Resultatet av Covid 19-testen i seg selv var ikke så overraskende. Prosessen for å få testresultatet var imidlertid temmelig innfløkt og flokete. Jeg fortalte i forrige blogginnlegg, Har jeg korona eller ME, at jeg måtte litt hit og dit, opp og ned, men faktisk også frem og tilbake, før jeg fikk tatt denne testen på sykehuset. Det skulle vise seg at det ikke var så mye enklere å få svar på testen.

Fra sykepleieren fikk med meg et papir med info om hvordan jeg kunne logge meg på nettstedet som sykehuset bruker for å gi svar på testene, og utdelt min personlige testkode til bruk når jeg logget inn. Det hørtes enkelt og greit ut, og det ville det også vært, om ikke systemet deres hadde nektet å godta at mobilnummeret mitt hadde bare åtte siffer. 

Det gikk helt fint å fylle inn informasjonen de trengte, brukte en link for registrering som bruker av sykehusets tjenester. Jeg fikk valgt landskoden for Norge, men mobilnummeret mitt var altså for kort. Jeg prøvde meg på en ekstra null, men da ble det krøll, siden det skulle sendes en kode til mobilnummeret mitt for å få gjennomført registreringen. Jeg gjorde flere forsøk, og sendte mail, men noreply-adresser får man jo ikke hjelp på.

Jeg fortsatte med “kontorarbeidet” fra senga. Fant til slutt en epostadresse til sykehuset som jeg sendte en mail til med spørsmål om de kunne hjelpe. Etter en times tid fikk jeg en telefon fra et ukjent nummer i Malaga. Det var faktisk sykehuset som ringte, bare for å informere om at de hadde sendt en mail jeg måtte svare på, og sende dem info for å få testresultatet. Jeg ble så glad, spesielt siden det betydde at jeg slapp å dra til sykehuset for å finne ut av alt.  

Jeg skrev ned alt jeg kom på som de kunne trenge av info, ut fra spørsmål jeg hadde fylt ut fra linken tidligere, trykte på send mail, og trodde at jeg hadde gjort grundig arbeid. Men neida, jeg glemte visst at jeg var i Spania, hvor det er alvorlig mye dokumentasjon som skal til før ting går i orden. Jeg fikk svarmail fra sykehuset med redegjørelse for at “Spanish Data Protection Law” hadde visse krav som måtte innfris før jeg kunne få tilgang til dokumentasjon på testresultatet. De krevde derfor et signert dokument av pasienten (meg) for å få fullmakt til at dokumentet (testresultatet) kunne frigis. Og i tillegg kopi av pasientens (fortsatt meg) ID.

Nå ble det ganske innviklet. Så utrolig mye styr for å få et “positiv” eller “negativ”! Skriveren er ute av drift, og jeg så for meg at jeg ikke ville få til dette. Men etter å ha tenkt meg bittelitt om, skrev jeg et ryddig, håndskrevet brev adressert til “to whom it may concern” og stilet det så korrekt og formelt som jeg kunne. Overbevist om at dette var tilstrekkelig, tok jeg bilde av brevet og passet mitt, og sendte disse som vedlegg tilbake til dokumentasjonsavdelingen på sykehuset.

Dette ble nok ganske kjedelig å lese for deg, men jeg tenkte jeg kunne gi et lite innblikk i hvordan ting kan fungere i Spania. De har sine systemer, og de fungerer faktisk supert, om man bare skjønner dem. Papirmølla og dokumentasjon ved kjøp av leilighet, ordning av skjøter, lån i bank, utstedelser av kort, søknader om tillatelser for det ene og det andre er enorm. Alt skal dokumenteres og signeres av én, som skal godkjenne en annens signatur. 

Nå gjenstår litt mer kontorarbeid for å finne ut om reiseforsikringen refunderer utlegget på sykehuset for PCR-testen. Er faktisk litt usikker på om jeg orker, om det er verdt styret med å kontakte dem og sende krav. 

For ikke å glemme det viktigste: Testresultatet var “no se detecta”, altså negativ. Jeg fikk svaret på mail i dag. Én mail med link med vedlegg til svaret, og én mail med passord for pålogging. Var jeg spent? Ja, faktisk. Uansett får jeg bare hoste videre og håpe at halsen blir friskus og magemuskler etter hvert får ro.

I dag sendte jeg også en mail til sykehuset med forespørsel om det går an å fikse kontoen jeg prøvde å opprette, og denne forespørselen ble videresendt til ansvarlig avdeling. Ikke lenge etterpå fikk jeg til svar at mitt private område er aktivert. Jeg sjekket, og det fungerer helt supert! Fikk også tilgang til prøvesvar derfra. På en måte føler jeg meg litt mer hjemme i Spania nå som hører til i sykehuskretsen. 😀 

Men! Én som testet positivt i dag, er samboeren min! Jeg har vært temmelig bekymret for han, siden han har hatt over 40 i feber siden i går. Ikke så greit når vi er ca 400 mil fra hverandre heller. Men nå vet vi i alle fall årsaken til den høye feberen! 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link