Vi skal på revy i dag, studentrevy. Dattera mi mente at det kanskje ikke var så interessant for oss voksne, siden revyen er laget av og for studenter. Jeg tenker motsatt og tror at det tvert imot kan bli kjempekult å få et glimt inn i studentmiljøet. Etter at døtrene mine flyttet hjemmefra, savner jeg å ha dem mer i livet mitt. På en måte kan jeg ta litt mer del i livet til Stine når jeg kjøper billett til studentrevyen. Se litt mer av det hun holder på med, det hverdagene hennes består av nå.
EMIL- og Smørekoppenrevyen er revyen til studentene ved Energi og miljø og Produktutvikling og produksjon på NTNU. Dattera mi skal spille kornett i revyen, ikke skuespille. Hun er en habil kornettspiller og jeg skjønner godt at de headhuntet henne inn til revygruppa. Stine har vært med på revy tidligere også, og jeg husker fortsatt hvor stolt jeg var av henne da hun var primus motor for russerevyen. Smiler enda når jeg tenker på hvor morsom hun var i sketsjen om jenta som var født i feil kropp. Jenta som på date med en gutt måtte innrømme at hun egentlig var katt. Men i dag er det altså kornettspilleren jeg drar for å se og høre.
Samboeren min spurte om dette blir en revy med eller uten adrenalinrush for min del. Det har jeg ikke bestemt meg for enda, og det er for så vidt ikke noe jeg bestemmer meg for. Men noen ganger vet jeg at det kan skje, og da er det greit å være proaktiv. Siden det er viktig for meg å dra på denne revyen, velger jeg å slappe av hjemme på formiddagen, dropper å bli med på butikken og overlater gjøre-ting til samboeren. Han på sin side tar seg av handling og huslige ting, sånn at jeg kommer meg avgårde og vi kan ha det hyggelig sammen. Dessuten tar vi drosje, slik at jeg slipper å gå langt fra parkeringsplassen, og kan disponere og dra fordel av dagens tilmålte energilager til å kose meg på revyforestillingen. Gledings! 🙂
Dersom du er en av de som ikke fikk meg deg gårsdagens blogginnlegg om adrenalinrush, kan du lese det her: Adrenalinrush og ME. Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂
Jeg er ikke alene om å ha trodd at jeg var frisk av ME, og så viser det seg at jeg bare har hatt et adrenalinrush. Takket være min selektive hukommelse, har jeg mange ganger opplevd bedring og trodd at “nå har jeg blitt friskere” eller “nå er jeg frisk”. Da kan jeg være mer i aktivitet og “smi mens jernet er varmt” en stund. Men så går jeg på veggen igjen.
Det skjedde for eksempel for et par år siden da jeg bestemte meg for å feire en nokså forsinket 50årsdag. Jeg fylte opp huset med hyggelige venner. Tror vi var rundt 20 til sammen. Samboeren min laget mat til alle, vi dekket bord og gledet oss til en flott fest. Da gjestene begynte å melde sin ankomst, ble jeg sannsynligvis to cm høyere av glede og i alle fall ble smilet forlenget, smilerynkene utvidet, og aktivitetsnivået akselererte med flere hundre prosent. Da vi satte oss til bords, reiste jeg meg og tok en presentasjonsrunde der jeg sa litt om alle. Formen min var helt super, og formkurven steg i takt med hvor glad jeg var for å se alle, snakke med alle og ha det trivelig.
Slik fortsatte resten av kvelden, og jeg ble skikkelig overrasket over at gjestene begynte å dra hjem ved midnatt. Glemt var idéen om å begrense tiden for hvor lenge festen skulle vare. Jeg var realistisk da jeg planla festen, satte av fire timer. Alle visste at jeg har begrenset med energi og må begrense meg mht. aktivitet. Alle husket det da festen gikk mot slutt, unntatt jeg!
Når jeg går på høygir, slik jeg gjorde da jeg feiret denne bursdagen, vet jeg at jeg egentlig har et adrenalinrush. Jeg kan føle meg skikkelig energisk. Jeg blir “høy” på livet, og fordi jeg har det så artig, kan jeg holde det gående i flere timer før jeg stuper. Noen ganger kan den tilsynelatende nye energien vare i noen dager. Dette kan skje om jeg er på ferietur, for eksempel besøker en storby hvor det er mye spennende å se og gjøre.
Hormonet adrenalin dannes i binyremargen og aktiviseres i potensielt farlige situasjoner eller når kroppen er i fysiske vanskeligheter. Noe personer med ME ofte er i. Adrenalinrush gjør at hjertet pumper raskere, blodtrykket øker, blod blir pumpet rundt i kroppen med større styrke, musklene får mer oksygen og kan yte mer. I et adrenalinrush kan man dessuten få redusert opplevelse av smerte.
