Før vi la inn bud på den leiligheten vi bor i nå, la vi inn bud på en annen leilighet. Den andre leiligheten ligger et par km unna den vi bor i, i et område som heter Grilstad Marina. Vi var på visning på to andre leiligheter på Grilstad også, men de var ikke aktuelle. Hele området ligger på en kunstig oppbygd halvøy. Det er litt rart å gå tur i dette området og vite at der kunne vi bodd. Med en helt annen utsikt, andre naboer og mye kunne vært annerledes ellers i livet også. Jeg husker fortsatt romløsningen på Grilstad-leiligheten godt.

Jeg er likevel glad for at vi fikk den leiligheten vi fikk. Den var billigere og romsligere, og boområdet er roligere. Med tre soverom har vi også plass til besøk, og det er jo koselig. I fellesområdene har vi også treningsrom, som jeg hittil ikke har hverken inspisert eller benyttet meg av, og to hybler vi kan leie billig om vi har gjester. 

Det populære turområdet Ladestien, som går langs sjøen, kommer man inn på bare en halv km nedenfor oss. Det er dit jeg tar med Elvis på tur innimellom. I går var det imidlertid Elvira som fikk bli med på tur. Samboer Bjørn var ute eller å sanke skritt, mens jeg sparte tilsvarende mange skritt ved å kjøre scooter. Målet for turen i går var Grilstad Marina. Vi tenkte evt. å ta en kaffe/te på populære Flipper Kafé, men det droppet vi da vi så hvor fullt det var der.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Det er ca et år siden forrige tur dit. Det er rart hvor fort tida går… Vi tok bilveien på vei til Grilstad, og Ladestien på hjemoverturen. Mobilkameraet lå lett tilgjengelig i lomma på Elvira. I det følgende skal du få bli med på lørdagsturen vår gjennom et bildedryss. 😊

Her kan du lese om da Elvis ble sjalu på journalisten: Elvis ble sjalu på journalisten

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂

Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min:  https://www.facebook.com/MEogMEning/

Til å begynne med var Elvis sprudlende glad fordi han skjønte at han skulle få bli med på tur ned til sjøen igjen. Han syntes det var rart at jeg ikke kjørte i full fart, slik jeg pleier, men jeg måtte jo passe på at håret ikke stod til alle kanter da jeg kom frem til Hansbakkfjæra. Det ville ikke ta seg ut når jeg skulle på photoshoot. Jeg hadde imidlertid ikke tatt med i mine beregninger at Elvis skulle bli sjalu.

Journalisten fra Trondheims største avis hadde dessverre ikke fått med seg fotografen som planlagt. Han var sikkert opptatt med noe viktig. Det gikk helt fint, for journalisten i saken min var dyktig til å fotografere. Jeg fikk se bildene etterpå, og noe får de nok ut av dette. Men Elvis var slettes ikke fornøyd.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Jeg burde ha skjønt det underveis, altså under fotograferingen, for jeg syntes jeg hørte et klynk da jeg la han fra meg i det høye gresset på vei ned til stranda. Tanken min var at det kanskje ikke var så smart at han fikk saltvann og tang i hjullagrene. Dessuten ville det bli trasig å dra han opp igjen over sand og leire, mellom store steiner. Elvis på sin side hadde selvsagt håpet på noen bilder av seg selv i strandpositur som han kunne sende til Gryendes vakre Priscilla. De to har lenge hatt et godt øye til hverandre.

Jeg hadde aldri tidligere lagt merke til at Elvis hadde blitt sjalu, så dette var nye takter… Ikke hjalp det at jeg prøvde å forklare årsaken til at det var journalisten som fikk oppmerksomheten min heller. Slik kan jeg ikke ha det, tenkte jeg. Så for å blidgjøre han, tok jeg noen bilder av oss to sammen utenfor blokka etter at vi hadde kommet hjem. Full fart opp bakken bidro også til at han skjønte at ting var som før igjen. 

På dagen i dag for et år siden skrev jeg dette om søster, som for øvrig har bursdag i dag: Vaskesøster

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂

Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min:  https://www.facebook.com/MEogMEning/

Har du hørt om taurin? Like før sommeren fikk jeg et tips om kosttilskuddet taurin. Hun som tipset meg om det, sa at hun ville kjøpe neste gang hun skulle til Spania, hvor det er billigere. Det var nettopp fordi jeg skulle til Spania at hun tipset meg om taurin, som visstnok skal gi mer energi. Dette er ei hyggelig dame jeg kjenner litt. Hun har ME, og har jobbet for ME-syke over flere år. Derfor valgte jeg å ta hennes ord for god fisk. Da jeg var på en kostholdsbutikk i Spania, kom jeg ikke på hva vidundermidlet heter, så jeg sendte henne en melding. Kort tid etterpå hadde jeg fylt opp en liten pose med “godteri” fra butikken jeg skrev om i innlegget Veska som dro på shopping.

