Det jeg liker best med spansk feria er dansen og folkelivet. – Glade mennesker som koser seg, har det hyggelig og morsomt. Feriaen i andre uka av oktober er årets største i Fuengirola. Den kalles Feria del Rosario. Mange jenter og kvinner kler seg i sine flotte spanske kjoler, mennene kanskje i drakter og hatter. Men det er litt som hjemme i Norge at det er flest jenter og kvinner som kler seg i nasjonaldraktene, mens menn har på “vanlige” klær. 

Den internasjonale feriaen i månedskiftet april/mai er, om mulig, enda mer spennende. Den varer i fem dager og her kan man oppleve 30-40 kulturer uten å forlate Costa del Sol. Hvert land har sin egen “caseta” hvor det er dans, underholdning, mat og drikke. Der pleier den norske foreningen også ha et lokale med musikk, sitteplasser og servering på feriaplassen. 

På det siste stedet vi var innom, hadde det tidligere på kvelden vært danseoppvisninger og salsakurs. Nå var det opplæring i cubansk dans. To fyrer stod på scenen og instruerte og jeg kastet meg ut i rytmene. Juhu! Jeg elsker den type musikk og dans, og det var kult å lære nye trinn. Etter “kurset” forsvant folk hit og dit, mens Bjørn og jeg fikk showe litt på gulvet for oss selv. Da Bjørn gikk for å ta seg en drikkepause, dukket det opp en stand in. En ung, danseglad type med edderkoppspinntatoveringer fra brystet og opp halsen trollbandt meg med sitt dype, inntrengende blikk. Han trakk han meg inn i en dans som jeg ikke hadde opplevd maken til og svingte meg i alle himmelretninger i et forrykende tempo. Det var bare å få med seg føttene på dobbelttrinn og trippeltrinn i merengetakter og salsa kombinert med freestyle og noe moderne. Det var utrolig artig, for han var en  dyktig danser, men kondisen min holdt dessverre ikke så lenge.

Annonsørinnhold

Siste sjanse på januarsalget

Bjørn og jeg var hjemme før tolv. Vi overlot til spanjolene og andre turister å fortsette festen, som jeg først trodde varte i fem eller seks dager, men som faktisk pågikk i sju dager til ende. De neste to dagene koblet jeg meg på intensiv lading i håp om å klare å dra på feriaen en gang til. Jeg tenkte at det skulle gå bra, og det ville vært herlig å fått med seg avslutningsdagen, som dessuten er spanjolenes nasjonaldag. Hodet og lysten var veldig til stede, men kroppen nektet å lystre, så da må jeg nok vente til neste år før jeg får nye sjanser.

Under følger en bildekavalkade av flere opplevelser på feriaen for tre dager siden.

Og her er to innlegg jeg har postet om besøket på feriaen i går og i forgårs:

Jeg danset for mye 

Ville du blitt med i vikingskipet.

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!

Link til blogginnlegget på Facebook.
Link til innlegg på “story ” på Instagram.
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Alle liker vel tivoli? Eller er det bare noe jeg tror? Jeg liker de lysende fargene og glade lydene fra barn og voksne som fryder seg. Jeg digger karuseller og kicket man får når det går opp og ned og rundt omkring, men ikke karuseller som bare går rundt og rundt. Berg-og-dalbaner er morsomme, og vikingskip er en favoritt. Ville du blitt med meg på tur i vikingskipet på bildet over?

Jeg spurte Bjørn om han ville bli med, siden jeg hadde veldig lyst til ta en tur med vikingskipet selv. Bjørn syntes imidlertid ikke det var noen god idé. Han skyldte på at jeg nettopp har hatt krystallsyken, og ikke er helt restituert enda heller. Jeg har en mistanke om at han brukte det som unnskyldning fordi han ikke ville ut og fly med skipet selv. Uansett gikk vi videre. Og inn på det området hvor det er musikk, dans, mat og drikke.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Vi oppholdt oss ikke så lenge på tivoliområdet. Det som fulgte i forlengelsen av karusellene, var nemlig enda mer interessant. Musikken og dansen er en stor del av en spansk feria, og de ulike festlokalene ligger tett i tett. Både barer, konserter og danseplasser er åpne for alle, og man kan kan gå inn og ut som man vil, helt gratis. Dette ble toppen av kransekaka for oss. Noe jeg synes fortjener et eget blogginnlegg. Det skal jeg gjøre klart til i morgen. 💃

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!

Link til blogginnlegget på Facebook.
Link til innlegg på “story ” på Instagram.
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Feria i Fuengirola er en fantastisk opplevelse. Denne folkefesten er for alle, ung og gammel, og varer i seks dager til ende. I går samlet jeg sammen alt jeg hadde av oppspart kapasitet, og Bjørn og jeg dro avgårde.

