Det startet med et høyt og faretruende vræl. Linda kom gående i raskt tempo mot inngangsdøra mi, jeg gikk henne i møte. I den vi begge rundet hjørnet, krasjet vi omtrent inn i hverandre. Vi skvatt begge, Linda mye mer enn meg, selv om hun er større enn meg og hadde mer fart. Jeg skvatt nok vel så mye pga. vrælet hennes, som kom fra dypet i stemmen hennes, og muligens skulle virke avskrekkende på faren som dukket opp foran henne. Og så lo vi, av lettelse og fordi situasjonen var ustyrtelig komisk. Det som startet som et skrekkelig besøk, ble imidlertid et skrekkfri kveld videre, med ett unntak i nattens mulm og mørke.

Men først var det hygge, trivsel og gode samtaler som stod på timeplanen. Siden vi alle tre er lærere, ble det også litt skoleprat. Linda er ei kreativ dame med mange morsomme og givende prosjekter. Det mest spennende nå om dagen er bokprosjektet hennes. Jeg fikk høre mer om selve skriveprosessen. Vi snakket om synsvinkel og jeg fikk forståelse for hvordan hun vil jobbe videre med prosjektet. Det blir en roman, ikke bare en forteller som skal formidle historien til vennene hennes fra Venezuela. Veldig spennende! Og jeg gleder meg til å lese et utkast, som muligens blir mer ferdig i høst en gang.

Spisebordet på terrassen er ikke så stort, og med tre tallerkener på bordet er det fylt opp. Derfor ble det stående buffet. Bjørn hadde kokket og serverte de deiligste retter, noe vi damene nøt godt av. Vi har selvsagt en egen dessertmage, og da er det ikke noe problem med både sorbet og sjokolade til dessert.

Rundt midnatt skulle vi få oppleve et skrekkelig besøk som ingen av oss satte pris på, minst av alle Bjørn. I det jeg så dette primitive insektet komme flygende mot oss, trodde jeg først det var ei flaggermus. Flaggermus krasjer imidlertid ikke inn i vegger, slik kakerlakker gjør, og dette var definitivt en kakerlakk! Kakerlakker har eksistert i mer enn 250 millioner år, altså mye lenger enn mennesker. Denne nærmere fem cm lange kakerlakken, heretter kalt Karl, hadde nok ikke regnet med at et menneske av Bjørns kaliber skulle gå til angrep.

Bjørns medsammensvorne, Linda, rakte han colaboksen sin, som var det nærmeste og mest åpenbare våpenet mot en kakerlakk. I alle fall om vi ikke regner med visse andre slagvåpen som befant seg innendørs. Siden Karl befant seg ved terrassedøra og febrilsk forsøkte å komme seg unna, fant vi det best å ikke åpne døra og være nødt til å ta opp kampen innendørs. Karl klarte ikke forflytte seg raskt nok til å unngå Bjørns resolutte slag og kutt med colaboksen, og både vinger og kropp fikk etter hvert så store skader at dens liv endte på terrassegulvet. Krampetrekningene vedvarte i det den forsvant i mørket, for aldri mer å kunne fly rundt eller krabbe rundt i mørke og fuktige krinker og kroker.

Det sies at hvis man dreper en kakerlakk, vil det tiltrekke enda flere kakerlakker. Jeg har imidlertid mine tvil til at flere av slaget tør å nærme seg Bjørn, i det hans akutte adrenalinpumpe umiddelbart vil starte og gjøre en ende på den. Noe Karl altså så smertefullt fikk erfare.

I innlegget Hvilken blogger kommer på besøk kan du lese hva jeg skrev i forkant av at Linda skulle komme. 🙂 

Bloggen til Linda finner du HER.

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner blogginnleggene mine på Facebook: Link
På Instagram finner du innleggene på “story”: Link
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