Jeg liker å ta rare bilder av meg selv sammen med andre. Monica og jeg tok mange fine bilder av oss selv da vi var sammen i Spania i høst, men noen rare også. Det beste av disse er nok bildet av oss øverst i dette innlegget! 

Det er helt greit å være rar, så lenge man er snill og grei. Jeg synes også det er spennende å møte folk som er litt rare, og jeg kan være rar selv også. Tulle og tøyse, være litt klovn eller gjøre noe rart for å få reaksjoner eller sette folk ut av spill i noen sekunder. Døtrene mine hadde ofte venner med hjem på besøk etter skolen i oppveksten, og de spiste stadig middag hos oss. Ved et par anledninger lurte jeg vennene deres til å tro at vi hadde kråkekjøtt til middag og at lakris var laget av rotteblod. Det er kanskje ikke så rart at min eldste trodde at vi spiste løvebiff da jeg stekte løvbiff til middag. 🤣

At jeg skulle få en rar sykdom i voksen alder, hadde jeg ikke forventet. ME er omvendt-sykdommen. Den “oppfører” seg motsatt av andre sykdommer. I stedet for å få energi av “å komme meg ut”, blir jeg mer utmattet og dårlig. Men ME er nok hverken en godtgjørelse, påskjønnelse eller avstraffelse for innsatsen med å være rar. 

I dag har jeg hatt en liten forelesning om ME. Jeg ble spurt om jeg kunne fortelle om ME på nabotreff i sameiet, og det ville jeg selvsagt gjerne. Jeg synes det er viktig å bidra til at flere får informasjon og kunnskap om ME, slik at de får bedre forståelse, for det er mange feiloppfatninger, uklarheter og ulike meninger om denne sykdommen.

Dette er dagens bidrag til Frodiths lille januar-moro, hvor dagens ord er RAR.

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/