Mange klarer på denne måten å mobilisere krefter over en viss tid, enten noen timer eller noen dager. Vi som har ME, kan noen ganger ta oss sammen og klare mye mer. Hvis det er noe spesielt som skal skje eller det er noe vi har veldig lyst til å få med oss, mobiliserer vi (eller kroppen år) og kan tilsynelatende fungere mye bedre enn til vanlig. Kroppen blir da satt i alarmberedskap. Takket være adrenalinrushet klarer man mye mer over en viss tid. Ulempen er at man kan komme til å leve et berg- og dalbaneliv, dersom man fortsetter på denne måten. Fordi man tror man har blitt bedre, og får påfølgende nedturer og krasj.
Det er dessverre ikke slik at man kan “hente ut” denne energien om og om igjen uten å bli straffet etterpå. Man kan få en alvorlig forverring av sykdommen i etterkant. Når man gjør ting man egentlig ikke er i form til, får man en gjeld man må betale med skyhøye renter. Derfor kan det for en ME-syk være livsviktig å holde seg innenfor grensene sine for aktivitet for å unngå forverring eller tilbakefall. Om ikke kan man kollapse helt, og det kan gå lenge før man klarer å hente seg inn igjen. Noen kan oppleve en forverret sykdomstilstand på kort sikt, noen på lang sikt.
Hvis du opplever at en person med ME plutselig gjør mye mer enn han/hun klarer, er hyper eller prater energisk og ustoppelig, kan dette være et slikt adrenalinrush. Når jeg kommer i denne tilstanden opplever jeg dessuten at det er vanskelig å roe ned, både fysisk og mentalt. Det kan ta litt tid før adrenalinrushet går ut av kroppen. Blant annet er det vanskelig å få sove. Andre symptomer man kan få i etterkant er svetting, skjelvinger i kroppen, kraftig hodepine, trykk i hodet, migrene, influensasymptomer, følelse av at hodet koker, smerter ellers i kroppen, og i verste fall lammelser og tap av evnen til å snakke eller forstå hva som blir sagt.
Noen av symptomene som kommer som følge av overanstrengelse, kommer ganske umiddelbart. Andre vil man ikke merke før det har gått 24 – 72 timer. Siden reaksjonen eller smellen kan komme så lenge etterpå, kan det være vanskelig å skjønne at det er dette som skjer. Jeg synes det er vanskelig å tolke signalene i egen kropp, og da forventer jeg i alle fall ikke at de jeg bor sammen med skal skjønne dette “spillet”.
Men jeg skal ærlig innrømme at det kan være praktisk med et adrenalinrush innimellom, når det er mye jeg gjerne vil ha gjort. Det er deilig når det står på, selv om jeg vet at det er falsk energi.
Tusen takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂
Dette burde flere lese. Det er bare en anbefaling, men jeg tror du kan komme til å bli overrasket over at du ikke er verdens navle og muligens skuffet over at du faktisk ikke er tankeleser. Bloggeren Gryende har ofte innlegg til ettertanke. Klikk deg inn på denne linken og sett av et par minutter til å la deg underholde, begeistre eller bli skuffet: Har du tankevirus??
Hva bringer frem smaken av lykke hos deg? Hvis du skulle bestemme selv hva det er som bringer frem lykkefølelse, hva skulle det være? Kanskje noe som er lett tilgjengelig, lett oppnåelig, mulig å få ofte? Det trenger ikke være noe stort og flott, heller ikke noe som er “sjelden vare”. Kanskje noe du drikker eller spiser?
Jeg merker med meg selv at jeg får en følelse av lykke når jeg kan sette meg ned med en god kopp te. Gjerne for meg selv i sofakroken. Da kjenner jeg hvor heldig jeg er som har det fredelig, varmt og godt, kan tenke på dagen som ligger foran meg uten å være redd eller engste meg for noe. Jeg prøver å glede meg over de små tingene, sette pris på det jeg er og har, ikke fokusere på det jeg kunne vært eller hatt. Det gir meg smak av lykke.
