Da jeg kom inn døra til salongen, hilste hun blidt og ropte at hun dessverre var forsinket. Denne dama er full av futt og har ingen problemer med å fylle opp med kunder. Jeg satte meg på en stol og observerte livet i salongen. Det var fint å kunne følge med på hvordan frisøren sjonglerte mellom kundene, pratet med alle mer eller mindre samtidig. Både damen som satt ved vasken, hun som satt under hårtørkeren, og mannen i stolen som ble klipt og barbert, var med i samtalen da jeg meldte min ankomst. Multitasking er nok ikke så vanskelig når man er sosial og utadvendt, samtidig som man er dyktig og har rutiner på alt som skal gjøres.
“Inkluderende” må være mellomnavnet til denne fantastiske frisøren. Frisører er ofte gode samtalepartnere når du har noe på hjertet som du trenger å lufte. Men denne dama kunne sikkert ledet ei hvilken som helst samtalegruppe. Alle tre som var plassert rundt i salongen da jeg kom, fikk påfyll på trivselskontoen. Plutselig var jeg også inkludert, og da de tre kundene i tur og orden takket for seg, ble det helt naturlig at jeg også hilste “ha det bra, og ha en fin dag videre!”
Når man er en blid og trivelig frisør, får man også blide og trivelige kunder. Det er Marianne et bevis på. Hun liker å bli kjent med kundene sine, hårtyper, og hva de liker. Og hun har mange faste kunder, både fra Ranheim og andre distrikter, i alle aldre. Faste kunder kan risikere å få gode ordninger her. Det har jeg også erfart, selv etter bare to besøk for å få fikset håret mitt hos henne. For øvrig ligger hun ikke høyt i pris heller.
Den forrige frisøren min, Gerd, gikk jeg hos i nærmere 30 år. Da hun gikk av, måtte jeg se meg om etter ny frisør. Og valget falt da på Marianne, som er min “nærfrisør”. Hun har drevet Ranheim Frisør i 14 år, i lokalene etter det gamle postkontoret på Ranheim. Bygget er forresten fra 1916, og det er garantert mye historie i disse veggene.
En blid og trivelig fotballgutt kom innom for å få en hårklipp. Alexander spiller høyt oppe i divisjonene og spøkte med at jeg sikkert kom til å få mange lesere av bloggen dersom jeg tok med et bilde av han. Da gjorde jeg selvsagt det, hihi. Men mest fordi han var en kul fyr. 😀
Mens Marianne fikset han på håret, fikk jeg en liten oppgave av min sjonglerende frisør. En hårfarge skulle røres ut i en blandingskopp, og jeg fikk jobbe litt med å vispe ut klumpene. Jeg har sett at Marianne noen ganger utstyrer kundene sine med en kam, slik at de kan kamme og sjekke selv om de er fornøyde med klippingen hennes. Ved ett tilfelle så jeg også at noen fikk låne saksa.
Underveis i fiksingen av håret mitt, spurte jeg om Marianne noen ganger drar på hjemmebesøk hos folk for å stelle håret til de som ikke er gangbare eller av andre grunner ikke kommer seg ut. Jeg kjenner jo flere med ME som er husbunden og ikke kommer seg til frisør, tannlege, mm. Joda, hun er faktisk ambulerende frisør også, og drar på hjemmebesøk til folk. Dessuten tar hun på seg oppdrag på sykehjem. Fantastisk! 😀
Etter at jeg var i forholdsvis grei form etter Oslo-turen for ei uke siden, hadde jeg lyst til å teste formen litt, og la av gårde til fots til frisøren. Det er bare en 20 minutters spasertur, og det gikk fint. Jeg var imidlertid ganske sliten og utmattet etter det hyggelige frisørbesøket og vurderte drosje hjem. Men bestemte meg likevel for å gå, teste litt mer. Det var slettes ikke lurt, for det var bare så vidt jeg klarte å slepe med meg beina på slutten av hjemturen. Neste gang jeg skal til frisøren, skal jeg benytte meg av Elvis eller Elvira! Jeg trenger å innse at hjelpemidlene ikke fungerer når de står gjemt bak en krok og jeg ikke bruker dem!
I salongen er det metervis med produkter til hår og annet. Frisøren anbefaler produktene fra Moroccanoil og Awapuhi. Noen som har erfaring med disse? Og liker dem?
Etter at jeg hadde fått både klipp, farge og noen striper i håret, ble jeg beordret bort til vasken for å få formet øyenbrynene mine. De pleier ikke få spesielt mye oppmerksomhet fra meg, men nå ble det ordnings, altså. Jeg ble plutselig skeptisk og måtte bort til speilet for å sjekke da Marianne begynte å skjære bort hår. Hjelp! Men måtte innrømme at brynet som var “løftet”, så bedre ut enn det upløyde. Så da ble det slik eksperten ville. Jeg fikk streng beskjed om at jeg måtte slutte å nappe hår over brynene, for det var feil. Jeg hører nok etter. 😀
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
