Jeg tåler ikke å være entusiastisk
i selskap med andre mennesker,
eller i andre sammenhenger,
uten å bli dårligere.
Jeg er skapt for entusiasme,
være begeistret og glad
sammen med mennesker.
Det kler meg å være engasjert og bli inspirert.
Jeg liker å gjøre en innsats
og få betalt for det.
Jeg blir opprømt når jeg vet
at jeg får besøk,
eller noe koselig skal skje,
og når jeg får tilbringe tid
sammen med hyggelige mennesker.
Men jeg blir utmattet,
og veldig tappet.
Batterikapasiteten på kroppsmaskineriet mitt
går mot null.

Det går bra en stund,
En time eller to,
men så kommer
de mindre sjarmerende symptomene.
Utmattelse, feber, verking.
Hodet fylles med bomull og tåke på samme tid.
Jo lenger jeg holder ut
før jeg sier takk for meg,
desto verre blir det.
Så må jeg trekke meg tilbake,
koble meg til puta i senga,
for å hvile og gi kroppen mulighet
for å restituere.
Restitusjonen kan ta tid,
alt fra noen timer
til noen dager,
eller mer.

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Likevel tillater jeg meg påfyll
av entusiasme igjen og igjen,
fordi det er det som gjør livet
verdt å leve. 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/