Fullmånen

Jeg tok med strikketøyet ut på verandaen. Ikke fordi jeg egentlig trengte det, for det var fortsatt godt og varmt. Men tvert sola går ned blir det et merkbart kjøligere drag i lufta, og det uferdige pleddet varmer godt i fanget. Det ble imidlertid ikke så mye strikking, for øynene mine var opptatt med å se på den magiske fullmånen.

Den steg sakte opp fra et sted bak Middelhavet. Det slo meg at alle mennesker kan sitte og se på den samme fullmånen samtidig som meg. Også de hjemme i Norge. For meg så det ut som den steg opp fra et sted mellom Spania og Afrika. Merksnodig, egentlig!  Ser du at månen på det øverste bildet har solbriller på og måper av forundring over et eller annet? 🤗

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂

Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen min: https://www.facebook.com/MEogMEning/

16 kommentarer

Siste innlegg