Det føltes nesten som om alle kom for å møte meg, men slik var det selvsagt ikke. Det var bare en ganske vanlig fredag før påske, hvor mange tok turen innom butikken på Austafjord for å handle litt og slå av en prat med kjentfolk. Mamma og jeg skulle også handle litt. Dette var dagens eneste plan og vi hadde derfor god tid til å sitte ved kafébordet og hilse på folk.
På nærbutikken på Austafjord serveres det gratis kaffe til de som kommer innom. Da er de gjerne innom butikken og kjøper seg “kaffebrød” før de trykker på knappene på kaffemaskina.
I innlegget Han er min onkel også skrev jeg at jeg satte meg til ved et kafébord inne på butikken sammen med et par andre kunder. Trond var en av disse, og jeg har en mistanke om at denne trivelige karen, som jeg dessuten er i slekt med, har har fast plass der. 🤗
Jeg fant meg en stol helt bakerst, hvor jeg hadde fri utsikt til både butikken, kaffemaskina og inngangen. Det var spennende å sitte der som gjest og lure på hvem av disse menneskene jeg var i slekt med, eller i alle fall kjente noen jeg kjente.
En av skolens lærere, Heidi, kom innom for en liten helgehandel, og det passet fint, for da kunne vi avtale å møtes senere i helga. Heidi og jeg er også i slekt, og har litt kontakt innimellom.
Fra vinduet så jeg at den yngste broren min parkerte skolebussen og kom inn på butikken. Han slo selvsagt av en prat. Ellers svinset onkelen min rundt, og flere andre fra lokalmiljøet.
De to siste karene som satte seg ned, hadde jeg aldri møtt. Det skulle vise seg at Knut og Helge hadde mange jern i ilden. Blant annet er de forfattere i ei avis som gis ut gratis. Knut har jobbet som lærer på Austafjord skole, mens Helge har jobbet med sikkerhetsopplæring, i videregående, og dessuten som skipper/los i mange år.
Jeg skulle gjerne ha blitt sittende og skravle i all evighet, men da hjernetåka begynte å sige inn og ME-feberen inntok kroppen, ble det retur til feriehuset vårt, hvor sofaen ventet.
Mamma tok med et eksemplar hjem, som vi leste og etterpå la i bunken med alle de tidligere utgavene mamma hadde tatt vare på.
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link