Jeg har fått invitasjon til nabotreff tidligere, men det har av ulike grunner ikke passet. Som regel har jeg strandet på sofaen. I går fikk jeg imidlertid lyst til å dra for å hilse på noen av naboene. Hadde bestemt meg for å være der i bare en halv time, siden jeg hadde vært på tai chi kvelden før, og vet at jeg da trenger mye påfyll av hvile dagen etter. Treffet skulle starte klokka to, på et tidspunkt hvor de fleste er på jobb. Jeg regnet derfor med at jeg kom til å få hilse på mange pensjonister. Og slik ble det.
Pensjonistene og jeg hadde et hygglig treff. Jeg kom litt sent, men ble der faktisk i over en time. Vi ble 13 i alt. Flere kommenterte at de aldri hadde sett meg i nabolaget før. “Det er ikke så rart, for jeg pleier å gjemme meg”, sa jeg. Det var delvis sant, siden jeg stort sett er hjemme og lite ute. Det er likevel ganske godt gjort at ingen der hadde sett meg. Men jeg hadde jo heller ikke sett noen av de andre på nabotreffet, med unntak av ei dame jeg noen ganger møter i fellesgarasjen. Av åpenbare grunner besøker jeg jo aldri trimrommet, lekeplassen, og deltar ikke på dugnader.
Hun som står for invitasjonene, kjenner jeg imidlertid godt fra noen år tilbake i tid. Hun er mora til ei god venninne av meg som døde for snart 15 år siden. Siden hun ikke dro kjensel på meg, måtte jeg gjenoppfriske litt minner om ulike settinger vi hadde møttes. – Tre av bostedene hennes hvor jeg hadde besøkt henne sammen med dattera hennes, dåp for barnebarna hennes, begravelsen, mm. Ingen bjelle ringte, før jeg tipset henne om at barnebarna hennes pleide å kalle meg KarateKari. Da bredte det seg et stort smil over hele ansiktet henns, og hun fikk plassert meg.
Det ble en presentasjonsrunde, og nå har jeg i alle fall noen kjente fjes i nabolaget. Hittil har jeg vært ganske restriktiv med å bli kjent med naboene fordi jeg ikke ønsker mye kontakt med dem. Det blir så vanskelig om jeg blir mer kjent med dem. Jeg er jo egentlig veldig sosial. Problemet er at sosial kontakt tapper meg for energi. Det å snakke med folk eller ha lange telefonsamtaler kan gjøre at jeg får “influensa light”, føler meg sykere. Nesten like mye som fysisk aktivitet. Og jeg er ikke så flink til å si at jeg må avbryte når jeg først er i gang med å skravle. For jeg har svart belte i skravling! 😀
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
Så koselig at du fikk treffe flere av naboene, men jeg er ikke overrasket over at det ble lenger enn en halv time 😉😊
Vi klarer aldri holde tida du og jeg heller, selv om vi begge blir veldig utmatta av skravling og sosiale settinger ☺️
Det er jo så koselig 😀
Håper du får slappet godt av i dag. God fredagskveld! Klem ❤️
Haha, ja, jeg var bombesikker på at det ble med bare en halvtime, så kanksje kjenner du meg bedre enn jeg gjør selv 😀 Tror vi begge har det med å la skravla overstyre både feber og utmattelser… Kroppen har tvunget meg til å slappe av mye i dag, og jeg håper å få ladet mer i helga. Fortsatt god fredagskveld! Returklem ❤️
Hehe….vet ikke om jeg kjenner deg bedre enn du kjenner deg selv, men vet av erfaring at en halvtime går altfor fort i koselig lag 😉 God søndag! Klem <3
Jeg kjenner kanskje meg selv best, men jeg hører ikke etter meg selv, hihi 😀 En halv time går veeeldig fort, ja 😉 Søndagsklem 🥰
Så hyggelig å treffe naboer! Godt å få skravla, men jeg håper det har gått greit med deg etterpå! God klem <3
Fint å se hvem som bor rett i nærheten, faktisk 😊 Gikk greit i går, men vært tom for energi i dag. Det er som regel slik det fungerer, men jeg kommer meg igjen! Returklem ❤️
Ser godt dilemmaet ditt.
En bra løsning å treffe mange på en gang i løpet av kort tid, i stedet for færre ofte vil jeg tro.
Kanskje det kan være et bra alternativ for å holde litt kontakt? Å bare delta på treffene når du har overskudd til det.🤗👍🏻
Veldig greit å treffe mange på en gang, ja. Dessuten trenger jeg ikke være så aktiv når det er mange til stede. Da kan jeg trekke meg tilbake og bare lytte, sånn at energien varer lenger 😉 Jeg tenker at jeg ikke trenger å ha kontakt med naboer sånn til vanlig, man kommer sikkert til å stikke innom nabotreffene innimellom. Det er så nært at jeg trenger ikke ta på jakka for å gå dit en gang. 😀
Forstår godt hva du mener. 🙂
🙂
Så koselig at noen tar å organiserer et sånt treff 😊 Jeg pleide å kjenne alle naboene i blokkene her jeg bor, men nå er stort sett alle flyttet til et nytt sted, og noen under torva også. Heldigvis så har hver blokk fellesområde med krakker hvor man kan sette seg, og tar man med seg koppen å setter seg får man alltid besøk. Det blir jo selvsagt ikke på denne tiden av året… Ønsker deg en fortsatt fin lørdag 🤗
Ja, supert at noen tar initiativ og følger opp. Det er mora til venninna mi som døde, som er initiativtakeren. Det er en del utskifting i nabolaget her også, spesielt i de minste leilighetene. Her er det tre fellesområder, to lekeplasser og en av disse har jeg utsikt til, og i tillegg et område med noen benker som fungerer litt som treffpunkt for de voksne. Takk, og sender samtidig gode ønsker for lørdagen til deg! 🤗
Så bra at du hadde gjort det. Jeg også unngår å begynne med det på grunn av dårlig helsa.❤
Det er sikkert lettere å skjønne dette for oss som “kjenner hvor skoen trykker” 🙂