitt, for etter en stund kom det en type bort til meg og spurte om jeg var Kari, og sa at han hadde funnet det ved disken… Puh! Med prioritert ombordstigning kom jeg meg greit ombord i det andre flyet. Og der hadde jeg over tre timer på å grue for hva som ventet av utfordringer på min destinasjon for turen.

Mot slutten av flyturen kom jeg på at jeg skulle ta to febernedsettende piller, siden jeg ofte får det jeg kaller ME-feber. Jeg får denne feberen pga. bl. a. utmattelse og hodepine. Ved ankomst på Malaga flyplass er det visstnok helsekontroll hvor de tester om man har feber mm. Jeg ville ikke risikere å bli sendt i retur etter alt jeg hadde vært gjennom.

Vel fremme på Malaga flyplass gikk jeg den vanlige veien mot utgangen, og var forundret over at jeg ikke så noen som ville sjekke feber eller QR-kode, men helt ved utgangen stod det noen som viste alle vei gjennom et område for sjekking. Noen passasjerer stoppet på utsiden for å fiske frem det de måtte ha av papirer. Jeg gikk rett gjennom. Jepp, rett gjennom! En mann skannet QR-koden min, en sykepleier kikket på meg, og lot meg passere. Det var det! Lettelsen stod sikkert skrevet i panna mi da jeg tok bildebevis med sjekkområdet i bakgrunnen. To minutter etterpå satt jeg i en drosje, og 15 minutter senere låste jeg meg inn i leiligheten! 🙂 🙂 🙂

Due to the fact that this blog post is very long I will not translate it into English. However, you are welcome to translate yourself via google translate!