Gjestfrihet og trivsel

To søstre og et lass churros

Når jeg har besøk i Spania, vil jeg gjerne gi gjestene mine påfyll på trivselskontoen. Det er en vinn-vinn-situasjon, siden jeg samtidig utruster meg selv med påfyll og trivsel. Med tilstrekkelig lading og pauser mellom “slagene”, går det ganske greit. Man skal jo uansett ikke skjemme bort folk, eller? Nå har jeg dessuten lært ordet gjestfrihets virkelige betydning. Det handler ikke om å overøse gjestene med tjenester av forskjellig slag eller være oppofrende til enhver tid. Det handler kort og greit om å gi dem frihet. (Takk for oppklaringen, Linda.)

Av naturlige årsaker, og mest pga. begrenset energi, har jeg ikke mulighet for å farte rundt og klatre høyt og lavt til enhver tid, langt mindre stå på pinne for alle. En viss “service” får de selvsagt. Med tilbud om det ene og det andre, og ellers masse frihet til å gjøre akkurat som de vil. 😍

Churros (tejeringos) dyppet i nutella til frokost!

Jeg inviterte med lillesøster Tove ut for å spise churros. Hun er nesten like stor søtmons som meg, så dette ble suksess! Nam! Et par dager senere var vi på ny ute på jakt etter noe godt å spise, og samtidig noe å gjøre. Solingsværet har ikke funnet veien til oss, så da må vi kose oss på andre måter. Vi endte opp på kinarestauranten Chino Internacional i Arroyo de la Miel. De siste to dagene har vi bare vært hjemme og slappet av i søvndyssende regnvær, men i kveld skal vi bevege oss ned gata til en fiskerestaurant. Veien går under en paraply for å komme til garasjen og deretter inn i en bil.

Nå som det er påske og Semana Santa i Spania, er det mange påskeprosesjoner i små og store byer. Flere i nærheten av oss også. Planen min har vært å la Tove få oppleve en eller to slike prosesjoner, men etter hvert som været har blitt dårligere, har også interessen hennes for begivenheten dalt. Da har vi det kanskje vel så bra i hver vår sofa med noe å pusle med.

I Arroyo de la Miel
Litt fjas mens vi venter på grønt lys i Arroyo
Blomster som er glade for regn
Hovedgata i Arroyo de la Miel
Alltid kinate før kinamat!
Kinamat på “Chino Internacional”
Tove på kinarestaurant

Til å begynne med hadde vi Kinarestauranten helt for seg selv. De hadde knapt åpnet da vi kom dit i sjutida. Spanjolene spiser mye senere enn oss, gjerne ikke før ti på kvelden. I tillegg pissregnet det, så det var kanskje ikke så mange som tok sjansen på å bevege seg utendørs. Maten var god og vi ble mette og fornøyde for en billig penge. 

 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

10 kommentarer

Siste innlegg