De tre boksene med taurin som ble med i veska, har jeg hatt liggende i en skuff hjemme på kjøkkenet frem til nå. Sommeren ble ganske slitsom. Jeg visste at ting ikke ville bli som “normalt” og derfor ventet jeg med å starte opp med taurin. Dette for å utelukke at andre ting av både positiv og negativ karakter skulle virke inn og dermed være en feilkilde.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Nå har jeg begynt å ta taurin. Som alltid når jeg begynner på noe nytt, er jeg spent på om det vil hjelpe på mine helseutfordringer. På boksen står det at man skal ta bare én pille (500 mg) per dag. Jeg tar to, men jeg tenker å øke til fire om noen dager, kanskje seks. På nett leser jeg at høye doser av taurin kan ha uønskede effekter på blodtrykket, nyrefunksjon samt nervesystemet, og at man ikke skal overskride den øvre grensen på 3 gram. Jeg regner med at det ikke har noe for seg å spørre legen hva hun mener, for leger vil alltid si at de ikke kan anbefale noe de ikke har kjennskap til.

Så da prøver jeg litt i noen uker. Om jeg på mirakuløst vis blir bedre, om f.eks. taurin lager krøll for proteinet jeg skrev om i innlegget Et protein gir nytt håp for ME-syke (dette proteinet kan hemme energiproduksjonen hos ME-syke), ville det vært supert. Sjansen er vel mikroskopisk, og jeg har jo prøvd mye annet tidligere, men det ene utelukker ikke det andre. 🤗

Det fins mange aktører på markedet som selger taurin. Jeg aner ingenting om hvilken type som er best. Jeg synes imidlertid at det høres lovende ut at taurin kan gi økt utholdenhet og fysisk yteevne. Visstnok kan taurin øke vannbalansen i musklene og bedre elektrolyttbalansen. Som med alt annet, finner man mye om både fordeler og bivirkninger på nett, også om hjertehelse. At aminosyren taurin kan forlenge levetiden  er vel ingen ulempe. Taurin produseres også naturlig i kroppen, men ikke i store mengder. Ellers fins taurin i en del matvarer, bl.a. kjøtt, fisk, egg, meieriprodukter, sjømat og i enkelte energidrikker.

På denne dagen for et år siden: Gigantmaleriet i Ila og skylapper

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂

Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min:  https://www.facebook.com/MEogMEning/

De fleste har vel vondt i viljen innimellom. Av ulike årsaker. For eksempel fordi det er noe man ikke vil, kvier seg for, gruer seg til, eller tror man ikke klarer. Enkelte ting unngår vi i det lengste, og andre ting unngår vi å gi oss i kast med i det hele tatt. Om det er noe vi synes er ubehagelig, noe vi skammer oss over eller frykter, kan tankene hemme oss.

Når jeg har vondt i viljen, har det ofte sammenheng med at jeg ikke føler meg i form til et eller annet jeg vil, bør eller må gjøre. Jeg kan glede meg til det jeg skal gjøre, men samtidig kvie meg fordi jeg vet at jeg som regel må betale med å bli i dårligere form etterpå. Min “oppvarming” til trening er ikke helt som andres oppvarming. Det er kanskje feil å kalle det oppvarming også, siden det bærer mer preg av hvile. 

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

I går skulle jeg på tai chi for første gang på fire måneder. Det gikk dessverre ikke. Jeg hadde vondt i hodet og hofta. Var også veldig slapp og hadde feber. En typisk ME-dag, med andre ord. På slike dager får jeg lett vondt i viljen. Jeg hadde sett frem til å starte opp med tai chi på onsdager igjen, men når kroppen streiket, ble det til at hodet streiket også. Og som regel er det hodet som bestemmer over kroppen, ikke omvendt. 

Etter mine beregninger skulle jeg ikke ha vært i så dårlig form i går. Det var jo mer enn to døgn siden jeg hadde vært på tur med Elvis, og ut fra erfaring skulle kroppen da vært greit nok restituert til å dra på tai chi i går. Kanskje må jeg ta med i regnskapet mitt at jeg var på bursdag på lørdag også, sånn at jeg har brukt opp “kvoten” for aktiviteter for en stund. Hvis kroppsmaskineriet krever mer hvile og lading, får jeg bare høre etter. Og innstille meg på at da får jeg heller bare glede meg til kroppen begynner å virke igjen og at jeg er klar for nye eventyr. Det blir bra!

Da jeg i sommer fikk øye på det store, flotte treet på bildet over, fikk jeg lyst til å klatre i det. På samme måte som jeg gjorde da jeg var lita. Da pleide jeg å klatre bekymringsløst fra grein til grein og lete meg frem til greiner som kunne bringe meg stadig høyere opp. Nå for tida unngår jeg å klatre i trær. Ikke fordi jeg for lengst har blitt godt voksen, men fordi det vil kreve for mye krefter og energi, som kan resultere i dårligere form og mye sofasliting over flere dager. På en måte har jeg kanskje vondt i viljen, fordi jeg ikke tar sjansen på nedturen som setter meg ut av spill i lang tid etterpå.

Er det kroppen eller hodet som for det meste får viljen sin hos deg?

På denne dagen for fire år siden: Jeg deltar på ME-seminar/Ready for an ME seminar

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂

Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min:  https://www.facebook.com/MEogMEning/

Forskere ser at et protein kan hemme energiproduksjonen hos ME-syke. Forskning på cellenes energisenter er ikke nytt, men har fått fornyet interesse blant forskere i USA. Blant annet har www.forskning.no lagt ut en artikkel som forklarer litt angående noen nyere studier.

Mitrokondriene, som fins inni cellene, fungerer som cellenes energiverk. Mitokondriene gir energi til cellene, som etterfyller hjernen vår og holder musklene i gang. Mitokondria som fungerer dårlig, kan være en potensielt årsak i energibegrensende sykdommer. Den nye studien antyder at proteinet WASF3 kan hemme energiproduksjonen i cellene til mennesker som har symptomer på ME (Myalgisk Encefalopati) eller CFS (kronisk utmattelsessyndrom). Kanskje også for mennesker som har Long Covid, hvor ME-lignende utmattelser er til stede.

ME er en alvorlig sykdom med sterkt redusert livskvalitet. Det er påvist systemforstyrrelser i en rekke organer, men foreløpig er det ukjent hva som er årsaken til at noen utvikler ME. Forskere bak en ny studie, mener at de har funnet en viktig puslespillbrikke. Det handler om en feil på cellenivå, som muligens kan forklare et av de mest karakteristiske symptomene ved ME. Forskere oppdaget først endringer i et protein (WASF3) hos en dame som slet med utmattelse og anstrengelsesintoleranse. Du kan lese om dette i artikkelen jeg har linket til lenger ned. 

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Det har blitt gjort flere undersøkelser og studier på hvordan cellene reagerer på unormalt høye verdier av WASF3. Forskeres resultater viste at stoffet fikk mitokondriene til å bruke mindre oksygen og produsere mindre energi, noe man også kunne se i testresultater i muskler hos ME-syke. Det tok også unormalt lang tid for mitokondriene å få fylt opp energilagrene etter fysisk aktivitet. Videre forsøk viste at WASF3 er med på å hemme energiproduksjonen i kroppen.

ME-pasienter har lavere nivåer av proteinsamlingen som mitokondriene trenger for å lage energi. Mekanismer på celleplan kan altså forklare energiproblemer som ME-syke har, men sannsynligvis er dette bare en del av puslespillet. Mye mer forskning må gjøres før vi vet mer om denne puslespillbrikken. 

Siden jeg fikk ME i 2009, har jeg tenkt at det må ligge en årsak på cellenivå, og muligens i muskelceller. Jeg har også tenkt at det kan ligge noe og “blokkere” i nakken/vagusnerven. Og kanskje feil i tarmsystemet. Men jeg er bare en som tenker og tror. Det blir spennende å følge med på videre forskning! 

Her er lenker til artikler, en på norsk og en på engelsk:

Et protein kan kanskje stå bak utmattelse hos mennesker med ME

This protein could be responsible for the exhaustion in chronic fatigue syndrome

På denne dagen for tre år siden:
House sold in a thunder storm/Hussalg med dunker og brak

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂

Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min:  https://www.facebook.com/MEogMEning/

Vi kom oss til slutt ned på stranda, Elvis og jeg. Etter flere stopp for å se på blomster, tog, en hund på gravemaskin, sopp og annet, var vi ved målet, altså stranda. Dissa (huska) var der den pleier å være.  Elvis ble stående litt sjenert bortenfor til å begynne med. Så tok han sats og prøvde å klatre oppi. Det ville vært artig med en svingende tur opp i tretoppene for å se utover sjøen. Men armene hans var for korte, og han måtte til slutt gi opp.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Slukøret ble han stående og se utover stranda og sjøen. Det var fortsatt varmt i været. Hele 18 grader, og det er ganske varmt til trøndervær å være på denne tiden av året. Men stranda var folketom. De hadde nok lest værmeldinga og oppdaget at det ville bli pøsende regn om ikke lenge.

Besluttsomt beveget Elvis seg ned mot sjøen. Det ble ganske trøblete da han kom til det området hvor småstein og tang lå i veien. Han kom seg ikke over området med tang, og dermed ikke frem til sandstranda. Der ble det bom stopp, og jeg måtte ile til for å hjelpe han tilbake til gressområdet. Det ble tungt for meg også, siden Elvis hadde kjørt fast massevis av små steiner rundt hjulene. Jeg fikk ikke fart på han ved å trykke på gassen, og hjulene trillet ikke rundt en gang. Jeg måtte dra han etter meg tilbake til gressplena.

Der ble Elvis liggende og pese og snappe etter luft. Hadde ikke gresset vært så vått, hadde nok jeg også tatt en pust i bakken der. Men en stor benk like ved ble redningen. Gresset var vått, så det ble litt spøling på Elvis før vi kom oss bort dit. Det ga meg en ikke ubetydelig omgang balansetrening også. Jeg brukte nok litt krefter på å holde både han og meg selv på beina, men noen utfordringer skal man ha.

Da Elvis fikk øye på bålet ved benken, fikk han lyst på grillmat, noe jeg slett ikke var forberedt på. Han måtte dermed nøye seg med å snuse inn grillukta etter de forrige gjestene som hadde vært på grillplassen.

Nå kjente jeg dessuten at det var på tide å snu og dra hjem igjen. Og den turen gikk uten stopp og flere photoshoot. Da var det gassen i bånn og full fart, slik at Elvis gikk over i tunellsynmodus og ikke rakk å rope “stopp”! Det var deilig å kjenne på vinden i håret som løftet nakkehårene til nye høyder. Det ble en liten gjensynsdans da Elvis fikk øye på Elvira nede i kjellergangen. Hun hadde heller ikke vært utenfor døra siden i juni. Når formen “er der”, må jeg få til en kjøretur med henne også.

Her finner du innlegget fra i går: Elvis har blitt forsømt. Der kan du se starten på lufteturen med Elvis, altså hvordan turen hjemmefra ned til sjøen og stranda forløp.

Blogginnlegget på denne dagen for ett år siden: Våknet av et rop fra dypet.

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂

Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min:  https://www.facebook.com/MEogMEning/

Elvis har blitt forsømt. Han har stått parkert i gangen siden i juni, og begynte nå å bli ganske utålmodig. Normalt er han faktisk veldig tålmodig. Jeg syntes imidlertid jeg begynte å høre litt sutring fra den kanten, og bestemte meg for å gi han litt frisk sjøluft. Elvis var mer eller mindre fulladet, noe jeg ikke var, men det ble uansett en liten luftetur.

Allerede utenfor ytterdøra oppdaget Elvis noe spennende og ville ha sin første stopp. Deretter ville han kikke på naboens flotte solsikker og noe veggpynt. Rognebærene likte han også. Han lurte på om jeg hadde drukket te sammen med naboene ovenfor garasjene, for der så det riktig så trivelig ut. Joda, jeg er invitert dit av en av naboene, som kunne fortelle at hun og de andre naboene ofte møtes der for å drikke kaffe og jabbe. Jeg er som regel i dårlig form så tidlig på dagen, så det har ikke vært aktuelt.

Etter praten om naboene med Elvis, fikk han øye på et tog lenger ned. Jeg hadde sett dette toget fra stuevinduet stå parkert der siden jeg stod opp, dvs. ca. 11, og tenkt at Elvis sikkert kom til å bli overlykkelig over å ta turen dit. Det er uansett på vei ned til sjøen, som var målet for lufteturen.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Det dukket opp flere interessante ting som Elvis ville ta nærmere i øyesyn. En hund hadde tilsynelatende fått bli med eieren sin på jobb. Både hunden og gravemaskinføreren kikket nysgjerrig tilbake på oss da vi stoppet for å se på dem. Etter denne forestillingen, tenkte jeg at neste stopp var stranda. Der tok jeg feil, for halvveis ned bakken vokste det noen flotte sopper. Elvis ville selvsagt ha en selfie med soppene, mens jeg nøyde meg med å stikke skoen inn på bildet.

Det er bortimot én km ned til stranda og sjøen fra der vi bor. Men pga. alle stoppene underveis, hvor Elvis stadig ville ha meg til å ta bilder av han, ble turen på en måte litt lenger, og jeg var temmelig sliten da vi kom hjem. Bildene av Elvis sine ablegøyer og påfunn kommer i neste blogginnlegg. Elvis har ikke behov for lading i det hele tatt, mens jeg må det nå. Morgendagen blir nok ganske rolig, for erfaringsmessig er formen dårligere og energinivået svært lavt dagen etter en slik tur, selv om den ikke var lang.

Dagens dato for ett år siden: Det blir for mye 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂

Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min:  https://www.facebook.com/MEogMEning/

“You broke somebody’s nose”. Dette startet episode fire med. Da hadde vi allerede sett de tre første spennende episodene av Netflix-serien “Who is Erin Carter”. Før søndagen gikk over i kveld, hadde vi sett alle sju. Det er ikke så ofte jeg setter meg i sofaen for å se en serie. Jeg liker å se serier, men ulempen er at all tid går med til å se… Jeg blir mer eller mindre besatt av å få sett alle episodene med én gang. Må jo få sett slutten på serien, få med meg alt, før vi skrur av TV-skjermen. Da var det greit med en serie som det var overkommelig å se mer eller mindre sammenhengende i løpet av dagen! 😀

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Serien inneholder nok dramatikk, action og spenning for en søndag. Erin Carter (Evin Ahmad) flykter til Spania under mystiske omstendigheter sammen med en fem år gammel datter. I et ellers så fredelig liv som lærer, ender hun og datteren opp i et ran på et supermarked. Når en av ranerne gjenkjenner henne, trues livet hennes med å gå i oppløsning. Spennende start, spennende fortsettelse! Og en super måte å tilbringe en søndag på om du trenger en rolig dag i sofaen, slik jeg gjorde i dag! 🙂

Det eneste som ble litt i overkant mtp innholdet, var et par Kill-Bill-aktige scener. Men for en gammel kampsportutøver som meg, var dette for så vidt bare en bonus. Jeg er ikke så glad i “bålfilmer”, spesielt ikke de overdrevne amerikanske. Med overdrevent mye råkjøring og bileksplosjoner, detter jeg litt ut. Denne serien holdt seg så vidt innenfor rammene av hva som er akteptabelt før plottet mister kredibilitet.

Har du sett serien?

På denne dagen for ett år siden: Sommerblomster (utfordring) og Vår frue kirke

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂

Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min:  https://www.facebook.com/MEogMEning/

I dag fyller det eldste tantebarnet mitt 30 år. Som tida går! Fine, herlige Maja har invitert oss i 30-årsdag hjemme i den nye leiligheten hun og samboeren flyttet inn i på Stjørdal for kort tid siden. 😊 Jeg har gjort noen forberedelser til selskapet, slik at jeg ikke trenger å gjøre noe før vi drar dit i dag. Gaver er kjøpt inn og pakket inn god tid i forveien, kort skrevet på, klær vasket og gjort klare. Avtaler gjort med døtrene mine om kjøring. Hele dagen i går ble satt av til hvile, og formiddagen i dag er satt av til lading og ingenting annet.

Siden det er deres første leilighet, må jeg selvsagt også ta med innflyttingsgave. Den var det samboeren min som kjøpe med på vei hjem fra jobb i går. Ei fin flaske med italiensk sprudlevann burde bli en perfekt innflytningsgave.

Nå som alt er klart for å feire Maja, gjenstår det bare å glede seg. Maja var mye hos meg/oss i helgene da hun var lita. Alltid blid og koselig, og det er hun fortsatt. 😍 Om noen få timer er det avreise, og jeg skal plukke opp både yngste datter og eldste datter og hennes samboer på veien. 

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Slik planlegger og forbereder jeg meg på et selskap for å ha mest mulig å gå på når jeg er der. Jeg må alltid planlegge mye og legge til rette for at jeg har mest mulig energi og kapasitet til å være med på noe. Det er dyrekjøpt erfaring med ME som har lært meg det. Jeg må også begrense tida jeg er med på bursdagen for å unngå å bli sykere, og kan ikke gjøre noe annet etterpå. Da må jeg hjem, for å restituere og lade, til jeg har fylt opp lagrene og kan gjøre andre ting. 

Leg deg en fin lørdag! 😊

På denne dagen i 2022: Himmelen stod i brann

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂

Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min:  https://www.facebook.com/MEogMEning/

Jeg hadde aldri vært på årsmøte i ME-foreningen før, så i går kveld ville jeg dra. Det skulle være et foredrag etter årsmøtet, og det ville jeg få med meg. Kanskje møtte jeg noen hyggelige folk også. Jeg parkerte på skolen der møtet skulle være fem minutter før start. Det hadde allerede kommet flere biler, og jeg så flere mennesker som gikk mot baksiden av skolebygget. Lettet fulgte jeg etter, siden jeg ikke ante hvor inngangen var.

Ei smilende dame i grønn, flagrende kjole stod ute ved døra og vinket inn folk. Jeg så to damer smette inn døra bak henne, samt en forvirret mann som trengte et vink for å forstå hvor han skulle gå. Så fikk damen i den grønne kjolen øye på meg og ropte “velkommen til oss”! Jeg smilte tilbake, vinket og gikk i retningen hun pekte ut for meg. Men så ble jeg litt skeptisk, og spurte “hvem er oss”? “Foreldremøte for 5. trinn”, ropte hun tilbake.

Oi! Tenk om jeg hadde blitt lokket inn på foreldremøte! Det kunne blitt ganske interessant, og kanskje flaut. Jeg tok en brå snuoperasjon, vinket, sa at jeg skulle på et annet møte, og ønsket dem lykke til med foreldremøtet. Det kunne selvsagt vært moro å troppet opp på foreldremøtet og sett om noen skjønte at jeg ikke hørte hjemme der, men jeg hadde jo et annet møte som ventet.

Årsmøtet i ME-foreningen var fort overstått. Det var ingen innsigelser mot regnskapet, og forslag til nytt fylkesstyre ble godkjent. Leder informerte om siste års møter, treff, aktiviteter, deltakelse i ulike samlinger, styrets arbeid, mm. Alt greit og nyttig å ha kjennskap til. Deretter startet forelesninga med Trude Schei, som er ass. generalsekretær i foreningen. Jeg fant forelesninga god og nyttig, og notatpenna mi fikk føtter å gå på. Men jeg skal nøye meg med å referere til tre av skjemaene Trude Schei gjennomgikk.

Under ser du en oversikt over alvorlighetsgrad av ME i Norge og andre land. Det er viktig å påpeke at selv mild grad av ME er alvorlig, og at disse ME-syke sjelden er friske nok til å jobbe, delta i samfunnet, og er delvis husbunden. En ME-syk i moderat grad kan ha problemer med å forlate huset (hushunden) og kan ha problemer med å lage seg mat, dusje, ha besøk, mm. 

I ulike skjemaer som ME-syke må fylle ut, f.eks. ved utredninger, er ikke måten å stille spørsmål på så presis. Ved spørsmål om jeg KAN gå 2 km, ville jeg svart ja. Men dette får konsekvenser for meg i etterkant. Jeg vil ikke ha kapasitet til å gjøre noe annet den samme dagen og vil heller ikke ha energi til å gå den samme turen dagen etter. Turen på 2 km får konsekvenser, fordi den begrenser hva jeg kan gjøre i etterkant. Jeg kan ikke nødvendigvis klare like mye flere dager på rad, heller sjelden faktisk.            

Trude Schei fortalte at ME-foreningen samarbeider med professor Kristian Sommerfelt om å utvikle et skjema som kan brukes til å vurdere funksjonsevne for ME-syke. Målet er å lage et skjema som fanger opp PEM. Jeg har stor tro på at dette kartleggingsskjemaet vil være funksjonelt som et redskap for å vurdere funksjonsevne hos ME-syke på en ny og bedre måte. 

Dette siste bildet presenterer en nyhet som mange ME-syke og behandlere vil være lettet over. “Bør” står sterkt og det innebærer at mange svært syke mennesker har blitt tvunget til å gå gjennom tiltak som NAV har krevd, og blitt enda sykere. Forhåpentligvis blir det nå en endring på dette!

På denne dagen for ett år siden: Qi gong video til deg

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂

Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min:  https://www.facebook.com/MEogMEning/