Jeg vil leve evig i vann,
fortsette å oppleve
der det egentlig skulle ta slutt.
Når jeg er død,
vil jeg at asken min skal spres
utover havet.
Ikke i en innsjø eller elv,
men sjø og hav
som binder alle land sammen
uten stengsler.
Da kan jeg svømme rundt
uten å kjenne kulde, smerte,
eller utmattelse, og være
usynlig for hai og fisk.
Jeg vil besøke hittil ukjente havner,
og fra toppen av en bølge
se etter om du
fortsatt vandrer på jorda.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Bildene over tok jeg i Spania i fjor sommer. Dette diktet er mitt bidrag til Frodiths lille januarmoro, og den finner du mer om HER.

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/