Man må feire når man kan og når anledningen byr seg. Både små og store begivenheter fortjener oppmerksomhet, og det er lov å være glad for både lite og mye. I dag har vi hatt feiring av leilighetskjøp. Den eldste dattera mi og kjæresten har kjøpt leilighet i Oslo denne uka, og det fortjente en markering. Jeg tenkte først å sende en blomsterkvast på døra til dem, men så fikk jeg heller lyst til å invitere dem med ut for å spise.
Da fikk jeg samtidig tid sammen med de to døtrene mine før jeg skal fly sørover til varmere strøk igjen. Siden samboeren min og jeg nettopp har hatt en fantastisk restaurantopplevelse på Leo’s, hadde jeg lyst til å ta med de Italia-glade ungdommene dit på søndagslunsj. Vi ble fem til bords denne gangen. Samboer Bjørn og jeg, mine to døtre og samboeren til den eldste. Det ble en koselig stund! ❤️
Utsalg av varer importert fra Italia, bl.a. te!Jeg kjøpte en pakke grønn te. Supergod!Lunsjen min: Spaghetti carbonaraVoksne menn må ha store pizza!Kaffe, te og dessert etter mat. (Foto: Thea)
Her er innlegget fra vårt forrige besøk på Leo’s: Fantastisk restaurantbesøk. Innlegget ble så godt mottatt av Leo’s family at de har lagt det ut på Facebook-siden for restauranten. Stor stas! 😍
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Dette er et konsept hvor min tremenning Kristin Finnestrand fra Nærøysund i Trøndelag har et gjesteinnlegg i bloggen min med ett eller flere bilder på fredager. Hun velger ut bilder som hun har tatt på turer i nærområdet sitt. Kristin og jeg kommer fra omtrent samme sted, og jeg føler spesielt slektskap med henne pga. vår felles oldemor Nella fra Flosand, hvor Kristin dessuten bor deler av året.
Det er fredag, og fredagsbildet fra Kristin er på plass. Jeg tror det er det 20. i rekken. Og fremover vil det komme enda flere! Ha en fin fredag, og lag deg en meningsfull helg! 🙂
Munterhet sørger for dagslys i vårt sinn og fyller det med en evigvarende ro. (Joseph Addison 1672 – 1719)
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Da samboeren og jeg var ute for å spise på Leo’s på lørdag, ble vi nærmest behandlet som kongelige. Vi fikk en fantastisk oppvartning, og mat og drikke var helt fantastisk. Rett før vi skulle gå, kom servitøren bort til bordet vårt med en gave til meg fra innehaveren. Jeg ble så satt ut og overrasket at jeg satt lenge uten å klare å si noe. Både fordi jeg ble glad for gaven, men også fordi jeg hadde tenkt å spørre om jeg kunne få kjøpe te i butikken i restauranten. En skulle nesten tro de hadde lest tankene mine. 😀
Nå har jeg fått smakt på begge te-typene. Den italienske earl grey-teen smaker helt nydelig! – Svart te tilført noen ekstra gode smaker. Spesielt god etter middag! Fruktte er ikke helt min greie. Jeg foretrekker svart eller grønn te. Men når sant skal sies, smakte fruktteen virkelig fruktig, og noen av mine te-glade venner som kommer hit på besøk, vil sikkert bli glad for at jeg endelig har en fruktte i den store teskuffa mi nå. 🙂
Skiltet ved inngangen er gjenbruk av et gammelt bord
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Det er ikke så ofte Bjørn og jeg går ut for å spise. Hovedgrunnen til dette er at jeg har mange matintoleranser og det av den grunn ofte blir dårlige opplevelser. Det er ikke uvanlig at jeg sliter med å finne noe på menyen som jeg i det hele tatt kan spise, uten å bli dårlig i magen. Noen ganger ender jeg uansett opp med kolikksmerter hjemme på sofaen i etterkant. Helgas restaurantbesøk på Leo’s ble imidlertid en fantastisk restaurantopplevelse! 😊
Jeg hadde på forhånd kontaktet dem for å spørre om de lager surdeigspizza. Om noen restauranter i Trondheim gjorde det, måtte det være denne, tenkte jeg. Jeg hadde lagt merke til artikkelen i Adresseavisen i fjor sommer om en 25 år gammel italiener som skulle starte pizza-restaurant ved Ravnkloa i Trondheim. Da jeg raskt fikk svar på mailen om at de lager surdeigspizza, fikk jeg booket bord og samtidig notert ned mine matintoleranser. Dette måtte bli bra! Både Bjørn og jeg gledet oss.
