MEning Kari Engesvik

Bloggen er litt som en ropert. Et kommunikasjonsverktøy og en stemme som blir “hørt” over avstander. Bloggen har ingen “sirénefunksjon” for å påkalle oppmerksomhet, lik et fysisk talerør, men formidles skriftlig. På den måten er den en stemme ut mot verden, dog innenfor et begrenset området.

Blogg er satt sammen av ordene web og logg, og kan beskrives som en personlig nettjournal hvor man formidler noe til flere. Det innebærer også at man kommuniserer via bloggen, i kommentarer til innholdet. Det er denne delen av bloggingen jeg synes er mest interessant.

De siste tre dagene har i snitt 811 personer daglig lest bloggen min. Det er på størrelse med en liten landsby. Jeg kjenner på takknemlighet for at det er så mange som er innom og leser, og for kommentarene! Samtidig må jeg innrømme at det gir en bismak når jeg vet at noen av disse “treffene” skyldes hatytringer og latterliggjøring fra medbloggere, som i tur har gjort det interessant å lese mine skriverier.

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Det betyr imidlertid null, nix og nada å ligge høyt oppe på Topplisten til blogg.no i forhold til medbloggere. Det eneste som er positivt med en høy plassering, er at flere fatter interesse og stikker innom hos meg og leser. Jeg har ikke noe mål om å bli bloggdronning. Det gir ingen indre glede eller tilfredsstillelse. Jeg vil være dronning i mitt eget liv. Det er det jeg er født til å være. Og være den beste utgaven av meg selv, for meg selv, og de menneskene som betyr noe i livet mitt.

Jeg har valgt å ha “ME og MEning i livet” som en rød tråd gjennom bloggen. ME er en av mine kroniske sykdommer, og den som begrenser meg mest fra å leve det livet jeg vil ha. Men livet har mening, tross alt, og dette ønsker jeg å formidle.

Her er det aller første blogginnlegget jeg skrev. Der forteller jeg mer om min intensjon med å skrive en blogg: Åpenbaringen 

Jeg avslutter med kloke ord som min gamle lærer i 1. klasse skrev i minneboka mi: Vær mot andre slik du vil at andre skal være mot deg. ❤️

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Hva gjør man når noen graver sin egen grav?
Hva sier man til dem som har mistet all bakkekontakt,
ikke ser hverken flisa eller bjelken i egne øyne,
ødelegger for seg selv,
og fornuften ikke klikker inn?

Ber dem fortsette?
Sørger for at de får vann på mølla?
Observerer fra et gjemmested?
Venter spent på fortsettelsen?
Lar dem sakte skli ned i grava?
Bidrar til at de lykkes med prosjektet?
Sørger for at de finner ei ny hengemyr?
Tilbyr dem råd?
Hjelper dem ut av floken?
Kontakter rådgivingstjenester?
Bestiller minigraver til vedkommende,
og en blomsterkrans?

Den som graver en grav for andre,
faller i den selv.

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Jeg deltok på et nyttig og godt seminar i helga. Vi som jobber frivillig på Støttetelefonen i ME-foreningen, var invitert til hovedstaden for kursing og erfaringsutveksling. Det var supert å få diskutere og snakke med andre i samme situasjon om jobben som likepersoner. Å få bli kjent med og vite om fagpersoner som jobber i ME-foreningen, ga også påfyll. Generelt var det mange nyttige tips om den praktiske siden av Støttetelefon-jobben. Den siste kursdagen hadde vi dessuten en gjennomgang av et selvmordsforebyggende kurs vi tok online for en måneds tid siden. 

Den kule kisen sammen med meg på bildet under her, er bestekompisen min fra videregående. Vi var tre fra den gamle vennegjengen som møttes på Olivia på Karl Johan sist torsdag. Skravla gikk, og vi fikk i oss vått og tørt. Skikkelig trivelig! Jeg kunne ikke hatt en bedre start på Oslo-oppholdet. Og tenk, våren 2025 har vi 40-årsjubileum! Da må det bli fest!

