Det begynner å nærme seg to døgn siden jeg kom til mitt lille paradis her på Costa del Sol. Fuglene på taket har holdt meg med selskap innimellom. Den lille svarte som har pleid å være fast gjest, har også vært innom for å vise seg frem. Den er så fin med det hvite halepartiet, visstnok en albinoeffekt, men sitter sjelden lenge nok til at jeg får tatt bilde av den.
Jeg har tatt livet veldig med ro siden jeg kom. Hatt behov for å lade og gjøre minst mulig. Min yngste datter og ei venninne kom samme kveld som meg. Jeg regnet med at de også trengte å roe ned litt, etter et par hektiske dager i London før de kom hit. Det var skivebom. Unge damer på tur har da vel ikke tid til å kaste bort tiden på hvile!
I går startet de dagen med å lage seg baguetter som de tok med på stranda. Deretter ble det et par cocktails før de dro på akvarium. De store skilpaddene og haiene var visst mest fasinerende. Så kom de hjem hit for å ordne seg til kvelden. Dusjing, vasking av klær, sminking og litt drikke stod på programmet. De ville spise ute, og deretter gå på bar. Ville gjerne ha med meg ut for å spise også, men jeg fant det lurest å holde hviledagen hellig, lade mest mulig, slik at jeg har overskudd til å bli med dem på sightseeing etter hvert.
Jeg koser meg veldig med å ha jentene her, men har ingen planer om å gjøre noe forsøk på å henge med på deres tempo. Er bare kjempeglad på deres vegne for at de kan, for at de har det artig og får oppleve mye. Det minner meg om tida da jeg selv var ung og aktiv på mange arenaer. Gjorde alt, klarte alt, det var ingen bremser i kroppsmaskineriet som stoppet meg. Jeg var full av futt til jeg passerte 42, og brått ble sengeliggende. Heldigvis har jeg blitt bedre av ME enn jeg var de første månedeene, noe som gir meg muligheten til å delta på litt her og litt der.
Jentene var ikke hjemme før etter fem i dag tidlig. De hadde visst funnet mange hyggelige barer. Dattera mi var nettopp oppe en tur for å uttrykke sin misnøye med høylydt boring og hamring i murveggene. Det er nok en av naboene som pusser opp, noe som ikke passer når unge damer skal restituere etter en lang natt på byen! Jeg ga henne et par ørepropper, og kanskje får hun et par timer til på øyet. Venninna har et sovehjerte jeg ikke har opplevd maken til. Våkner ikke av noen høye lyder. Bare den indre vekkeklokka kan blåse liv i henne.
Her er et tidligere innlegg om “fuglen min” i Spania: Jålebukken kom tilbake
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 😊
