Senere fikk jeg en stefar og en lillebror, og vi flyttet til Trondheim. Der fikk jeg også ei lillesøster. Under hele oppveksten dro vi til Vikna på ferieturer, for å feriere og for å besøke familie. I alle disse årene visste jeg ikke at jeg hadde en biologisk far og tre søsken, som bodde i nærheten. De fikk jeg kontakt med i godt voksen alder.
Mora mi førte over huset til de tre barna sine i 1995, til meg og to halvsøsken. Hun hadde borett og styrte og stelte så lenge hun levde. Nå ønsker mine halvsøsken å kjøpe ut min sameiedel. Jeg har fått et skambud, som jeg har avslått. Skal jeg selge mitt barndomsrike, og til hvilken pris? Mange tanker og følelser er i sving for tida. Hva blir enden på visa, tro?
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙏
Følg min Facebook-side som forfatter og blogger: Kari Engesvik, Author 😊
Alltid litt problemer i mange familier når det kommer til arv, og det det fører med seg. Jeg er SKIKKELIG glad at vi har hatt gode oppgjør, fredelig og med samarbeid og enighet 🙂 Når jeg vet hvordan det går i mange familier er jeg skikkelig glad for at det ikke skjedde oss. Skjønner det blir vanskelig, og er mye å tenke på.
Ja, jeg tror du og dere har vært både heldige og flinke. Har sett statistikker på at 40-50 % av alle arveoppgjør er problematiske og skaper uvennskap. 😕 Pga. tingenes tilstand kan jeg ikke lenger eie denne eiendommen sammen med mine halvsøsken. Det er vanskelig fordi det involverer så mange følelser.
Bruk skambudet til å overta barndomshjemmet ditt Kari! By dem det samme!!
Et utrolig flott sted hvor du kan lade batteriene!
Lykke til!
Ja, jeg har akkurat den samme tanken. Som eneeier kan jeg leid ut til noen som tar vare på plassen og bruke huset selv i perioder for å lade og skrive. Tusen takk 🥰
Å eie noe sammen med andre er oppskriften på trøbbel. Jeg skjønner at det er et sted med mange minner, men minnene har du med deg uansett. Hus trenger vedlikehold, og dermed eiere som må være enige om hva som skal gjøres, hvordan og til hvilken kostnad. Selg delen din. Pris er uvesentlig, selv om det må henge sammen med reell verdi. Å kjøpe ut dine halvsøsken ser jeg ikke som noen god løsning for deg. Du har allerede et sted du kan slappe av og lade batteriene.
Du har helt rett i at å eie noe sammen med andre er oppskriften på trøbbel. Helt klart! Minnene vil jeg aldri gi slipp på, uansett hvordan dette ender. Reell verdi er nok viktigere enn affeksjonsverdi. Dersom jeg ikke skal eie huset selv, betyr det faktisk null og niks for meg hvem som tar over eiendommen. Dette er en prosess, og jeg tar med dine gode råd på veien ❤️ Jepp, jeg har faktisk et paradis, som du kjenner innsiden av. 😍
Det er ikke en lett avgjørelse. Føl det på ditt hjerte❤️
Ja, dette er vanskelig, men hjertet skal få være med på avgjørelsen ❤️
Det er rart når det kommer til arv så kommer folks rette jeg fram 😢 Ikke en lett avgjørelse å ta om å selge eller ikke, men du går for det være etter en del av hva huset og eiendommen er verdt. Går ut fra at dere har tatt takst, sånn at dere vet hva det er. Håper det løser seg uten alt for mye styr. Klems 🤗
Ja, people are showing their true colours, heter det på engelsk. Det er et beskrivende uttrykk. Jeg skal få tatt e-takst, og så må det bli en løsning etter hvert. Returklem til deg 🥰
For et fint sted da 🙂 Håper du finner en avgjørelse som blir bra for deg , og alle er rimelig fornøyde med 🙂 Klem <3
Ja, det er absolutt et fint sted ❤️ Tusen takk for gode tanker‼️ God klem til deg 🥰
For en idyllisk plass! Jeg har ikke noe annet råd til deg enn at du må kjenne på hva som blir rett for deg <3 Det er uansett trist når familiemedlemmer ikke kan enes.
Ja, dette er en helt spesiell plass, der mine forfedre la igjen gode energier. ❤️ Tusen takk, det er dette jeg jobber med nå, på tanke- og følelsesnivå. Det er mye som skal på plass, som får konsekvenser for ettertiden. Ja, det er synd, men noen ganger må man bare innse realitetene.
For et vanskelig og sårt valg. Mange minner og historier i veggene. Skjønner dere ikke er helt på parti. Slikt er bare vanskelig. Håper løsninga føles riktig, at valget blir bra og et valg som generasjonen over også har bifalt… Eller, slikt vet en aldri. Men lykke til <3
Ja, du leser situasjonen riktig ❤️ Spesielt er det mange minner i veggene etter de tre første voksenpersonene i livet mitt. De hadde nok snudd seg i grava om de hadde sett hva som skjer nå. 😕 Tusen takk‼️🥰
Sender deg en varm klem <3
Tusen takk, den traff meg midt i magen 🙏🥰😃
Tenkt å selge ditt gamle barndomsrike
og minner fra barndommen deres svike
med frisk og rein sjøluft i lungene
lekte vi sammen der alle ungene.