Etter møtet med de to kompisene fra ungdomstida, la jeg inn en lang formiddag på lading i senga fredagen, slik at jeg skulle være i form til seminaret som startet klokka to samme dag. Det er viktig å holde hodet over vann, og da må jeg sørge for nok hvile. Derfor var jeg “flink pike” og droppet en fristende utflukt ut i det flotte været.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Vanligvis ville jeg endt opp med en sykdomsforverring og følelse av både influensa og bakrus på samme tid etter to aktive dager som dette. Heldigvis gikk det ikke så ille som jeg hadde fryktet. Jeg holdt faktisk hodet over vann under hele Oslo-oppholdet. 

Etter at jeg kom hjem, gikk lufta ut av meg. Jeg hadde hatt fine dager og truffet mange koselige mennesker. Hadde nok klart å holde det gående mye pga. mobilisering. Det er vanlig at jeg klarer å være aktiv over en visst tid uten å ende opp sengeliggende, og at nedturen kommer i etterkant. Veldig overraskende ble det ikke så ille som forventet. Joda, jeg var utmattet, fikk hodepine og ble svimmel. Men det kunne blitt mye verre!  

Til og med da jeg sliten og utmattet lå i senga etter fredagens seminar, klarte jeg å stable meg på beina og bli med to andre ut for å ta et glass. Vi dro ikke langt, fant en bar på skrå over hotellet vårt. Bildet av den lille, blide forsamlingen ser du øverst i innlegget. Vi var alle enige om at det var for tidlig å legge seg litt etter sju på kvelden, så da ble det en night cap og en god samtale etter seminaret.

Du skjønner kanskje hva som har vært hovedfokuset mitt på denne turen? Først og fremst seminaret, hvor jeg har hatt det fint sammen med mange hyggelige folk fra nord og sør, men i tillegg har jeg fått tid – før og etter faglig påfyll – sammen med venner. Jeg føler meg skikkelig heldig. ❤️

På bildet over ser du tre herlige, pyntelige damer. De mindre pyntelige bildene fra treffet vårt på Halvorsens Konditori finner du her: Tre kule bloggere 

Her kan du lese et morsomt innlegg fra Kjerringtanker om Halvorsens Konditori: Trår litt forsiktig…

Lag deg en fin dag! 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

På lørdag var det duket for treff for tre kule bloggere i Oslo, nærmere bestemt på Halvorsens Konditori rett ved Stortinget. Vi kan være kule hver for oss også, men sammen er vi dynamitt. Vel, kanskje ikke så tøffe egentlig, for vi begynner jo å bli voksne damer med en avslappet holdning til livet. Vi kjenner våre egne grenser og vet hva som er viktig i livet. Og når vi kommer sammen, har vi det veldig koselig og hyggelig.

Jeg er ikke så flink til å orientere meg på google maps, men fant etter hvert retningen. Heldigvis plukket Frodith meg opp før jeg rakk å gå for langt og fikk geleidet meg inn på Halvorsens Konditori. Der var luften sval, og vi fikk pause fra sola og heten som hadde gjort om Oslo sentrum til en badstue. Det luktet av gammel dame da vi gikk inn, men det gikk snart over. Da Monica dukket opp litt senere, var trivselen komplett.

Det var så herlig å få tilbringe tid med disse to damene igjen! Storkoste meg! Og føler meg heldig både fordi de hadde tid og lyst til å møte meg og fordi formen faktisk holdt forholdsvis greit. 

