Det er lenge siden vi dro til den hemmelige hagen, Secret Garden i Mijas Pueblo, som jeg skrev om i forrige uke. Men minnene om den fine turen dit, har vi friskt i minne. Og her er bildene:
Her er innlegget jeg skrev før vi dro: Nå kommer han! Du kjenner kanskje igjen det øverste bildet her?
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Kontrastene til hvordan det vanligvis er her på solkysten, er store. Når jeg har kjørt omkring, har jeg blitt ganske sjokkert over hvor tørt det er overalt. Jeg er vant til å se at det er grønt og frodig, og fargerike blomster i hager og langs veier. Nå er gresset gult, og rundkjøringene ser ganske stusselige ut uten alle blomster og grønt gress.
I området hvor jeg har leilighet, er det lov å vanne utendørs bare én dag i uka, torsdager. Andre byer og områder har vanningstillatelse på andre ukedager. De tre øverste bildene i dette innlegget viser uteområdet ved bassenget på fellesområdet slik det var i 2022. De to nederste viser samme område i dag. Det er tørt til vanlig, men nå er det ekstra ille. Da er naturligvis ikke blomster prioritert.
Dette blogginnlegget er skrevet etter inspirasjon fra en bloggutfordring fra Utifriluft 🙂
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
| Dette er et konsept hvor min tremenning Kristin Finnestrand fra Nærøysund i Trøndelag har et gjesteinnlegg i bloggen min med ett eller flere bilder på fredager. Hun velger ut bilder som hun har tatt på turer i nærområdet sitt. Kristin og jeg kommer fra omtrent samme sted, og jeg føler spesielt slektskap med henne pga. vår felles oldemor Nella fra Flosand, hvor Kristin dessuten bor deler av året. |
Her kommer fredagsbildet fra Kristin. Oppmuntringstekst under bildet. 🙂
Dette blir det siste fredagsbildet før juli, men vi er tilbake med flere fredagsbilder i august.
Et smil er
en investering,
en indre lykkelig glød;
det sprer godt humør
og inspirerer.
Katy Clarke
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
I snart to uker har jeg vært alene i Spania. Tatt livet med ro, stort sett bare hatt stille dager i leiligheten med små ettermiddagsturer ut på terrassen. Det ble en koselig tur ut på kinarestaurant med hyggelige Juliana og Boyd i starten på ferien. Jeg har også hatt besøk av min favorittnabo Rocio, hvor jeg fikk praktisert min gebrokne spansk, og i tillegg kom Linda og hekletøyet innom for en skikkelig skravlerunde en ettermiddag. Men nå kommer han! Min nydelige samboer, privatkokk og kjæreste Bjørn! Direkte fra Norge!
Jeg skal hente Bjørn på flyplassen her i Malaga i morgen. Bilen har vært på service og har dessuten blitt EU-godkjent. Det ble en dyr affære, men nå kan vi i alle fall kjøre Spania rundt uten problemer. Noen langtur blir det nok ikke, men kanskje skal vi avlegge en landsby eller to et besøk i løpet av sommeren. Stort sett oppholder vi oss bare i nærområdet når vi er her nede, men nå har vi veldig lyst til å se nye steder. Og jeg tror energien skal holde til et par opplevelser, med lading før og etter.
Vi starter allerede i morgen kveld. Jeg har bestilt bord på en hyggelig restaurant for oss i Mijas Pueblo. Det er ikke meningen å ta fra Bjørn privilegiet med å lage middag, men denne første kvelden skal han i alle fall slippe å kokke. Dessuten er han veldig glad i å gå ut for å spise. Romantiske omgivelser i restauranten Secret Garden blir nok en fin start på hans velfortjente sommerferie.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Da jeg så Utifriluft sin utfordring denne helga, tenkte jeg straks at “denne kan jeg ikke være med på”. Jeg er jo ikke hjemme i Norge. Men så kom jeg på at de har is i Spania også. Jeg både liker og tåler sorbet best, og denne sitronsorbeten har de på nærbutikken min, Mercadona. Mercadona fins over hele Spania, så det er bare å kikke i frysedisken om du er i nærheten av en.
Denne er knallgod! Syrlig og søt og frisk og god! Under ser du hvordan boksen ser ut. Om man ikke er for grådig, er det nok til ei hel uke. 😉
Ha en fin sankthansfeiring, med eller uten is!
