Har du det gøy på jobb? Noen har en jobb de trives i, noen mistrives i jobbsammenheng. Jeg hadde en jobb jeg likte veldig godt. Jeg følte dessuten at det var en givende jobb, hvor jeg fikk brukt mange sider ved meg selv, både kunnskap, ferdigheter og evner. Da jeg ble kronisk syk, ble det umulig å fortsette i arbeidslivet. Veilederen i NAV konkluderte med at jobben min i fortsettelsen ville være å ta vare på meg selv. Det var tungt å innse, vanskelig å forstå min nye livssituasjon.
For noen måneder siden ble jeg “headhuntet” til en jobb på Trondheim voksenopplæringssenter. Jeg fikk muligheten til å jobbe som frivillig, altså ulønnet og samtidig ganske uforpliktende. Jeg tenkte at om det gikk bra å jobbe disse to timene, kunne jeg evt. ta på meg mer jobb som lærer, vikariater el.l. Men jeg har ikke blitt friskere, og det er ofte et slit å komme seg opp tidlig nok for å være på jobb til klokka 11. Kroppen min fungerer ikke spesielt godt tidlig på dagen. Men jeg mobiliserer og kommer meg av gårde, for jeg vet hvor gøy det er på jobb.
Da jeg for et par uker siden kom inn på rommet til den nye gruppa med elever på opplæringstilbudet, hvor elevene jobber i “Vårres Butikk”, ble jeg møtt av ti store smil. For en velkomst! Og for en trivelig gjeng! Ikke rart at jeg gleder meg til disse dagene!
De fremmedspråklige elevene er veldig motivert for å lære seg norsk, og det er så herlig å kunne bidra til å utvide norskkunnskapene deres og samtidig ha det gøy. For jeg kjempetrives i dette miljøet. Det fungerer som en vitamininnsprøyting for meg å være der. Dessverre går lufta ut av meg etterpå. Når jeg kommer hjem havner jeg på min venn sofaen i hvilestilling.
Etter jobb i går var jeg helt skutt da jeg hadde fått parkert bilen i garasjen og fant sofaen hjemme på stua. Fikk feber også. ME-feber, som jeg kaller det. I titida på kvelden var kroppstemperaturen tilbake til normalt, og jeg klarte å gjøre litt småtteri, før det var på tide å gå til sengs. Noen vil kanskje tenke at det ikke er riktig å ha denne lille jobben, siden jeg alltid blir dårligere etterpå. Og de har egentlig rett. Imidlertid er det så mye livskvalitet i det for meg, at jeg tar straffa etterpå. Men jeg er avhengig av mye lading både på forhånd og etterpå. Jeg unngår planer både dagen før og dagen etter jobb. Så lenge jeg kommer meg igjen, ikke blir varig dårligere, er det greit.
Jeg har tidligere skrevet om jobben på Trondheim voksenopplæringssenter i følgende innlegg:
En forsinket 50-årsgave endte i et klasserom
Tilbud om jobb på skole
Første jobbdag denne høsten
Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)
De siste 10 årene jeg var i arbeid kan jeg ikke si at jeg syntes det var gøy å gå på jobb. Årsaken til det er nok delt, for på den ene siden forandret hverdagen seg mye med nye arbeidsmetoder. Som krevde at man måtte jobbe mer effektivt, og når man er en person med OCD som er ekstremt pirkete er det håpløst. Den andre grunnen er jo at helsen min ble dårligere og jeg var mye borte, som gjorde at jeg gikk glipp av mye viktig informasjon. Før det syntes jeg det var gøy å være på jobb, og trivdes med både arbeidsoppgaver og kolleger. Håper du får en fortsatt fin tirsdag, klem 🤗
Da har nok hverken du eller jeg hatt en fin avslutning på vår yrkeskarriere. Takk for at du deler om hvordan du opplevde det 😊 Takk, og gode ønsker for at tirsdagen din blir fin sendes med dagens express 🤗
Veldig synd at du blir så tappa av krefter, men syns likevel det er godt å høre at du trives så godt at du syns det er verdt det. Det å føle at man klarer å prestere og er til betydning for andre er gull verdt 🥰
Liker jo ikke at kroppsmaskineriet tappes så fort, men jeg må passe på og leve mens jeg kan! Ja, absolutt gull verdt! 😀
Dette er jo et kjempe tiltak. Det er jo givende for deg, barna og det som kan handle billige fine ting, bare vinn, vinn!