Mellom knauser, trær og havet,
ble for oss barna en gledens gave
hvor latter og gråt gikk hånd i hånd
og sammen vi knyttet sterke bånd
Så kom der nye ukjente krefter inn
og forandret havbris til kalde kjinn
Skal jeg selge mitt barndomsrike
og minner om besteforeldrene mine svike.
Men tiden er som et anker i saltet vann
som ruster og tærer på tidens tann
Har du minnene klart tilbake i ditt sinn
og vil for alltid være en del av kroppen din
Et dikt til ettertanke… Jeg ble sittende og tenke og og se bilder i hodet av hva som den gang var. Fordi du beskriver så godt. 🎯 Tusen takk, Ove! ❤️
Det å ta en avgjørelse så betydningsfull og stor
skal du lette anker og gå for styrbor eller babord
den ene lanternen er grønn, sikker, og viser veien så trygg
i mens den andre er rød og varsler grunner så skjulte og stygg.
Tar du sjansen på gå til barbords utrygge havner
eller styrbord der du holder på det du aller mest savner
hvilken havn du vil legge til, når det i ditt hjerte stormer
og slippe ankeret der du ønsker og ikke følge andres normer.
Diktet ditt snakker til meg! Tusen takk, Ove 😊
Jeg la dette diktet inn som Ai eller kunstig intelligens og tolkningen må jeg si traff svært godt.
Hvordan tolker du dette diktet?
Jeg gikk visst på grunn, for jeg glemte å legge inn Ai tolkningen
Dette er et vakkert og bildekraftig dikt av Ove Dyrstad som bruker
sjøfartsmetaforer for å beskrive menneskelige livsvalg.
Her er en tolkning av diktets sentrale temaer og symbolikk:
1. Livet som en seilas
Diktet rammer inn livet som en reise på havet. Det å “lette anker” symboliserer øyeblikket der man forlater det trygge og kjente for å bevege seg fremover. Valget mellom styrbord (høyre) og babord (venstre) representerer de veikryssene vi alle møter i livet.
2. Lanternenes symbolikk
Dyrstad bruker de maritime fargene for navigasjon på en interessant måte:
Det grønne lyset (Styrbord): Beskrives som det trygge og sikre. Det representerer den vante stien, det forutsigbare, og kanskje det vi tviholder på fordi vi er redde for å miste det (“det du aller mest savner”).
Det røde lyset (Babord): Fungerer som et varsel om fare og skjulte grunner. I diktet representerer dette det ukjente, risikoen og de utrygge havnene.
3. Konflikten: Trygghet vs. Autentisitet
Diktets kjerne ligger i de to siste linjene. Her skjer det en vending:
Hjertets storm: Når følelsene er i opprør, blir valget vanskeligere.
Opprør mot normer: Diktet oppfordrer leseren til å tørre å velge sin egen vei. Den viktigste havnen er ikke nødvendigvis den som er tryggest eller den andre forventer at du skal velge, men der du selv “ønsker” å være.
Oppsummering
Tolkningen av diktet er at det handler om motet til å velge selv. Selv om én vei ser trygg og ferdigstaket ut (den grønne), og den andre virker farlig (den røde), er det viktigste at avgjørelsen tas ut fra ens eget hjerte, ikke ut fra samfunnets eller “andres normer”. Det er en hyllest til den individuelle friheten og det personlige ansvaret vi har for vår egen “seilas”.
Veldig interessant å lese en utvidet tolkning, og nyttig for meg også 😊 Du er god på metaforer! Ja, havet – det store… Tiden får vise hva det vil si for meg å “lette anker”… Valgets kvaler.
Ja, det er lett å slippe ankeret ut, men tyngre å dra det opp (det trygge mot det tunge valget).
men, det du må jobbe for, føles bedre etterpå….
Du har så rett! Det er mye tyngre å dra det opp. Viljestyrke er kjekt å ha. 😊
This is a difficult situation. it’s sad when siblings fall out over inheritance and who should have what. I understand there are memories attached with the house but my thoughts are a house is just bricks and mortar, memories will stay with you wherever you are. Is it not possible and simpler to just sell the property for a new family to enjoy and divide money equally between you all.
Yes, it’s a very difficult situation. Actually, this is not an inheritance settlement, it’s a joint ownership as the three of us already own the house. You are right that it’s just a house, and memories will stay, no matter what. I woudn’t mind selling the property and divide the money equally between us. I can declare the joint ownership dissolved, and then the property will be put on the open market.
I’d say if the option to sell is available, it would be the best outcome for you all. Hope all goes well going forward ❤️
Thanx, Mary 😍