Og vi ble ikke skuffet. I tillegg mente Bjørn at vi skulle kose oss uten å tenke på hva alt kostet, siden vi så sjelden er ute. Og slik ble det. Bjørn startet med en prosecco, mens jeg tok en aperol spritz, som minnet meg om fine vårdager i Milano for snart et år siden. Deretter fylte vi på med vin og pizza. Det er mulig at vinen gjorde pizzaen ekstra god og at pizzaen gjorde vinen ekstra god, for dette var knallgodt! Vi avsluttet med nydelig dessert og kaffe/te. Helt fantastisk! 😊
Allerede fra vi kom inn døra på Leo’s, følte vi oss velkomne der. Jeg var glad for å få et bord noen trinn opp med god utsikt mot alt som skjedde, til og med pizzabakekroken. Vi ble vist bort til bordet av ei blid, lun og hyggelig dame, som fortalte at de kunne lage pizza med buffalo-mozzarella til meg, som er snillere med magen, og at det ikke var noe problem å unngå løk og hvitløk i maten. Nice!
Vi skåler for en god opplevelseLidenskapelig engasjert i pizzabakingenStore og nydelige pizza på Leo’s. Nam!Forberedelser og planlegging i barenBjørns dessert: Hjemmelaget sjokolade- og pærekake med mangotopping, mangosorbet, krem, og selvsagt kaffeMin dessert: Mangosorbet og grønn teBlid servitør på Leo’s
Alle som jobbet på Leo’s var italienere, med unntak av servitøren, som var slovakisk. Han med hvit caps bak fram på bildene, er innehaveren Nicolò Rossi. Han er fjerde generasjon i sin familie som driver restaurant, og heldigvis for oss trøndere har han forelsket seg i byen vår og valgt å åpne sin restaurant akkurat her. Jeg har inntrykk av at han har gjort en god jobb med å ta med seg tradisjonsrike italienske oppskrifter, gjestfrihet og god atmosfære fra hjemlandet sitt.
Gave fra innehaveren av Leo’s
Da vi gjorde oss klare for å dra, kom den blide servitøren bort til oss med en gave fra innehaveren. Selv stod han i pizzabakekroken sin og smilte, mens han var i gang med nye pizzaer. Jeg ble helt overveldet, fjetret… Finner ikke helt det riktige ordet, men skikkelig satt ut av overraskelsen! Som var to pakker med teposer, spesialimportert fra Italia. Så utrolig snilt! Jeg la merke til at de solgte disse teene, oljer mm. i en butikk ved baren. Så jeg vet hvor jeg får tak i mer! 😀
Tusen takk for en fantabulastisk kveld til alle dere som jobber på Leo’s, og den snille samboeren min som hadde på seg spanderbuksene! ❤️
Leo’s, like ved Ravnkloa
Begge døtrene mine er glad i italiensk mat. Stine bodde et år i Milano i fjor, hvor hun og kjæresten studerte, og Thea tre måneder frem til jul i Toscana for å jobbe på italienske gårder. Thea skal forresten tilbake til Italia igjen til våren. Kanskje må jeg ta med prinsessene mine til Leo’s sånn at de får vurdere miniutgaven av Italia som befinner seg her i Trondheim!
Del gjerne innlegget med de du tenker kan ha glede og interesse av å lese det! 😊
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
En tykk konvolutt i postkassa inneholdt denne boka
På tampen av året i fjor tok Petter Bratli kontakt med meg. Vi kjenner ikke hverandre personlig, men har hatt sporadisk kontakt av ulike grunner. Vi hadde en interessant og hyggelig samtale, og i tillegg ville han gjerne sende meg ei bok helt gratis. Boka heter “Mentaltreningens grunnleggende enkelhet”, og det er Petter Bratli som er forfatter.
Jeg har begynt å lese boka et par ganger, men har vanskelig for å konsentrere meg når jeg leser. “Leser” derfor normalt lydbøker via en lydbokapp i stedet. Men alle gode ting er tre, og når jeg denne gangen begynte å lese boka hans, leste jeg hele! 😀 Boka viste seg å være lettlest, lett fordøyelig og inneholdt jordnære, enkle og rasjonelle tips til hvordan vi kan bruke underbevisstheten vår til å få hva vi ønsker oss i hverdagen og i livet generelt.