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
| Dette er et konsept hvor min tremenning Kristin Finnestrand fra Nærøysund i Trøndelag har et gjesteinnlegg i bloggen min med ett eller flere bilder på fredager. Hun velger ut bilder som hun har tatt på turer i nærområdet sitt. Kristin og jeg kommer fra omtrent samme sted, og jeg føler spesielt slektskap med henne pga. vår felles oldemor Nella fra Flosand, hvor Kristin dessuten bor deler av året. |
Her er fredagsbilder fra Kristin, på selveste solsnudagen! Sola har snudd, og vi har lagt inn to bilder. Der kan du se hvordan det ser ut i praksis når sola snur! 😀
Plutselig blir hjertet fylt av
glede ved å oppdage at det er
en del av universet.
Sol og skyer, trær, elver.
Et strålede øyeblikk.
(Charlotte. Gray)
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Kan du være fosterhjem for en minatyrtiger? Er du egnet og har du lyst? Når vi nå går inn i sommersesongen og mange reiser på ferie, er det ekstra behov for fosterhjem for katter. Da jeg var innom hos frisøren min hjemme i Trondheim sist, kom jeg i prat med en hyggelig dame, som for øyeblikket var “pyntet” som en pønker, med en plasthette smurt inn med hårfarge. Marianne frisør fortalte henne at jeg hadde en blogg og nylig hadde skrevet om salongen hennes. Den hyggelige damen med pønkerhetta fikk en idé. “Kan du skrive om fosterhjem og omplassering av katter? De frivillige organisasjonene sliter med å få tak i nok folk som kan hjelpe til.”
Klart det! Jeg er vokst opp med katt og har et pusehjerte selv. Er veldig glad i katter, men har valgt å ikke ha katt selv. Det er ene og alene fordi jeg ikke synes det er greit å overlate en katt til seg selv når jeg reiser og blir borte i helger eller over flere uker. Jeg får vondt langt inni meg når jeg hører om katter som er overlatt til seg selv, spesielt når det er mange kuldegrader ute. En katt tåler IKKE å være ute i timevis eller dagevis når det er vinter! Noen katter får komme inn hos snille naboer for å varme seg, andre fryser i hjel.
Jeg kom til å tenke på min tidligere nabo Tove Sveås, og kontaktet henne. Joda, hun er fortsatt aktiv med å hjelpe katter i nød i Trøndelag. Drar ut og henter inn katter som er hjemløse, har vært fosterhjem for flere av dem, og i tillegg har hun adoptert noen katter. Alle bildene i dette innlegget er hennes.
Bildene over viser Toves Aida Luana. Bildet til venstre viser bildet fra dagen den ble reddet, bildet til høyre viser katten slik hun ser ut i dag. 
Dyrebeskyttelsen har statsstøtte, men det fins også frivillige organisasjoner sør i Trøndelag. Disse er avhengige av at frivillige stiller opp, og ellers donasjoner og bidrag fra støttespillere. Det er i hovedsak tre måter du kan støtte dem på: Økonomisk (fadder, vipps eller grasrotandel), ved å adoptere, eller være fosterhjem i kortere eller lengre perioder.
Her er link til de tre frivillige organisasjonene som hjelper flest katter sør i Trøndelag:
Potespor i Hjertet (FB)
Myas omplassering for pusehjerter (FB)
Kattehjelpens Pusetaxi (FB)
Det fins selvsagt tilsvarende frivillige organisasjoner som dette andre steder i landet. Kjenner du til noen?
Tove er med og driver “Potespor i Hjertet”, sammen med leder Tina. De har det veldig travelt, sier hun, for det er mange katter som trenger hjelp. Noe som er vanlig på denne tiden av året. Mange dumper kattene sine før de drar på ferie, og det fødes mange kattunger ute blant de hjemløse kattene. Derfor er det ekstra ille at de må si nei til til inntak av flere katter akkurat nå.
Tove forteller at kapasiteten til alle de tre frivillige organisasjonene er sprengt. Så lenge det er mangel på stødige fosterhjem for katter, kan de ikke ta inn flere. Snille mennesker med pusehjerter trenger ikke grue seg for utgifter med å være fosterhjem for en periode. Det koster faktisk ingenting å være fosterhjem, og alt som kreves er et rom/bad/vaskerom hvor pusen kan være i en periode. Det er organisasjonene som stiller med alt av utstyr. De ser også til at kattene får nødvendig tilsyn og behandling hos veterinær.
Er dette noe du kunne tenke deg? Eller kjenner du noen andre som kan være fosterhjem? Eller er klar for en omplasseringskatt? Nå i sommer er jeg i Spania, men jeg har lyst til å prøve meg som fosterhjem for en katt til høsten.
