Det ble bare én time i frihet, før jeg måtte flytte tilbake til cella mi… Vi ser på en spansk dramaserie for tida, Vis a vis. Settingen er i et kvinnefengsel, hvor de innsatte naturlig nok er låst inn i celler mesteparten av tida. Noen ganger føler jeg meg også som en innsatt som bare kan komme ut i frisk luft og være sammen med andre en sjelden gang.
Begrensningene er av en annen art, men følelsen er ikke så ulik. Innestengt med muligheten til å bare gjøre det mest nødvendige mesteparten av tida, mens timen ute i “luftegården” er det jeg har å se frem til.
Takket være Elvira, elscooteren min, kom jeg meg ned til sjøen uten å bruke så mye energi. Du ser henne på bildet over, til venstre på gresset. Den siste biten ned til svabergene ble for bratt for henne, men hun hadde ikke noe imot å stå for seg selv en stund. Jeg parkerte henne ved siden av noen hvite blomster med utsikt mot sjøen.
Denne Bjørnen, som du ser på bildet over, seilte på de syv hav i sitt forrige liv. Kanskje stod han og speided utover sjøen og drømte om noen av opplevelsene fra tida på skuta han styrte den gangen?
Jeg burde hatt med badetøy. Kanskje var dette første og siste mulighet for et bad i Trondheimsfjorden før isbadsesongen starter.
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂
Det er ikke greit når kroppen setter begrensninger for alt man har lyst til å gjøre. En liten tur ut ble det da i alle fall i det fine været. Håper du får en fin torsdagskveld, klemsy 🤗
Jeg har ofte en følelse av at alt skjer der ute, utenfor veggene. Noen ganger er det helt greit å bare observere, men jeg er takknemlig de gangene jeg kan skyte fart ut i verden 😀 Klemsy til deg i anledning fredag 🤗
Godt du har Elvira, og ikke minst Bjørn 😉
Det kan føles litt som man er i fengsel innimellom, og det er ikke godt.
Fint du har sjøen såpass nærme og kan nyte den innimellom 🥰
Ja, de er stødige begge to, både Elvira og Bjørn 😀 Egentlig føler jeg meg ikke som i fengsel, siden jeg har det så godt hjemme, men man blir litt isolert, og jeg liker ikke følelsen av å gå glipp av alt… Alt skjer liksom utenfor veggene. Nærheten til sjøen er jeg veldig takknemlig for 🥰
Kjenner igjen følelsen <3
🤗
Deilig å få seg en tur ned til sjøen! Ikke så dumt å få bada en gang til nei….. 🙂 kanskje i morra?
Skulle tatt et bad, ja, sånn at jeg har noe å sammenligne med når vinteren kommer 😀 Setter det på to-do-lista 😉
Vis a vis er bra da!
Ja, gode skuespillere og passe med spenning. Liker at de snakker spansk, for da kan jeg teste de ganske magre spanskkunnskapene mine 😀
For noen vakre bilder og en ærlig og fargerik beskrivelse av det å være “innlåst” i egen helsesituasjon. Jeg kjenner meg godt igjen! Jeg har også en lang periode hatt elscooter og storkost meg med muligheten å komme litt lengre ut enn på verandaen 😉 Nå er jeg innvilget elsykkel med tre hjul som jeg elsker å bruke de dagene det er fint vær og jeg har helse til å ta en liten tur 😀
Tusen takk, Nina Elizabeth 😊 Interessant å høre at du også har hatt elscooter. Og nå skal du altså begynne å farte rundt på elsykkel med tre hjul. Det blir sikkert supert! Da vil det dukke opp mange nye muligheter 🤗
Lovely to get to the sea with the sun and clear blue skies. Fabulous pictures. We are just back from Westport on the west coast, were lucky to have a nice sunny day at the beach, so relaxing sitting in the sand and listening to the ocean 😊
I looked up Westport on the Internet. Can imagine you had a fabulous day there 😊 Did we go there when we went to the west coast to visit your mum some 20 years ago? It’s always relaxing and nice to get down to the sea, especially when the sun is shining 🤗 I also enjoy listening to the ocean very much 😊
No we didn’t visit Westport together, we went to Enniscrone beach which is only 16km away to where we lived in Crossmolina. I remember it was a fairly windy day the day we went. Westport is in Mayo but abit further away. We relaxed for a few hours and then our stomachs decided we needed food 😀
I see 😀 I looked up Enniscrone beach on the map too, and Crossmolina. I thought Crossmolina was closer to the sea, but I guess enjoying the ride with you made it seem closer 😀 It was good of your stomachs to let you know it was time for food 😉
We were by the sea and rocks at Calahonda’s beach. At 8pm, as we were packing up, I thought the waves hitting the rocks looked unusual. It wasn’t the rocks; they were the tailfins of 12-15 dorada (sea bream, in English). They feed off the bottom of the sea and were taking advantage of the shallow water to feast. As they twisted, we could see their round bodies and easily identify them as dorada. If I had a net, Jools would be eating happily for weeks but I settled for taking a video, and the fish were happier with this outcome too.
I can picture the two of you by the sea and rocks at Calahonda’s beach! Jools in her beautiful shoes on the rocks… 😉 Pity you didn’t bring a net or a fishing rod! Doroda is perhaps the best fish I have ever tasted and I could have joined you for a luxury fish meal in October 🤗 Oh, yes, the fish were for sure happier to end up as film stars instead 😀
Bader du også – Så lenge det er vann og ikke bare is? 🙂
Det er supert å bade når det begynner å bli kaldt –
Det gir godt humør
og jeg møter en super gjeng 🙂
Jeg ble dratt med på vinterbading vinteren som var, også av en fin gjeng. Det var absolutt fint for humøret! 😀 Har en plan om å komme i gang med bading igjen før det blir alt for kaldt… Og så fortsette utover vinteren. 🙂 Da skal du sikkert hoppe i havet med din supre gjeng også?