Etter å ha lest boka, innser jeg at jeg burde å ha lest den mye tidligere. Har var det mye nyttig for å få bedre kontroll på tanker og følelser. Men kanskje er det sånn at ting kommer til oss akkurat når vi trenger det. Jeg ble mer motivert for å skrive den romanen jeg er i gang med av å lese boka til Petter, og tenkte at det garantert hadde vært nyttig med Petters verktøy for mentaltrening også da jeg var ung og deltok i turnkonkurranser og senere karatemesterskap. For ikke å snakke om da jeg strevde med å få lest nok til eksamener i studietida. Kanskje kunne jeg brukt bare en brøkdel av tiden jeg brukte på lesing om jeg hadde visst det jeg vet nå.
Petter Bratlis lidenskap for pistolskyting er utgangspunktet for mange av eksemplene i boka. Jeg har alltid vært fasinert av skyting. Ikke våpen i seg selv, selv om det var morsomt den gangen mitt favorittsøskenbarn i Sverige tok meg med på skytetrening med svartkruttpistol og et par andre pistoler. Det luktet faktisk godt av kruttet han lagde selv! Jeg kunne blitt avhengig, haha. Det er imidlertid selve presisjonstreningen jeg synes er spennende. Å sikte og treffe blink! Men jeg kunne aldri skutt på dyr.
Det er nok de to siste punktene på lista jeg har mest behov for.
Boka var, som nevnt, både interessant og nyttig. Visste du forresten at underbevisstheten vår har Alzheimer? Og at vi ved å få mer oksygen inn i kroppen og systematisk øving kan nå våre mål? Og at fantasi ofte er viktigere enn kunnskap? Kjenner du til visualiseringens kraft, og at du ved å forandre innstillingen din kan forandre livet ditt? Og det viktigste: Straks du har avtalt lønnen, må du nøye deg med den!
Jeg har ikke noen avtale med han om å promotere boka hans, men om du tenker at denne boka kan være nyttig for deg, er jeg sikker på at Petter Bratli vil være behjelpelig. Du finner han bl.a. på Facebook. Han er en interessant skrue med mange interessante og fornuftige tanker, som sikkert mange kan ha utbytte av å få del i.
Her er et innlegg jeg skrev om tankestyring i 2019 etter å ha hatt kontakt med Petter Bratli: Jeg ble med på et eksperiment/I joined an experiment. Petters lidenskapelige interesse for pistolskyting har gitt han mange internasjonale medaljer. I tillegg har han vært trener for damelandslaget i pistolskyting.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Hva er vårtegn? Hva tenker du er sikre tegn på at våren er i anmarsj? Jeg tok meg en liten luftetur i crocks og med jakka åpen på leting etter vårtegn i formiddag.
Det første vårtegnene ble jeg oppmerksom på allerede før jeg gikk ut. Fra det skitne stuevinduet (også et vårtegn) så jeg:
Voksne, barn, hunder og barnevogner på lekeplassen
Sykler
Bøttevis av grus på veier og stier etter vinterens strøing
Den siste våte flekken i grusen etter at snøen hadde forlatt plassen
Brøytestikkene er overflødige
Snøen er borte og grønt gress vil erstatte fjorårets gule gress og visne blader
Snusputer overalt
Blomsterbed som trenger stell
Puter kommer på plass i utemøbler
Trær som står og roper etter påfyll av grønne blader
En strandet båt?
Vårens første skudd på hekken
Tusen takk for en fin utfordring om å se etter vårtegn, Utifriluft. Takket være deg, fikk jeg en god porsjon frisk luft i dag! Og alt rett uten for blokka vår. 😉
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Dette er et konsept hvor min tremenning Kristin Finnestrand fra Nærøysund i Trøndelag har et gjesteinnlegg i bloggen min med ett eller flere bilder på fredager. Hun velger ut bilder som hun har tatt på turer i nærområdet sitt. Kristin og jeg kommer fra omtrent samme sted, og jeg føler spesielt slektskap med henne pga. vår felles oldemor Nella fra Flosand, hvor Kristin dessuten bor deler av året.
Her er ukas fredagsbilde fra Kristin. Det viser fullmånen i januar. Da var det full vinter, og nå er det vår. Tenk det! 😊
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Sprek mamma, svigermor, mormor, farmor og oldemor!
I går ble det lufting av mora mi. Hun er ei sprek dame som fyller 77 om ikke lenge. Været var fantastisk og jeg inviterte henne med på en liten tur ned til sjøen. Det innebar gåtur for henne, mens jeg kjørte scooter for å spare energi. Vel hjemme hos meg etter en hyggelig og fin time i frisk luft, hadde hun behov for å sette seg, mens jeg ble liggende rett ut på sofaen. Mamma er mye sprekere enn meg! Hun har selvsagt ikke ME, men i tillegg er hun både kvikk, energisk og virksom for alderen.