Dagens første tekopp var spesielt god i dag. Dette er en type te som jeg ikke har fått tak i på flere år. Av den enkle grunnen at jeg kun har kjøpt den når jeg har vært i Irland, og det skjer jo ikke hvert år at jeg kommer meg dit. Noen ganger har min gode venninne Mary sendt meg te-pakker fra Irland. Men ellers oppdaget jeg også at de selger min ultimate te-favoritt her i Trondheim, nemlig PG tips, som jeg tidligere har hamstret med meg når jeg har vært i England eller Spania. Da jeg oppdaget muligheten for å bestille den irske teen Barry’s Tea via nettshopping, gikk jeg nesten av hengslene. For en mulighet, for en lykke! 😀
Etter at jeg ble god på nettshopping, har en helt ny verden åpnet seg for meg. Det var da jeg satt og tastet inn min forrige bestilling av kosttilskudd fra USA, jeg oppdaget at de selger Barry’s Tea på nettbutikken også. Denne er supergod! Om du kommer forbi, skal du gjerne få stikke innom på en kopp te. Jeg har andre tetyper også, bl.a. disse jeg skrev om i innlegget Pakken fra Japan. Det er fint å kjenne smaken av lykke når man har det hyggelig sammen med andre også. 🙂
En annen grunn til at jeg har smaken av lykke langt fremme på tunga i dag, er at jeg kom meg på tai chi-trening i går kveld. Etter å ha vært sofavokter i horisontal stilling mesteparten av de tre forrige dagene, var det godt å nyte godt av oppladet energi igjen. Både for å få rørt litt på de ubrukte kroppsdelene, og for å være sosial med trivelige folk. Dobbel lykke!
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂
Hver måned bruker jeg tusenvis av kroner til å handle piller for. I løpet av denne siste måneden har jeg brukt ca 5000 kroner på ulike piller, og forbruket er stort. Det varierer hvor mye jeg kjøper, men jeg trenger ikke å være redd for at pengene blir stående på konto og råtne i alle fall. Ikke trenger jeg å bekymre meg for om jeg har penger på konto som bør brukes til å kjøpe nye klær, påfyll av sminke eller dra på restaurant heller, siden pengene får nok bein å gå på innen pillebransjen.
Da jeg var på besøk hos søstera mi på Vikna nylig, ble hun bare stående og måpe av det store arsenalet av pilleglass jeg tømte ut på kjøkkenet. Anita påstod at det så ut som et komplett apotek. Hun hentet en boks til meg, slik at jeg kunne stable alt oppi denne i et hjørne av kjøkkenbenken. Det fungerte fint. I tillegg fikk jeg flyttet inn et par ting i kjøleskapet, som skulle stå kaldt.
Men dette er ikke piller man kjøper hverken på apotek eller i lyssky foretninger. Dette er vitaminer, mineraler og andre kosttilskudd som jeg bruker til daglig. Mange av dem tar jeg i håp om at jeg skal bli bedre av ME, noen for å dempe betennelser i kroppen. Bare tre av pillene er medisiner.
Jeg vil tro at immunforsvaret mitt er rimelig bra, selv om ikke det er hovedhensikten med å bruke så mye penger på alle pillene. Det er få virus og andre baselusker som klarer å trenge gjennom beskyttelsen og forsvaret kroppen min innehar. Men så betaler jeg for det selv også.
Noen har kommentert at det er utrolig mange piller å svelge i løpet av en dag. Det går egentlig fint, siden jeg liker å være effektiv. Svelger ganske mange på en gang. Antallet avhengig selvsagt av størrelsen på dem. Disse som jeg holdt i handa på bildet over, gikk for eksempel ned i én slurk, med etterfylling av vann etterpå. Det blir en rutine. Og jeg spiser faktisk mat i tillegg, ja. 😀
I innlegget Kosttilskudd for bedring av ME ramset jeg opp noen av pillene jeg tar. De fleste dytter jeg i meg i forbindelse med at jeg går på høydose B1, som har vist seg kan gi flere med ME mer energi, og noen har fått en helt ny hverdag. Jeg har ikke blitt tryllet frisk, ikke fått mer energi, men synes jeg har noe bedre mental funksjon. For eksempel klarer jeg å sitte ved en PC og skrive lenger nå enn tidligere før jeg blir utmattet. Det er igjen en direkte årsak til at dere som stikker innom bloggen, får mer lesestoff for tida. 😉
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂
Denne uka ligger det an til å bli torsk til middag hver dag. Det er samboeren min som er kokken her i huset, og han er en sabla god kokk. Men nå er jeg litt bekymret, siden vi hadde torsk med wok i går, og skrei med rogn, kalkunbacon og grønnsaker i dag.
Kan det bli torsk gratinert med grønnsaker, ost og gryr i morgen, tro? Denne retten er et sikkerstikk både for fiskeelskere og vegetarianere. Og torsk i tomatsaus med paprika, ingefær og koriander i morgen? Kanskje torskerester på fredag, siden den tomatgryra med torsk pleier å bli ganske stor…
Jeg ser ikke bort fra at min kjære samboer skulle hatt noen tips til torskeretter for helgas middager. Han blir sikkert glad for idéer! 😊
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake.
