Jeg har ikke kommet i gang med isbading i sjøen enda i år. Isbadegruppa som jeg var med i forrige vinter, har ikke vært aktiv. Nå har jeg imidlertid lest at isdusjing kan ha noen av de samme fordelene. Men dette er selvsagt ingen magisk pille man kan ta for å ha effekt. Man må faktisk være forberedt på å bli kald en liten stund.

I det følgende vil jeg skrive om hva jeg tenker kan være fordeler med isdusjing for oss som har ME, men som også kan være like fordelaktig for de som er friske eller har andre sykdommer. Jeg har dessuten sammenlignet med isbading, og da tenkt litt ut i fra positivt utbytte sammenlignet med isbading.

• Det er lite som etter bare tre minutters innsats i dusjen gir så sterk parasympatisk respons og som kan vare i opptil flere timer etterpå. (ME er en av sykdommene som kan ramme nervesystemet.)
• Hver enkelt kan gradvis venne seg til å tåle det kalde vannet i eget tempo. Man kan enten starte gradvis med noen sekunder og øke tiden for hver dusj, eller starte med lunket vann og gradvis venne seg til å tåle kaldere vann. Og til slutt kanskje tre minutter i iskaldt vann, gjerne etter en dusj i varmt vann.
• Det er ikke nødvendig å dusje så lenge at man blir iskald og hakker tenner etterpå. Man trenger ikke pine seg selv, og den parasympatiske effekten kan man oppnå etter kort tid. Hvis man presser seg for mye, kan man få motsatt effekt av hva man ønsker.
• Etter en kald dusj vil kroppen og pulsen normalt roe ned. Vi som har smartklokker eller andre måleapparater, kan sjekke dette i målinger fortløpende i periodene før og etter kalddusjen. For mange vil dusjen føre til ro og hvilemodus i flere timer i etterkant.
• Jo dårligere man er, desto mer forsiktig bør man være, slik at belastningen ikke blir for stor. Den kalde dusjen er en stressor som gir sympatisk aktivering. Det er etter dusjen man får en sterk parasympatisk aktivering, altså hvile, lading og restitusjon for kroppen.
• Mange med ME sier at de får forverrede symptomer etter varm dusj og varme bad. Av den grunn dusjer eller bader de sjeldnere. Kan man unngå utmattelser ved å avslutte med  kaldere vann siste del?
• Kald dusj i motsetning til kaldt bad i badekar eller bad i sjøen har den fordelen at man ikke er like utsatt for UVI, siden man ikke spyler kaldt vann i underlivet.
• Etter hvert som man tåler mer kuldeeksponering over lengre tid, vil man opparbeide seg større motstandskraft og tåle andre former for belastninger bedre også.
  
• En kald dusj hjemme krever minimalt med forberedelser sammenlignet med bad i sjøen ute. Om jeg skal ned til sjøen for å bade med badegjengen, må jeg på forhånd pakke en bag med alt jeg trenger, som ulltøy, pose til vått tøy, noe å stå på, håndkle, lue, votter, termos med varm drikke, mm. Jeg må komme meg dit (ha bil tilgjengelig), skifte om, være sosial (veldig koselig), bade (I like it!), tørke meg og skifte igjen, være mer sosial og til slutt komme meg hjem. Det er krevende, selv om det også er veldig hyggelig og fint. Hjemme legger jeg et håndkle på senga, før jeg dusjer, tørker beina litt for så å tar på badekåpe før jeg deretter legger meg på senga og evt. lytter til rolig musikk. Dette siste alternativet krever heller ikke at jeg er avhengig av noen andre, og kan da gjennomføre “kuldesjokket” uavhengig av når det passer for andre.
• Den største fordelen med å være uavhengig av andre, er at man kan gjøre det på en tid på dagen når man er i best form. Ved isbading ute, bør man være flere sammen, siden det er en fare for at man får krampe, el.l.
• Dersom kroppen opplever badeturen til en sjø eller innsjø som stressende pga. alle faktorer (f.eks. å komme seg dit og tilbake, det sosiale, forberedelser) som man får på kjøpet, blir det vanskelig å måle fordelene for kroppen av det at man utsetter kroppen for kulde. Med en kalddusj av tilsvarende varighet, vil man ha mer kontroll på hva som påvirker og gir utslag på målinger av stress og hvile på ei smartklokke. Sånn sett er det lettere å måle og oppleve om en positiv effekt  kommer fra “kuldeksponeringen” man har utsatt kroppen for.
• Etter isdusj eller isbad føler man på en måte at kroppen har blitt kickstartet. Følelsen av å være oppkvikket og mer energisk er deilig, og humøret blir ofte bedre.
• Når jeg har isbadet ute, har jeg tenkt at det er lurt å få i seg varmen raskt etter badet. Med dusjing i kaldt vann inne, prøver jeg å unngå rask oppvarming etterpå. Jeg legger meg i badekåpa på senga, på et håndkle, i et kjølig soverom. Etter hvert som jeg blir kaldere på føttene, tar jeg på sokker, og deretter mer klær. Jeg tror effekten av kalddusjen fungerer lenger om man klarer å være litt avkjølt ei stund etterpå. Det gjør det også lettere å tåle å være litt kald ei stund, når man vet at kroppen har godt av det.

Karis to tips for kvalitetstiden i kalddusjen: 😊

• Få kontroll på pusten, pust rolig og kontrollert.
• Gjør små, enkle, repeterende kroppsbevegelser for å ta bort fokus fra det kalde vannet, som å rulle på hoftene, telle fingre, tøye vekselvis mot høyre og venstre, gjøre nakkeøvelser el.l.

Lykke til! 😍

I fjor på denne tiden skrev jeg et innlegg om fordelene med isbading. Her finner du link: Fordelene med isbading.