Dette er et nytt blogginnlegg i serien homonymer i forbindelse med Frodiths fotoutfordring. Dagens ord er “hoppe”. Og siden jeg er ei hoppejente, fikk jeg opp mange minner fra hopping jeg har foretatt meg gjennom et langt liv.
Jeg har alltid vært ei hoppejente. Fra jeg var lita. Jeg husker da jeg var med mora mi på butikken, og hvis vi møtte noen på veien og hun stoppet for å prate med dem, stod jeg ved siden av og hoppet. Det var min måte å få tiden til å gå på. Da jeg begynte på skolen, ble det enda mer hopping. Jeg hoppet strikk, tau og paradis i alle friminuttene. Og jeg fikk hoppe mest, siden jeg var flink til å hoppe og ble valgt til å “frelse” de andre. Heldig for meg, siden jeg ikke likte å stå stille! 🙂
Jeg ble faktisk så inspirert av tanken på hopping at jeg knøt sammen noen strikk fra syskrinet og laget meg et hoppestrikk. Bare for å prøve å se om jeg fremdeles kunne hoppe… Jeg ble litt overrasket over at jeg var så tung i kroppen. Jeg hoppet slettes ikke like lett som for et halvt århundre siden. Men jeg husket tre ulike mønster/måter å hoppe på. Veldig rart at jeg husket det enda, men artig også! 😀 Barn i dag vet ikke hva hoppestrikk er. Kanskje er det vi voksne som har sviktet litt i overleveringen?
Jeg fortsatte å hoppe i hele oppveksten. Det ble ikke mindre hopping da jeg begynte på turn. Og da jeg ble tatt ut til å være med i RS-troppen, det som heter rytmisk gymnastikk nå, ble det mye elegant hopping i tau, ring, vimpel og med ball. Senere ble det hopping over høye stokker på kung fu-treninger og hopping på kamptreninger i karate.
Det sprekeste hoppet gjorde jeg i Rio de Janeiro, der jeg hoppet utfor en høy skrent i hangglider, og de høyeste hoppende gjorde jeg på Oppdal fra et Cessna-fly, i fallskjerm.
Da jeg ble mamma, kjøpte jeg trampoline til jentene mine omtrent før de lærte seg å gå. De har også hoppet seg gjennom livet, men er nok ikke like hoppegale som meg. Nå om dagen hopper jeg ikke så mye lenger. Hopper mest til sengs. Men savner de glade hoppedagene.
Blir du hoppende glad av å hoppe? 😀
Ordet “hoppe” kan også bety damehest. Jeg har ikke ridd like mye som jeg har hoppet. Men her er et bilde fra da jeg red tur i fjellene på Costa Rica i 1997.
Her er innleggene om de andre homonymene som jeg har tatt for meg i denne serien. Klikk på ordene, så får du opp link direkte til blogginnleggene. Siden jeg var litt sen til å komme i gang, hoppet jeg over noen av utfordringene, men er godt fornøyd med egen innsats. Spesielt artig har det vært å ta frem gamle minner. 🙂
VÆR
ROT
REV
BUKK
BRUS
BYGG
This is the last blog post about Norwegian homonyms, which are words that are written or pronounced the same way. Homonyms are different in Norwegian and English, so I will not translate this blog post into English.
Jeg hoppet også mye strikk.. De hoppe -bildene mine er bare juks, jeg Jan ikke hoppe høyt. Men det ser ut sånn på bilder tatt nedenifra 😀
Så ut som du hadde skikkelig god spenst! 😉 Lurt med nedenfrabilder, da 😀
Du har virkelig fått gjort mye før i tiden, med all den hoppingen i forskjellige sportslige grener. Jeg er ganske imponert 😀
Da jeg jobbet i barnehage, fikk jeg være med å foreslå innkjøp bl.a., og da foreslo jeg hoppestrikk og hoppetau, og kritt. Så da ble det mye hopping med barna i barnehagen. Veldig gøy. Men det er som du sier, ikke så mye hopping med tau og strikk for barn nå lenger.
Jeg ser noen småjenter tegner med kritt i gata her av og til, så jeg tenkte at jeg en gang skal gå ut og tegne med dem, tegne paradis, og lære dem å hoppe paradis hvis de har lyst 🙂 Jeg savner litt barnehagen ja 🙂
Jeg er nok heller ikke særlig spretten lenger. De glansdagene er forbi 😀
Koselig å lese om hvordan du løste denne oppgaven ♥
Takk, Eva 🙂 Synes du også gjorde en heltemodig innsats med bildeutfordringen! Gjennomførte med stil også, og hoppet ikke over noen oppgaver, slik jeg gjorde…
Regner med at barna i barnehagen likte en “barnehagetante” som aktiverte dem i hoppeaktiviteter! 😀 Du får ta noen bilder om du kommer deg ut for å tegne paradis, og kanskje til og med hopper litt! 😉
Og dette blei jeg hoppende glad av å lese… det er barndomsminner – hoppe tau, hoppe strikk – i alle friminutt på skolen! Klem 🙂
Så gøy at du også ble hoppende glad av å tenke på barndomsminner med hopping, Margrethe! 😀