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Her er et innlegg fra Monica fra det koselige møtet vårt: Bloggtreff på Halvorsens Bakeri 

Frodith fulgte meg ned til Oslo S etter treffet vårt. Veldig koselig. Og der måtte jeg selvsagt foreviges sammen med tigeren. Akkurat som i fjor: Plutselig er jeg i Oslo. Seminaret gjennom ME-foreningen, som var årsaken til at jeg tok turen til Oslo, kommer det litt mer skriverier om i neste innlegg. 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Da jeg i går valset opp Karl Johans gate i Oslo for å møte to gode bloggvenninner, kikket jeg både høyt og lavt etter alt som var rundt på min vei. Helgas utfordring fra Utifriluft er nemlig å finne noe med rund form. Og jeg fant mye, som du kan se av bildene under. 😊

Så fant vi oss godt til rette på Halvorsens Konditori bak Stortinget, Frodith, Monica og jeg. Det skal jeg skrive mer om i neste blogginnlegg. 

Jeg glemte forresten å ta bilde av den herlige. runde sola, som lyste og varmet på min vei. 🌞 

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

I dag er det er ett år siden jeg skrev og postet denne teksten. Jeg synes den fortjener en reposting, altså bli delt på nytt. Kanskje er den like aktuell i dag også?

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Du ville ikke leike med oss.
Fordi det ikke var du
som hadde bestemt leiken,
og fordi du
ikke fikk bestemme hvor vi skulle leike.

Vi inviterte deg inn,
men du var ikke interessert.
Når det ikke er du
som får bestemme spillereglene,
får være midtpunkt,
oppnå anerkjennelse og status,
slik at ditt herredømme opprettholdes,
vil du heller sitte på gjerdet og sutre.

Du valgte heller å provosere,
i et forsøk på å få det som du vil.
Du spytter og biter om du må.
Med hersketeknikker baner du vei
for din selvoppholdelse og begjær etter dominans.
Frekkhetens nådegave har du fått,
men du tar ingen notis av
hvordan dine nedlatende kommentarer
åpenbarer din sjalusi og misunnelse.
Det eneste riktige for deg
er at det er du som skal dele ut spillereglene,
at du skal bestemme hvem som får premier,
slik at du kan vinne alles gunst og aktelse.
For til slutt å trone på toppen.

Men dette handler ikke om et spill.
Ingen skal tildeles noen hyllest
eller vinne leiken.
Dette er ingen konkurranse,
og vi er ikke med på uærlig spill.
Vi skal bare ha det moro og hyggelig.

Du holder deg der du er trygg,
på hjemmebane,
der det er lettere å styre.
Der har du kontroll på omgivelsene,
kan leike med de du selv velger ut.

Jeg har skjønt at du leiker best
når du får sette andre i et dårlig lys,
spesielt de som måtte våge
å utfordre deg.
Du sletter det som ikke passer deg,
tror du er en trollmann
som kan skalte og valte som du vil
uten konsekvenser.

Jeg har skjønt hvem du er.
Det tok tid
og mange sleivspark fra deg.
Men det er fint å vite hvor man har folk.
Jeg er tålmodig, og inkluderende,
men langsint om noen tråkker meg på tærne.

Du vil fortsatt ikke være med på leiken vår,
kan ikke ombestemme deg,
fordi du ikke vil tape ansikt,
eller vise tegn på svakhet.
Du ønsker å opprettholde kontroll
og orden.

Vi har ingen interesse av å slå beina under deg,
eller ødelegge for deg.
Du skal få leike din egen leik,
akkurat som du vil,
og kjempe for ditt herredømme.
De som vil, blir med deg
videre på veien.
Det går nok bra,
så lenge du ikke bryter deres tillit,
eller rakker ned på dine medspillere.

Link til blogginnlegg 4. mai 2023: Du ville ikke leike med oss
Innlegget er skrevet ut fra erfaringer med tre ulike personer i tidligere omgangskrets.

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Hei! Her får du fredagsbildet fra Kristin servert. Tekst finner du under bildet. 

Vennlige ord kan være korte og lette å si, men deres ekko er i sannhet endeløse. (Mor Theresa)

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Her kommer jeg, Oslo! Tenker å være et par dager for å snuse inn sommerlig hovedstadsluft og kjenne på byens energi. Jeg skal på seminar med ME-foreningen, og da blir det både faglig påfyll så vel som påfyll til trivselskontoen. Innimellom skal jeg lade på et hotell i en sidegate fra Karl Johans gate. Derfra er det meste lett tilgjengelig. 