Kvelden ble fantabulastisk, og da vi dro hjem, tenkte jeg at jeg ville dra dit i dag også. Men jeg danset visst for mye, for føttene vil ikke bære meg i dag. Da får neste dans bli senere en gang. Jeg skal forresten skrive mer om feriaen i neste innlegg, når jeg har fått ladet litt mer. 😊

Ha en fin dag! 🤗

Annonsørinnhold

Siste sjanse på januarsalget

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Puerto Marina ligger i Benalmádena, ca seks km fra der jeg holder til på solkysten av Spania. Om du er på disse kanter, kan jeg anbefale en svipptur til denne havna. Det er fint å bare rusle en tur i området for å se seg rundt, og du finner mange barer, nattklubber, restauranter, samt en del butikker i området. Om du er av typen som heller tar en hvil mens reisefølget ditt stikker innom butikker, går det fint an å plassere rumpa på murkanten som går langs promenaden og vannkanten, samtidig som du har oversikt over ditt shoppinglade reisefølge. 😊

Om man har lyst på et alternativ til shopping, fins det et akvarium med haier og eksotiske fiskearter i enden av promenaden. Jeg har ikke vært der enda, men det står på to-do-lista. Kanskje kan jeg få oppleve å gå under tunellen hvor haiene svømmer over hodet mitt… 

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Når man går bortover promenaden, kan man velge å ha blikket ut mot fine båter, yachter og leilighetsbygg eller butikker og restauranter, eller ta seg god tid og se både hit og dit. Arkitekturen er unik. Det er en blanding av maurisk/arabisk og spansk/andalusisk stil. Puerto Marina i Benalmádena blir ofte kalt det andalusiske Venezia. I tilknytning til fastlandet er det i havet bygd opp øyer som knyttes sammen av bruer. I leilighetsbyggene finner man flotte leiligheter med basseng på taket, hvor eierene har luksuriøse biler i carport under leilighetene og dessuten sine private båter duppende et par meter fra carporten. Du ser kanskje noen av disse på bildene mine?

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Jeg tenkte at dette kom til å bli en slik shop until you drop-dag. Jentene ville at vi skulle dra til La Cañada, et digert kjøpesenter utenfor Marbella. Det var praktisk for dem å ha med meg og bilen, siden de da kunne sette igjen handleposer i bilen og dra rett ut på byen etterpå, og selvsagt at jeg kunne kjøre dem til Marbella (Puerto Banus) i tillegg.

Samboeren min hadde nettopp kommet nedover til Spania,  og var lite lysten på shopping den første dagen. Men han er tålmodig som få, og ble med den 40 minutter lange kjøreturen for å holde meg med selskap. Jeg fikk streng beskjed om at han ikke skulle ha noe, og at jeg ikke fikk prakke på han noe som helst. Javel, da fikk han være min personlige shopper i stedet. Det ble forresten ingen lang dag på La Cañada. Jentene hadde brukt lang tid på å sminke seg og gjøre seg klare for nattelivet i Puerto Banus, så da ble det kortere tid til shopping.

Shopping-økten gikk raskt, og vi rakk ikke en gang å bli slitne nok til å sette oss ned på en kafé. Etter at jeg fikk ME, har jeg blitt litt som menn på shopping. Går inn i en butikk, ser etter det jeg skal ha, kjøper det, og går ut igjen. Har ikke energi til å gå inn og ut overalt for å se på alt mulig, så jeg innstiller meg på å “få gjort det jeg skal” og så dra hjem. Det kan gå litt sport i det også, være effektiv, og på litt over en time var jeg i mål. På Desigual fant jeg en kjole, på Deichmann fant jeg behagelige og fine sko, og på Calvin Klein fant jeg flere av de gode trusene jeg har fått kjøpt der tidligere. Jeg var da skikkelig fornøyd med shopping-utbyttet. Juhu!

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Jeg tror dessuten det var til god hjelp at jeg skjermet meg for støy ved å ha på headset med støydemping. Det kan være temmelig utmattende og energikrevende med så mye ståk og støy over lang tid. Det ville imidlertid vært bedre med ørepropper som er støydempende, og dessuten ikke så store.