Jeg tenker at det å ha en fosterkatt også kan være en fin mulighet om man bare vil ha en katt “på prøve”. For å finne ut om man passer til og trives med å ha en katt på heltid. Det kan være greit å prøve ut om man faktisk har overskudd til å ha ansvar for et dyr, om man f. eks. har en kronisk sykdom og er redd for at det “blir for mye”.
Katten på bildet over er Ricotta, som ble reddet fra avliving. Den var i en forferdelig tilstand da den kom til Tove som fosterkatt. Skinnmager, hadde store byller og sår i munnen, og pelsen var så sammenfiltret at den var som et skall. Bildet over er tatt den dagen den var hos veterinæren. Bildet under viser katten slik hun er nå.
Del gjerne dette innlegget! Kanskje du kjenner noen som har lyst til å bidra, enten økonomisk eller som fosterhjem/adoptivhjem. 😍
Link til innlegget om frisøren: Frisør som sjonglerer
Lenker til to innlegg om lånekatten min: Lånekatt og Rare ting en katt gjør
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Det er viktig å gi kroppen hvile, ta fri fra aktiviteter, fra må, skal, bør, og restituere og ta seg igjen. Men den viktigste hvilen er å gi hjernen fri. Fri fra stress, multitasking og meningsløs belastning. Fri fra scrolling på skjermer, stadige nye inntrykk i forhold til hva som skjer ute i verden og på hjemmebane. Fri fra musikk, samtaler og bakgrunnsstøy. Hjernen trenger også pauser fra alt. Direktøren for kroppen vår trenger hvile og søvn, for at den skal kunne restituere og hente seg inn igjen. Stillhet og pauser kan roe ned nervesystemet. Fokus på pusten er heller ikke dumt, for hjernen liker at vi puster rolig og dypt.
Hvis vi dropper å hele tiden gi hjernen input, og dermed gir den muligheter for å “tenke selv”, er det større sjanser for at vi kan bli kreative, tenke nye tanker. Kanskje løser man problemer man ikke var klar over til og med. Det er utrolig hvilke nye idéer som kan dukke opp om man blir sittende lenge alene på do for å gjøre sitt fornødne uten en skjerm til selskap. 😀
Noen ganger legger jeg meg ned på ryggen i senga, flatt ut i en god hvilestilling og med øynene lukket. Høyre hånd plasserer jeg på magen på høyre side, venstre hånd på venstre side rett nedenfor hjertet. Så fokuserer jeg på at jeg skal hvile i nakken, kjevene, kinn, øyne, panne. Når jeg konsentrerer meg om dette, klarer jeg samtidig å tømme hodet for tankespinn. Det gir indre ro, og det er godt.
Men ellers synes jeg det er greit å la tankene vandre mens jeg hviler, lar dem finne veier dit de vil. Noen ganger må jeg si til meg selv at “dette er unødvendige bekymringer”. Ikke desto mindre er det en grunn til at vi har de tankene vi har. Noen kan vi velge bort, styre hjernen over til å se muligheter. Eller bare finne noe å fokusere på som innbyr til ro. Det er når jeg stenger ute alle syns- og hørselsinntrykk, rydder bort det som skaper uro i hjernen, at jeg gir hjernen anledning til å være innfallsrik og våken for nye idéer. Jeg kan finne løsninger på noe, få ny innsikt eller forståelse.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Da jeg tidligere denne uka landet i Malaga, var jeg ganske sliten i både kropp og hode. Det føltes som skyene utenfor flyvingene hadde flyttet inn i hodet mitt, i form av bomull. Men turen hadde gått fint. Glad og fornøyd hentet jeg ned reisekofferten fra bagasjehylla og steg ut av flyet, hvor en mann med rullestol ventet på meg. Sannelig slapp jeg å gå til utgangen av flyplassen også. Der sparte jeg meg mye energi! Kanskje orket jeg en handletur etter at jeg var fremme også?
Så oppdaget jeg at jeg hadde glemt den gode stoffkåpa mi i flysetet, og gjorde helomvending. Jeg hadde brukt den som pute bak ryggen underveis, og kunne komme til å trenge den når jeg skulle nordover igjen. Man får ikke gå tilbake etter at man har kommet til utgangsområdet på flyplassen, så jeg strenet tilbake for å spørre en vakt hva jeg skulle gjøre. På stotrende spansk. “Gå i den retningen og til venstre”. Ja, det skulle jeg klare, men ante ikke hva jeg skulle se etter. Spurte et par personer til på veien og endte opp hos Norwegians equipajes-skranke (lost luggage). På veggen fant jeg en lapp med en e-postadresse jeg kunne kontakte dem på. Metallveggen var dratt ned. Stengt? Hm, skulle jeg la dette stoppe meg? Nei, når man vil noe, må man gjøre det som skal til for at ting ordner seg!
