Samboeren min hadde invitert meg til skolegårdskonsert på skolen der han jobber. Bjørn spiller bass, og er sammen med sin gode kollega Helge hovedansvarlig for arrangementet på scenen. Jeg troppet opp i stilongs og varm jakke, siden det var meldt regn. Men på skolegården var det alt annet enn regn. Her vrimlet det av aktive og glade unger, og foreldre og ansatte som koste seg i sola. Bjørn sørget for at jeg fikk en dronningplass, slik at jeg kunne spare energi ved å sitte i stedet for å stå, og samtidig ha god utsikt til der han stod og basset.

Konserten varte i omtrent en time, og jeg var glad for å kunne sitte ned. Da “varer” jeg mye lenger enn om jeg må stå. Lydmennene hadde ikke noe imot at jeg satt på kassa ved siden av dem, og jeg lot dem selvsagt få jobbe i fred med lydteknikken. Jeg hadde blikket festet mot scenen, hvor både dyktige elever og ansatte ga alt. Jeg kan tenke meg at denne konserten skaper samhold blant elevene og stolthet både blant elever og foreldre som var til stede.

Men som den skravlebøtta jeg er, fikk også snakketøyet brukt seg. Sammen med ei gammel venninne som jobber der, en tidligere kollega fra tida jeg jobbet på sykehuset som har barn på denne skolen, og ellers flere kollegaer av Bjørn. I like it! Av bildene nedenfor ser du at det ikke bare var konsert på skolen denne dagen, men mye annen aktivitet også. Som gledet et gammelt lærerhjerte å få et lite innblikk i. Her var det perleverksted, fletting av hår, salg av armbånd, håndverk, muffins, is, saft, popcorn, tauhopping, blikkbokskasting, og masse vrimling.

Annonsørinnhold

Gavene du ikke legger under juletreet

Overskuddet av denne festdagen går til Ukraina. Vi som var på konserten, ble også oppfordret til å vippse til 2230. 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link