Jentene hadde ikke fått shoppet så mye som de ønsket, men var likevel klare for “livet” da vi som avtalt møttes klokka åtte. Baksetet på bilen ble gjort om til omkledningsrom i ei bakgate etter ankomst på det populære jet set-stedet. Jeg ba Christina & Svetlana, som de nå var blitt forvandlet til, om å passe godt på hverandre, og dessuten ha det så moro som mulig. Med sine lilla outfits og lilla parykker kom de til å vekke oppmerksomhet. 🤗

Kvelden og natta deres ble super, og jeg hadde allerede sovet seks timer da de kom hjem med parykken på snei i dag tidlig. I kveld skal jeg kjøre dem på flyplassen, og de skal hjem til jobb og studier. Det har vært herlig å ha dem her denne uka. Alltid noe på gang, og artig å få være med på noe av det. God tur hjem, Thea og Vina! 😊

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Min gode nabo Rocio kom opp til oss fordi vi hadde avtalt at jeg skulle begynne å undervise henne i engelsk. Rocio tok også med katten sin opp, en flott siameser som har fått mye sol og blitt brun i løpet av sommeren. Katten heter Cookie, et navn den kler grunnet cookie-fargene i pelsen. Cookie er ikke kjent i leiligheten min, og gikk urolig rundt og mjauet. Jeg spurte Rocio om den bare kunne ett ord. Hun lo og sa “ja, og det er mjau”, og at den også bør få litt engelskundervisning.

Annonsørinnhold

Morsdag nærmer seg: Disse gavene vil hun elske

Mine spanskkunnskaper er svært begrenset, men det lille jeg kan, hjelper når jeg skal undervise Rocio i engelsk. Da får jeg samtidig praktisert spansk og dessuten lært meg noen nye ord. Det er en vinn-vinn-situasjon. I tillegg prater vi om hverdagslige ting og har det morsomt sammen.

Siden det var midt på dagen, våknet også jentene fra skjønnhetssøvnen sin. De hadde gledet seg til besøk av katta. Cookie liker å bestemme selv når hun vil ha kos og er ikke så glad for å bli løftet på. Det skulle vise seg at Cookie ikke var så lærevillig mht å lære seg et nytt språk heller. 

Cookie var ikke så ivrig på å sitte ved bordet sammen med Rocio og meg for å få engelskundervisning. Hun likte bedre å sitte i sofaen og få kos av jentene. Kanskje blir hun med neste gang Rocio skal ha engelskundervisning også. Litt og litt er lurt, og kanskje vil Cookie også plukke opp et nytt språk etter hvert?

Fotograf for dagen er Thea.

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Vi blir flere som skal dele på jobben på støttetelefonen til ME-foreningen. Frem til nå har vi vært 8-10 personer som har tatt på oss å være telefonvakter som likepersoner og betjent denne funksjonen. Nå vil noen flere få i oppgave å være slike likepersoner. Hittil har støttetelefonen vært betjent tre dager i uka. Tilbudet vil i tillegg utvides til å gjelde to kvelder i uka. Jeg tenker at det må være supert for mange å ha muligheten til å ringe på kveldstid. Spesielt siden mange ME-syke fungerer dårlig og sover mye på dagtid, men kan være mer oppegående på kveldene. 

Du vet kanskje ikke hva en likeperson er? Dette er en person som har egne erfaringer med f.eks. å leve med ME eller å være pårørende til en ME-syk person. ME-foreningens likepersoner på støttetelefonen har gjennomgått kvalifiseringskurs og er personer man kan “kaste ball” med. Vår oppgave er først og fremst å være medmennesker. Vi er ikke fagpersoner, men har erfaringer som gjør at vi kan forstå. Vi kan ikke anbefale, men gjennom å dele erfaringer kan innringerne forstå sin egen situasjon bedre og kanskje plukke opp råd og tips.

Annonsørinnhold

Siste sjanse på januarsalget

På dager da jeg ikke føler meg frisk nok eller har noe viktig å gjøre, kan jeg sette meg som “opptatt”, eller avvente og se om noen andre kommer meg i forkjøpet med å svare på samtaler. Som regel sitter jeg hjemme i stua i Trondheim når jeg har “telefonvakt”, men jeg har også ved en anledning tatt med telefonen ut og ned til sjøen ved der vi bor. På finværsdager når formen er grei, går det fint. Og nå sitter jeg i Spania og betjener støttetelefonen. Det må vel kunne kalles fleksibel arbeidsordning. 

Noen ganger kan jeg føle meg litt “alene” om jobben på støttetelefonen. Man sitter jo alene hjemme hos seg selv og må ta spørsmål og utfordringer på sparket. Vi har taushetsplikt, men mulighet for å diskutere generelle problemstillinger med hun som er kontaktperson for støttetelefonen. I tillegg har vi en egen facebook-gruppe hvor informasjon deles og man kan stille spørsmål. 

Det er godt å være i et nettverk med andre i samme situasjon, altså andre støttepersoner. I går hadde vi et zoom-møte, altså et nettmøte hvor vi satt på hver vår kant og snakket sammen. Målet for møtet var først å fremst å få frem synspunkter på hvordan tilbudet fungerer. Det var svært nyttig, og fint å se ansiktene på de andre likepersonene. Til våren blir det sannsynligvis et seminar hvor vi kan møtes “in real life”. Det ser jeg for meg kan fungere veldig bra, med noe tilrettelegging.