Bildet over er fra da jeg hilste på tigeren sist jeg var i Oslo, for ett år siden. Jeg ser ikke bort fra at jeg må hilse på tigeren igjen i dag, idet jeg ankommer sammen med Møres triveligste dame. Etter innsjekk på hotellet, vil jeg bli geleidet av to gamle kompiser fra videregående til en restaurant for middag. Det blir koselig. De er forresten dobbelt så lange som meg, så jeg burde være trygg. Og etterpå skal jeg lade hele natta gjennom til seminar fredag og lørdag. Det er for oss som jobber som likepersoner på ME-foreningens støttetelefon. 

Det ligger også an til et gjensyn med to kule bloggere før jeg lørdag kveld setter meg på flyet hjem til Trondheim, nemlig Frodith og Monica. Det blir nok fantabulastisk! 🙂

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Neida, dette er ikke min aller første 1. mai, for jeg har tross alt levd i nærmere 60 år. Men det var min første 1. mai i byen for å se på 1. mai-toget. Siden den eldste dattera mi og ungdomskorpset skullle spille og marsjere, hadde jeg lyst til å ta turen til byen for å se og høre dem. Spesielt siden jeg ikke kommer til å dra for å se dem i 17. mai-toget! 

17. mai reiser jeg til Riga sammen med samboeren for å feire 60-årsdagen hans. Vi drar ikke før på kvelden den 17. Men når man har ME, må man langtidsplanlegge for å klare både det ene og det andre, og ikke måtte stå over det som er aller viktigst. Da må jeg hvile mest mulig i forkant av Riga-tur, og 17. mai i Trondheim by må dessverre gå ut. 

Vi kom til byen i god tid før toget skulle gå, fikk parkert greit og fant en benk å sitte på midt i Nordre gate. Fantastisk heldig! Og så utrolig praktisk! Der hadde vi god utsikt og jeg kunne sitte og dermed slippe å bli alt for utmattet. Ungdomskorpset som dattera mi spiller i, er relativt nystartet, med de er knalldyktige! Jeg ropte og vinket til henne da hun passerte, men hun var selvsagt opptatt med å marsjere og spille, haha. 😀

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Da jeg kikket ut i dag formiddag, oppdaget jeg at det var plantet et juletre rett nedenfor stuevinduet vårt. Hvem i alle dager kan ha vært så ubetenksom og teit? Jeg tåler mye fra naboene, klager aldri på noe, det meste er greit. Når vi bor i blokk, må vi tilpasse oss hverandre. Men dette er faktisk ikke akseptabelt! 

For et par dager siden så vi at en fyr drev og fjernet hekk langs med terrassene til de to leilighetene under oss. Tenkte at det sikkert skal plantes noen nye vekster der, evt. ny hekk. Det blir sikkert fint. Noen kasser for beplantning er også plassert inntil veggen. Men hvem i huleste heiteste har fått den tankeløse idéen å sette ned et grantre der? Tenker de ikke på at små grantrær vokser? Blir store trær om noen år? Røttene kommer til å vokse innunder blokka vår, og det trenger ikke være bra for grunnmur osv. Røtter kan løfte hus. Dessuten vil treet reise seg i høyden og bredden og etter hvert dekke for utsikten vår fra stuevinduet. Nei takk til juletre foran vinduet på stua året rundt, med eller uten lys!

Her må jeg ta affære. Kanskje først snakke med naboene nedenunder, deretter kontakte styret om nødvendig. Om ikke tilbakemeldingene er tilfredsstillende, får jeg sette noen kobberspiker inn i stammen på treet etter hvert. Det vil føre til at treet sakte men sikkert dør. (Sorry, tre!) Wish me luck!

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/