Jeg er ikke alene om å ha trodd at jeg var frisk av ME, og så viser det seg at jeg bare har hatt et adrenalinrush. Takket være min selektive hukommelse, har jeg mange ganger opplevd bedring og trodd at “nå har jeg blitt friskere” eller “nå er jeg frisk”. Da kan jeg være mer i aktivitet og “smi mens jernet er varmt” en stund. Men så går jeg på veggen igjen.

Det skjedde for eksempel for et par år siden da jeg bestemte meg for å feire en nokså forsinket 50årsdag. Jeg fylte opp huset med hyggelige venner. Tror vi var rundt 20 til sammen. Samboeren min laget mat til alle, vi dekket bord og gledet oss til en flott fest. Da gjestene begynte å melde sin ankomst, ble jeg sannsynligvis to cm høyere av glede og i alle fall ble smilet forlenget, smilerynkene utvidet, og aktivitetsnivået akselererte med flere hundre prosent. Da vi satte oss til bords, reiste jeg meg og tok en presentasjonsrunde der jeg sa litt om alle. Formen min var helt super, og formkurven steg i takt med hvor glad jeg var for å se alle, snakke med alle og ha det trivelig.

Slik fortsatte resten av kvelden, og jeg ble skikkelig overrasket over at gjestene begynte å dra hjem ved midnatt. Glemt var idéen om å begrense tiden for hvor lenge festen skulle vare. Jeg var realistisk da jeg planla festen, satte av fire timer. Alle visste at jeg har begrenset med energi og må begrense meg mht. aktivitet. Alle husket det da festen gikk mot slutt, unntatt jeg! 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Når jeg går på høygir, slik jeg gjorde da jeg feiret denne bursdagen, vet jeg at jeg egentlig har et adrenalinrush. Jeg kan føle meg skikkelig energisk. Jeg blir “høy” på livet, og fordi jeg har det så artig, kan jeg holde det gående i flere timer før jeg stuper. Noen ganger kan den tilsynelatende nye energien vare i noen dager. Dette kan skje om jeg er på ferietur, for eksempel besøker en storby hvor det er mye spennende å se og gjøre.

Hormonet adrenalin dannes i binyremargen og aktiviseres i potensielt farlige situasjoner eller når kroppen er i fysiske vanskeligheter. Noe personer med ME ofte er i. Adrenalinrush gjør at hjertet pumper raskere, blodtrykket øker, blod blir pumpet rundt i kroppen med større styrke, musklene får mer oksygen og kan yte mer. I et adrenalinrush kan man dessuten få redusert opplevelse av smerte.

Mange klarer på denne måten å mobilisere krefter over en viss tid, enten noen timer eller noen dager. Vi som har ME, kan noen ganger ta oss sammen og klare mye mer. Hvis det er noe spesielt som skal skje eller det er noe vi har veldig lyst til å få med oss, mobiliserer vi (eller kroppen år) og kan tilsynelatende fungere mye bedre enn til vanlig. Kroppen blir da satt i alarmberedskap. Takket være adrenalinrushet klarer man mye mer over en viss tid. Ulempen er at man kan komme til å leve et berg- og dalbaneliv, dersom man fortsetter på denne måten. Fordi man tror man har blitt bedre, og får påfølgende nedturer og krasj. 

Det er dessverre ikke slik at man kan “hente ut” denne energien om og om igjen uten å bli straffet etterpå. Man kan få en alvorlig forverring av sykdommen i etterkant. Når man gjør ting man egentlig ikke er i form til, får man en gjeld man må betale med skyhøye renter. Derfor kan det for en ME-syk være livsviktig å holde seg innenfor grensene sine for aktivitet for å unngå forverring eller tilbakefall. Om ikke kan man kollapse helt, og det kan gå lenge før man klarer å hente seg inn igjen. Noen kan oppleve en forverret sykdomstilstand på kort sikt, noen på lang sikt.

Hvis du opplever at en person med ME plutselig gjør mye mer enn han/hun klarer, er hyper eller prater energisk og ustoppelig, kan dette være et slikt adrenalinrush. Når jeg kommer i denne tilstanden opplever jeg dessuten at det er vanskelig å roe ned, både fysisk og mentalt. Det kan ta litt tid før adrenalinrushet går ut av kroppen. Blant annet er det vanskelig å få sove. Andre symptomer man kan få i etterkant er svetting, skjelvinger i kroppen, kraftig hodepine, trykk i hodet, migrene, influensasymptomer, følelse av at hodet koker, smerter ellers i kroppen, og i verste fall lammelser og tap av evnen til å snakke eller forstå hva som blir sagt. 

Noen av symptomene som kommer som følge av overanstrengelse, kommer ganske umiddelbart. Andre vil man ikke merke før det har gått 24 – 72 timer. Siden reaksjonen eller smellen kan komme så lenge etterpå, kan det være vanskelig å skjønne at det er dette som skjer. Jeg synes det er vanskelig å tolke signalene i egen kropp, og da forventer jeg i alle fall ikke at de jeg bor sammen med skal skjønne dette “spillet”.

Men jeg skal ærlig innrømme at det kan være praktisk med et adrenalinrush innimellom, når det er mye jeg gjerne vil ha gjort. Det er deilig når det står på, selv om jeg vet at det er falsk energi.

Tusen takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 🙂