Ordet som er gitt til meg som dagens tema er OMSORG. Frodith får meg sannelig til å lete langt der inne og bak, etter hendelser og følelser rundt de ulike temaene hun har presentert i sin lille januar-utfordring. I dag måtte jeg lete langt tilbake i tid igjen, tilbake til da jeg var 3 – 4 år. Jeg har hatt omsorg for mange opp gjennom årene, og mange har hatt omsorg for meg, men akkurat i dag kom jeg til å tenke på min farmor. Jeg var hennes første barnebarn. 

Min farmor hadde omsorg for meg. Det vet jeg bare ut fra historier om henne og om hvordan hun tok imot meg da jeg var lita. Hun var farmora mi frem til jeg var ca. fire år. Gudmora mi også. Etter det fikk jeg ikke ha kontakt med henne. Jeg blir trist når jeg tenker på at jeg ikke fikk bli kjent med henne, og at hun ikke kunne være en del av livet mitt videre. Jeg fikk gaver til jul og bursdager, men jeg traff henne aldri etter at vi flyttet fra bygda vi begge kom fra. Selv om vi under hele oppveksten min ofte kjørte forbi der hun bodde.

Min biologiske far ville ikke ha noe med meg og moren min å gjøre etter at jeg ble født. Jeg fikk etter hvert en ny pappa, og han hadde omsorg for meg. Det hadde ikke nødvendigvis behøvd å utelukke kontakt med biologisk farsside, men slik ble det. Jeg hadde ikke bestemmelsesrett, skjønte ikke hva som foregikk på “voksenplan”, var føyelig og snill og grei. Og stilte ikke spørsmål. Farmora mi døde da jeg var ca. 16 år.

Synes du det er likhetstrekk mellom min farmor og meg?

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/