Jeg så et par damer lenger inn i rommet som tømte søppel, og banket på glassveggen innenfor metallrillene. De videreformidlet behovet for kontakt, og snart kom en hjelpsom dame i Norwegian-klær bort til meg. Yes! Jeg sa hvilket fly jeg hadde kommet med, oppga setenummer, en beskrivelse, samt hvor jeg hadde lagt kåpa. Så fikk jeg beskjed om å sette meg og vente. En halv time senere svinset jeg innom skranken, i tilfelle hun hadde glemt meg. Men, neida, en kollega var på saken, fikk jeg høre. Ti minutter senere så jeg bevegelse bak skranken, og noe svart som ble lagt på disken. Juhu! Glad og lykkelig kunne jeg gå ut fra ankomsthallen med kåpa mi på armen.
Så utmattet som jeg var, kunne jeg lett ha tenkt at “den kåpa ser jeg aldri igjen”. Men jeg er ikke slik laget. Jeg visste at det var mulig å få den tilbake, med en liten innsats. Jeg måtte bare gjøre de riktige tingene, det som skulle til for at det kunne skje. Slik er det med det meste her i livet.
Da mamma for kort tid siden ble innlagt på sykehus, møtte jeg opp på legevisitt på sykehuset for å få nødvendige oppdateringer og i tillegg bidra med det jeg kunne av informasjon. Jeg ba også om et møte med legen, fordi jeg ville at mamma skulle få mer hjelp. Det ble et nyttig og godt møte, for både legen og meg, og det endte med at legen skulle skrive en henvisning til videre utredning. Om jeg ikke hadde mobilisert, gjort det som skulle til, meldt fra om behov, hadde videre undersøkelser sannsynligvis drøyd ut. Kanskje aldri blitt. Noe som kunne fått større konsekvenser for både mamma og oss andre i familien på sikt.
Jeg har alltid hatt et indre driv i meg, en tro på at ting kan ordne seg. Sjansen for at at de gjør det, er i alle fall bedre om man tror nok til at man gjør en innsats for at det skjer.
Vil du slutte å røyke? Eller begynne å spise sunnere? Det er mulig, ikke sant? Men da må du bestemme deg først. Så kommer det vanskelige, nemlig å begynne å oppføre deg som du mener det!
Hvis du er mor eller far og vil at barna dine etter hvert skal ta ansvar for seg selv og bli “selvgående”, må du nødvendigvis gi dem mer ansvar, under veiledning. Du må gjøre det som skal til for at de får muligheten til å ta ansvar for seg selv, samtidig som du er en god rollemodell og gir gradvis mer ansvar.
Det ble ingen handletur den dagen jeg kom til Spania. Joda, Mercadona hadde åpent til sent, men beina ville ikke bære meg. Sofaen fanget meg. Heldigvis hadde jeg mat i fryseren, så jeg sultet ikke i hjel, og dagen etter fikk handlet nok mat for ei uke fremover. Ladedager med skriving på manus står på programmet for tida.
Denne ukuelige viljestyrken til å klare, gjøre, få gjennomført og ikke gi meg, kan noen ganger være slitsom. For min egen del. Men den driver meg fremover til å oppnå mine mål, små og store. Det er nok dette personlighetstrekket som gjør at jeg fortsetter å lete etter svar på hvorfor jeg fikk ME, inkludert en stadig søken etter hva som kan gjøre meg friskere. Jeg prøver mye, og stadig noe nytt. En vakker dag er gåten løst. Det har skjedd før, og gåter er til for å løses. 😍
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Hva legger du i begrepet hverdagslykke? For min del handler det om de små, helt vanlige tingene som gir glede i hverdagen. En kopp te inneholder en fin start på dagen, gjerne allerede på senga. En kopp te er også en mulighet for ettertanke senere på dagen, tilbehør til en god samtale, og er alltid en fin avslutning på et måltid.
Hverdagslykke er også temaet i Utifriluft sin utfordring denne helga. Hun er god på å finne hverdagslykke når hun til stadighet er på tur. Siden jeg er i Spania nå, kommer min hverdagslykkekopp fra terrassen på Costa del Sol. 🌞
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