Noen utfordringer blir jeg med på, mens andre ikke appellerer til meg. Denne morsomme ufordringen fra Utifriluft til andre bloggere, måtte jeg tygge litt på. Yndlingsvinterbildet mitt? Er ikke så glad i vinteren, og er ikke så mye utendørs om vinteren heller. Men det fins utrolig mange flotte vintermotiv for fotografering.
Så kom jeg på sist Utifriluft hadde en fotokonkurranse som jeg deltok i. Da kom det en hyggelig overraskelse fra henne i posten etterpå, et flott sitteunderlag og et koselig kort. Nettopp dette sitteunderlaget hadde jeg med da jeg tok et vinterbad i sjøen nå i helga. Så hva er vel mer naturlig enn å la vinterbildet fra badeplassen få være med i utfordringen. Selve utfordringen finner du beskrevet HER.
Om du ikke fikk med deg videosnutten fra vinterbadet, finner du den HER.
Hvis du var innom bloggen min i går, fikk du med deg nyheten om vinterbadet. Jeg skrev om opplevelsen i innlegget Jeg gjorde det! Klikk på linken, så ser du noen bilder tatt i forbindelse med badinga i sjøen. Det ble også laget en videosnutt med oss badenymfene, og jeg lovte å legge ut denne. Her er den! 👇
Her er link til Eirins Instagram for de som har lyst til å se flere badevideoer. Disse er forresten mer ryddige og strukturerte, siden jeg ikke var med og rotet det til i rekkene der. Jeg synes badevideoen fra gårsdagens vinterbad er ganske morsom, hihi. Ler når jeg ser meg selv som oppdager at jeg har glemt hansker og plutselig løper tilbake for å hente, og det superkjappe dukket jeg hadde i forhold til de andre. 😃
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Dette hadde jeg ikke trodd at jeg kom til å gjøre. Ikke i mine villeste fantasier hadde jeg sett for meg at jeg frivillig skulle valse ut i sjøen en kald februardag for å bade. Aldri i verden! Hvorfor det, liksom? Bli både våt og kald på samme tid? Bading i sjøen midtvinters er ikke for frossenpinner som meg!
Men jeg gjorde det! Det var ikke et veddemål en gang, og det vanket ingen belønning. Annet enn en god følelse av å ha gjort det. Jeg tror faktisk jeg overrasket meg selv mest, for at jeg VILLE gjør det! Men uten Eirin og de andre hyggelige damene i badegjengen hadde det ikke skjedd. Jeg liker utfordringer, liker spenning, men den gode stemningen blant badegjestene ble avgjørende for at jeg trasket med ut i det våte element og dukket under. Det var faktisk nok motivasjon å få være en del av happeningen.
Vi tente bål, og pratet og lo mens vi gjorde oss klare for sjødukkerten. Jeg var sist til å komme meg ned til vannkanten, og den siste til å dukke under. Derimot var jeg først til å dukke opp, og den første som kom meg på land igjen. Hvordan jeg da klarte å bli sist med å få på meg fillene etter badet, er meg en gåte. Sannsynligvis er det fordi jeg jabbet så mye med de andre trivelige damene at jeg glemte at jeg var kald.
På vei ut i sjøen var jeg bevisst på at jeg skulle puste rolig, og det gikk fint. Men det ble jo uansett ganske kaldt. En smule kaldere enn det var da jeg badet i Middelhavet for halvannen måned siden, som jeg for øvrig skrev om her: Nyttårsbad på nudiststranda.
Badegjengen ved bålet etter vinterbadet
Etter et slikt kaldsjokk i Ranheimsfjæra skulle man tro at det var “mission accomplished” og null sjanser i havet for å gjenta suksessen. Tror du jeg kommer til å bli med på flere vinterbad? I utgangspunktet hadde jeg ikke tenkt det, men nå har jeg lyst. Neste gang vet jeg hvordan det er, hva som må til, og kanskje klarer jeg å være under vannet et par sekunder lenger enn i dag? Når det i tillegg kan være helsefordeler som mer balanse i noradrenalin og reduksjon i kortisolnivået, som ofte er for høyt for ME-syke, tenker jeg at det kan være lurt med flere turer.
Jeg hadde egentlig en plan om å få lagt inn en videosnutt av oss badenymfene i dette innlegget, men det må bli en jobb for morgendagen. Tusen takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