Ja, absolutt 😀 Jeg har kjøpt meg et par kjoler der selv. Flotte og fine, og det var gøy da de fremmedspråklige damene skulle hjelpe meg i prøverommet 😀
Jeg tror det er viktig å kunne gjøre en slik arbeid selv om man blir veldig sliten etterpå. Jeg har tenkt å gjøre en slik arbeid fremover:)
Så lenge man kommer seg igjen, er det helt greit. Akkurat nå kjenner jeg at det hadde vært bedre om det tok bare et par timer, ikke to dager… Det blir spennende å se hva du finner ut at du vil gjøre, og om det går bra 🙂
Det er ikke enkelt å skulle nekte seg alle ting, og så lenge det ikke forverrer helsetilstanden, så forstår jeg godt at du prioriterer dette. Bare så leit at det tapper kroppen så mye ❤️
Det er veldig rart, og jeg har fortsatt problemer med å skjønne at det tar så lang tid å restituere. Jeg vet det i teorien, men etter alle disse årene har jeg fortsatt vanskelig for å ta det innover meg. Ønsker deg en fin dag, med dine gjøremål ❤️
Jeg tror også det er lurt at du gjør det, selv om det tapper. Fordi det GIR deg noe også. Hvis man aldri fikk gjort noe, pga man vet det tapper, så ville jo livet bare bli venting. Man må jo fylle det med noe man koser seg med i det øyeblikket, så lenge man klarer det. Og som du sier, heller ta straffa. Skjønner deg godt 🙂
Det er sant, det GIR så mye, og det er godt å føle at man kan gjøre noe som er så normalt, liksom. Livet mitt består uansett mye av venting, vending på at ting skal gå over, venting på at formen skal bli bra nok til å kunne gjøre ditt og datt. Den ene dagen går det bra å gjøre den lille tingen, mens det en annen dag er umulig å gjøre den lille tingen. Men jeg har lært meg å være takknemlig for de små tingene også, og koser meg når jeg kan 😀
Så mye fint de holder på med.🤩
Skjønner godt at du trives der.
Skikkelig kjipt at sykdommen setter stopper for hvor ofte du klarer å være der.
Likevel er det bra de dagene du kan være der. Det er stor verdi for både dem og deg, vil jeg tro.🤩🤗
Skulle gjerne vært der hver dag, for dette er noe jeg brenner for. Men sånn er det ikke, så jeg får ta til takke med det lille jeg klarer 🤗 Ja, jeg tror vi trives med hverandre 🤩
Så fint for deg å få være en del av dette 🙂 Må være veldig givende 🙂 Sykdommer som ME og annet er trasig. Men du har vist at du gjør det beste ut av det og hviler når du må. Rett og slett akseptere situasjonen. Ja gøy må man ha det både på jobb og privat! God kveld 🙂
Det var en fin måte å si det på, at jeg “får være en del av dette”, og det summerer godt opp hva jeg føler. 🙂 Kroppsmaskineriet mitt vil egentlig ha mer hvile enn jeg vil, og viljen til å akseptere burde nok vært større 😉 Men det går bra så lenge det går bra, og om ikke lenge skal jeg reise sørover og gå i lademodus i sola 🙂 Ha en glitrende dag! 🤗
Tusen takk for at du kommer og hjelper oss på mandagene Kari😊 vi er veldig glade for din bistand👌
Jeg er så glad for at dere vil ha meg der! 😊 Det betyr mye, og jeg glemte kanskje å nevne i blogginnlegget at jeg setter stor pris på Line og deg også 🤩
The effort can be wearing, and it’s important to prioritize yourself and not feel you’d be “letting people down” if you can’t make yourself do everything, but it’s very nice to be needed and appreciated.
I don’t think of it as an effort, and that it’s something I “have to” do. I enjoy it very much. And yet, I feel weary and drained of energy, so it’s hard to know how to cope with it. I appreciate your understanding. 😊
I think walking into the classroom and seeing all those smiling faces is a big motivation to keep going back. 😊 it’s great that you can contribute to something you love, which is to teach, a good experience for you and the students. The shop looks amazing, and so worthwhile for everyone.
You are right, it’s a is a big motivation! And the students are very eager to contribute and learn, a new language as well as new skills. 😊