Jeg ble invitert på “gender reveal”, noe jeg aldri hadde hørt om før. Men ut fra sammenhengen skjønte jeg hva det måtte være. Det var nevøen min som inviterte, i anledning at søstra hans er gravid. Jeg visste at han skulle være med søstera og samboeren på ultralyd, at de selv ikke ville vite kjønnet på barnet, men at den kommende onkelen ble med for å få vite det. Jordmora skulle gi han en lapp med “gutt” eller “jente” på. Jeg skjønte ikke poenget med dette da niesen min fortalte om opplegget der broren skulle få vite kjønnet på barnet deres, før jeg altså fikk en melding fra nevøen min med invitasjon til gender reveal.

Siden dette var noe helt nytt, måtte jeg inn på nettet for å undersøke litt. Forutinntatt som jeg var, ble jeg ikke overrasket over å finne ut at dette er en amerikansk tradisjon. Men kanskje blir det en ny tradisjon her i Norge også? Nevøen min hadde lagt ned mye arbeid i tilstelningen for å gjøre kvelden spesiell for de vordende foreldre og resten av familien. Og det ble et hyggelig og koselig selskap.

Nevøen min hadde pyntet stua med ballonger og stæsj for anledningen, i både blått og rosa, siden det fortsatt var ukjent om det skulle bli ei jente eller en gutt. Kakene var pyntet med rosa og blå hjerter. Mange var kaffetørste og kaffekannene gikk rundt. Jeg troppet opp på kjøkkenet med en tepose fra veska, og fikk kokt vann til teen min, siden jeg fortsatt ikke er voksen nok til å drikke kaffe.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Etter hvert fikk vi beskjed om å gå ut, siden det var på gårdsplassen selve gender reveal skulle skje. Sandra og Kim hadde fått utdelt sløyfebannere med mom-to-be og dad-to-be, og nå fikk de også hver sin konfettikanon fylt med rosa eller blå konfetti. Disse skulle poppes i det en ballongbil kjørte forbi. Den flotte ballongbilen kom kjørende opp bakken med et vrom, ganske fort, og i det den passerte oppkjørselen ble en konfettikanon med massevis av blå konfetti poppet fra bilvinduet. Sandra og Kim rakk ikke å poppe sine helt i samme øyeblikk, men straks etter, og da både lufta og veien like etterpå var fylt av lys blå konfetti, var vi ikke i tvil om at de skulle bli foreldre til en liten gutt!

Nesten alle ble overrasket fordi de hadde trodd at Sandra hadde ei lita jente i magen. Jeg gikk litt glipp av overraskelsen, fikk mer en bekreftelse bare, siden jeg hadde spurt magefølelsen og fått beskjed om at det ville bli en gutt. Hihi. Det gikk ikke mange minuttene før Sandra begynte å tenke på guttenavn. Før i tida kunne man ikke vite sikkert hvilket kjønn barnet hadde ut fra ultralydbilder, slik som i dag. Nå kan man jo faktisk kjøpe inn klær i “riktige” farger på forhånd, male barnerommet i jente- eller guttefarge og planlegge mye mer.

Jeg ser noen praktiske fordeler med dette. Da jeg var på min første ultralyd, så faktisk jordmora på skjermen og sa at jeg skulle få en gutt. Du kan tenke deg jeg ble overrasket da det var ei jente som kom svusjende ut under fødselen.

Da jeg var på nettet for å snoke rundt for å finne ut hva som skjer på en gender reveal, leste jeg at det var lov å ta med gaver også. Det var ikke noe “must”, men jeg tok i alle fall med en liten oppmerksomhet til mum-to-be og dad-to be. De bittesmå babybleiene og ammeklutene fikk litt oppmerksomhet hos de andre mødrene. Mange minner dukket opp. Kanskje ble det litt dumt at jeg hadde med gave, siden ingen andre hadde tenkt på dette, men muligens kan dette fort bli en tradisjon dersom gender reveal blir mer vanlig her i Norge også. 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link