Kjenner du noen som kan tenkes å ha nytte av å snakke med en likeperson i forhold til ME? Du finner telefonnummer til ME-foreningens støttetelefon HER.

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Jeg har vært i Mijas Pueblo flere ganger, og det er alltid fint å komme tilbake til denne vakre, spanske landsbyen. I tillegg til landsbyboerne, bor det mange esler, hester, hunder og katter her. Både dattera mi, venninna hennes og jeg er glad i dyr, og som du ser i det følgende, fikk dyrene mye av vår oppmerksomhet.

Annonsørinnhold

Morsdag nærmer seg: Disse gavene vil hun elske

På vei opp til Mijas Pueblo sa jeg til jentene at jeg ikke følte meg så svimmel lenger, at krystallsyken kanskje begynte å gi seg, og at det gikk helt greit å kjøre nå. Etter at vi hadde parkert og jeg steg ut av bilen, utbrøt undertegnende “jeg har ombestemt meg”. Plutselig  kjente jeg meg mer svimmel enn noen gang. Jeg skjønte ingenting. Dattera mi foreslo at det kunne være høyden. Kanskje hadde hun rett. Det ble noen svinger og høydemeter på vei opp til landsbyen. Det er jo mulig at svingstangformen i kombinasjon med høyden virket inn på balansen.

Vi gikk bort til området hvor det er flott utsikt over byen lenger ned (Fuengirola) og havet. Havet var borte i tåka, men jeg måtte uansett finne meg en benk å sitte på, for jeg var redd jeg kom til å besvime. Etter en stund avtok svimmelheten og tåken i hodet lettet, slik at vi kunne bevege oss mot miniatyrmuseumet. Besøket der leste du kanskje om i blogginnlegget i går? Hvis ikke, finner du det HER.

Etter besøket på miniatyrmuseet, ruslet vi videre inn landsbygatene. Vi var innom små butikker,  karamellverksted (turrón), kikket på folkelivet i gatene og fikk til og med omvisning på en sjokoladefabrikk. Ellers fant jeg mange steder å hvile rumpa mi underveis, både benker og vinduskarmer, mens jentenes shoppinginstinkter var litt mer utholdende enn mine 😀

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Vi er minijenter alle tre, den ene mer mini enn de to andre. Jeg oppdaget ganske fort at den nye venninna til dattera mi er spesielt glad i alt som kommer i miniutgaver. Hun kunne bli hvinende lykkelig når hun oppdaget miniutgaver av ting og tang. Jeg foreslo for jentene at vi kunne dra til et miniatyrmuseum i Mijas Pueblo, en koselig landsby ikke langt fra oss. Det hadde begge lyst til, og spesielt Vina, som jeg har lyst til å døpe om til hvina, siden hun alltid hviner når hun ser miniatyrting, eller noe annet søtt. 😀 

På de fleste nærbildene i dette innlegget ser de ulike gjenstandene inni glasskuplene ganske store ut, men i virkeligheten var de bittesmå, bare noen millimeter eller centimeter store. Bildet under viser et verksted i miniformat inni en klasskuppel. Bildet under verkstedbildet er et makrobilde av redskapene på snekkerbenken.

Turen inn på miniatyrmuseet var starten på runden vår i Mijas Pueblo. Det ble flere koselige opplevelser etterpå. Disse kan du lese om i neste blogginnlegg, om du vil. 🙂

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂

Jentene skulle på stranda, og sørge for å tilføre kroppen naturlige vitaminer og en “nice tan”. Men så langt kom de aldri. I stedet ble det en sen frokost og mye skravling og trivsel hjemme i leiligheten. Det var uansett ganske overskyet, og de hadde behov for å slappe av etter nattens utskeielser. 

Det betydde at jeg fikk hele dagen og kvelden sammen med dem. Bare avbrutt av en ettermiddagshvil før avspark til kjøpesenteret i Fuengirola. Shopping night ble en hyggelig kveld. Jeg slo følge med dem i starten, og vi var innom Burger King og noen butikker. Etter hvert måtte jeg imidlertid ha pause, og endte opp i en komfortabel stol på Starbucks med en “liten” kopp te. Mens shopping-jentene tok ut siste rest av shoppingenergi. 😀 

Annonsørinnhold

Hårfjerningsapparatet imponerte i test – nå får du unik rabattkode

Shoppingutbyttet mitt var noen kosttilskudd, og en lilla parykk, som jeg tror vil passe samboeren min godt. Når han blir gammel og mister englehåret sitt, kan han bruke denne i stedet. 😁 Jentene, som trålet gjennom ganske mange flere butikker enn meg, hadde faktisk ikke med seg flere handleposer hjem enn meg. Klærne i butikkene er visstnok kjedelige for tida. 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