Omsorg – langt tilbake i tid

Min farmor Astrid

Ordet som er gitt til meg som dagens tema er OMSORG. Frodith får meg sannelig til å lete langt der inne og bak, etter hendelser og følelser rundt de ulike temaene hun har presentert i sin lille januar-utfordring. I dag måtte jeg lete langt tilbake i tid igjen, tilbake til da jeg var 3 – 4 år. Jeg har hatt omsorg for mange opp gjennom årene, og mange har hatt omsorg for meg, men akkurat i dag kom jeg til å tenke på min farmor. Jeg var hennes første barnebarn. 

Min farmor hadde omsorg for meg. Det vet jeg bare ut fra historier om henne og om hvordan hun tok imot meg da jeg var lita. Hun var farmora mi frem til jeg var ca. fire år. Gudmora mi også. Etter det fikk jeg ikke ha kontakt med henne. Jeg blir trist når jeg tenker på at jeg ikke fikk bli kjent med henne, og at hun ikke kunne være en del av livet mitt videre. Jeg fikk gaver til jul og bursdager, men jeg traff henne aldri etter at vi flyttet fra bygda vi begge kom fra. Selv om vi under hele oppveksten min ofte kjørte forbi der hun bodde.

Min biologiske far ville ikke ha noe med meg og moren min å gjøre etter at jeg ble født. Jeg fikk etter hvert en ny pappa, og han hadde omsorg for meg. Det hadde ikke nødvendigvis behøvd å utelukke kontakt med biologisk farsside, men slik ble det. Jeg hadde ikke bestemmelsesrett, skjønte ikke hva som foregikk på “voksenplan”, var føyelig og snill og grei. Og stilte ikke spørsmål. Farmora mi døde da jeg var ca. 16 år.

Synes du det er likhetstrekk mellom min farmor og meg?

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

16 kommentarer
    1. Bittelitt lik kanskje, men ikke så veldig synes jeg 😀 Veldig synd du ikke fikk ha kontakt med henne. At voksne kan frata en slik kontakt. Avgjørelser tatt av voksne uten tanke på barnet egentlig. 🙁

      1. Ingen har noen gang sagt at jeg er lik henne, så det var derfor jeg spurte. Var litt nysgjerrig på om det kunne være noe… Jeg er visstnok lik mormora mi. Ja, veldig trist at ikke avgjørelser blir tatt med tanke på barnets beste. 🙁

    2. Så trist at du ikke fikk ha kontakt med henne! Voksne kan tenke mye feil innimellom! 🙁 syns det kan være en likhet på øyne og munn… 🙂 klem

      1. Ja, kjenner på trisheten. Jeg lurte litt på øyne og munn, faktisk, og kanskje formen på furene i panna. Ellers kjenner jeg meg igjen i det besluttsomme blikket, selv om henne er mer tydelig. 🙂

    3. En sår og trist historie på mange måter, kari. Så trist å ikke kunne ha kontakt med en farmor gjennom livet…. og dere så hveerandre ofte også…. klems

      1. Takk ❤️ Noe blir man på grunn av, og noe blir man til tross for. Ja, jeg tror sikkert jeg har “arvet” noe fra henne. 🙂

    4. I think she looks like a strong lady, just like you Kari 😊 It is very sad that you were deprived a relationship with her. I’m sure it was devastating for her too but different times back then

      1. I find it fascinating that you think so. 😍 You are right that it must have been sad an devastating for her, too. I only recently realized that. ❤️

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg