Til å begynne med var Elvis sprudlende glad fordi han skjønte at han skulle få bli med på tur ned til sjøen igjen. Han syntes det var rart at jeg ikke kjørte i full fart, slik jeg pleier, men jeg måtte jo passe på at håret ikke stod til alle kanter da jeg kom frem til Hansbakkfjæra. Det ville ikke ta seg ut når jeg skulle på photoshoot. Jeg hadde imidlertid ikke tatt med i mine beregninger at Elvis skulle bli sjalu.

Journalisten fra Trondheims største avis hadde dessverre ikke fått med seg fotografen som planlagt. Han var sikkert opptatt med noe viktig. Det gikk helt fint, for journalisten i saken min var dyktig til å fotografere. Jeg fikk se bildene etterpå, og noe får de nok ut av dette. Men Elvis var slettes ikke fornøyd.

Jeg burde ha skjønt det underveis, altså under fotograferingen, for jeg syntes jeg hørte et klynk da jeg la han fra meg i det høye gresset på vei ned til stranda. Tanken min var at det kanskje ikke var så smart at han fikk saltvann og tang i hjullagrene. Dessuten ville det bli trasig å dra han opp igjen over sand og leire, mellom store steiner. Elvis på sin side hadde selvsagt håpet på noen bilder av seg selv i strandpositur som han kunne sende til Gryendes vakre Priscilla. De to har lenge hatt et godt øye til hverandre.

Jeg hadde aldri tidligere lagt merke til at Elvis hadde blitt sjalu, så dette var nye takter… Ikke hjalp det at jeg prøvde å forklare årsaken til at det var journalisten som fikk oppmerksomheten min heller. Slik kan jeg ikke ha det, tenkte jeg. Så for å blidgjøre han, tok jeg noen bilder av oss to sammen utenfor blokka etter at vi hadde kommet hjem. Full fart opp bakken bidro også til at han skjønte at ting var som før igjen. 

 

 

På dagen i dag for et år siden skrev jeg dette om søster, som for øvrig har bursdag i dag: Vaskesøster

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂

Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min:  https://www.facebook.com/MEogMEning/