Det var nok ganske rart for mamma å se at jeg er i så dårlig forfatning at jeg ikke klarer å gå den lille turen. Hun vet jo at jeg har ME, og har hatt det i 15 år, men det er ikke slik hun er vant til å se meg. Ikke slik hun husker meg. Da jeg var ung, og helt til jeg var godt over 40, var jeg svært aktiv. Selv da jeg fikk familie, fortsatte jeg å jobbe i full stilling, studere ved siden av jobb, sykle på jobb, trene på kveldstid, reise mye og være veldig sosial, i tillegg til at jeg var dronning på byen.
Mamma kunne nok riste oppgitt på hodet over at jeg hele tiden hadde så mye på gang før i tida. Etter at jeg fikk ME, sa hun flere ganger at det ikke var rart jeg fikk ME, siden jeg hadde hatt så stort tempo gjennom hele livet og vært så aktiv. Nå har hun imidlertid skjønt at ME ikke er et resultat av overaktivitet, men en multisystemisk og nevrologisk sykdom med stor funksjonsnedsettelse.
Dersom mamma er i dårlig form eller syk, kan hun finne på å si at kanskje hun også har ME. Det har hun selvsagt ikke, men jeg tillater meg å tulle litt med at hun er heldig som bare har light-versjonen og at det hun har heldigvis kommer til å gå over. Når det er sagt, skal man alltid sjekke med lege om man har ulike symptomer over tid som ikke går over.
Hurra for dagen i dag!Alder ingen hindring for god balanseBøy og tøy. Det var mange fine “sauer” og “hester” (skjell) på strandaHun plukket skjell til barnebarnet sitt, og tenker at de kan bli til et fint bilde.Studier av dagens “fangst” på stranda
På noen måter er mamma sprekere enn alle oss tre “ungene” hennes. Hun har hatt noen sykehusinnleggelser, og noen kroppsdeler er reparert eller byttet ut. Men kroppen virker, og humøret og godheten kan ingen ta fra henne. Forhåpentligvis får vi ha henne sammen med oss i mange år fremover! ❤️
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Siden sårene mine etter fjerning av føflekker fortsatt ikke ville gro noe videre, var jeg på ny hos legen på Aleris klinikk før helga. Sår og infeksjoner hadde spredt seg, og jeg har vært bekymret for at dette kunne bli et langt lerret å bleke. Kanskje ville det også få konsekvenser for Spania-ferien om et par uker.
Legen kunne fortelle at det var funnet gule stafylokokker i bakterieprøven. Det kan være at jeg fikk med de gule stafylokokkene “på kjøpet” da jeg var på Aleris for å skjære bort føflekkene, eller at de allerede var på huden min fra før. Så har bakteriene kanskje sett sitt snitt til å hoppe ned i sårene for å lage krøll og infeksjoner. Noe sånt. Gule stafylokokker er selvsagt ikke noe man vil ha i sår, og de kan være aggressive. Men på en måte ble jeg lettet over å høre resultatet av bakterieprøven.
Nå vet jeg i alle fall at det er en årsak og forklaring på at sårene ikke ville gro, og at det går an å gjøre noe med det. Legen forklarte at når det er funnet gule stafylokokker i den ene bakterieprøven, er bakteriene også i de to andre sårene. Gule stafylokokker kan være resistente mot antibiotika, men forhåpentligvis vil den stammen jeg har, snart gå over til de evige jaktmarker. Etter rensing av sår, fikk jeg på en antibakteriell krem og nye bandasjer. Med resept på antibakteriell salve og lovnad om at nå ville sårene gro, gikk jeg litt senere glad og lettet ut døra fra legekontoret. Jeg takket for meg og sa til legen at jeg håpet det ble lenge til jeg får se han igjen.
Om dette går så bra som legen forespeilet meg, kan jeg kanskje roe ned sårskift og behandling om ei ukes tid. Ett problem mindre vil gjøre hverdagen mer håndterlig. Det eneste positive med disse sårene, og spesielt det på foten som har gjort det vondt å gå, er at jeg har hvilt mer og gjort mindre. Det har bidratt til at formen har vært jevnere, og jeg har hatt mindre PEM (ME-krasj).
Venteområdet på Aleris
Dersom du er interessert i å lese om gule stafylokokker, finner du mye info i Store medisinske leksikon HER.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
