Det føltes nesten som om alle kom for å møte meg, men slik var det selvsagt ikke. Det var bare en ganske vanlig fredag før påske, hvor mange tok turen innom butikken på Austafjord for å handle litt og slå av en prat med kjentfolk. Mamma og jeg skulle også handle litt. Dette var dagens eneste plan og vi hadde derfor god tid til å sitte ved kafébordet og hilse på folk.
På nærbutikken på Austafjord serveres det gratis kaffe til de som kommer innom. Da er de gjerne innom butikken og kjøper seg “kaffebrød” før de trykker på knappene på kaffemaskina.
I innlegget Han er min onkel også skrev jeg at jeg satte meg til ved et kafébord inne på butikken sammen med et par andre kunder. Trond var en av disse, og jeg har en mistanke om at denne trivelige karen, som jeg dessuten er i slekt med, har har fast plass der. 🤗
Jeg fant meg en stol helt bakerst, hvor jeg hadde fri utsikt til både butikken, kaffemaskina og inngangen. Det var spennende å sitte der som gjest og lure på hvem av disse menneskene jeg var i slekt med, eller i alle fall kjente noen jeg kjente.
En av skolens lærere, Heidi, kom innom for en liten helgehandel, og det passet fint, for da kunne vi avtale å møtes senere i helga. Heidi og jeg er også i slekt, og har litt kontakt innimellom.
Fra vinduet så jeg at den yngste broren min parkerte skolebussen og kom inn på butikken. Han slo selvsagt av en prat. Ellers svinset onkelen min rundt, og flere andre fra lokalmiljøet.
De to siste karene som satte seg ned, hadde jeg aldri møtt. Det skulle vise seg at Knut og Helge hadde mange jern i ilden. Blant annet er de forfattere i ei avis som gis ut gratis. Knut har jobbet som lærer på Austafjord skole, mens Helge har jobbet med sikkerhetsopplæring, i videregående, og dessuten som skipper/los i mange år.
Jeg skulle gjerne ha blitt sittende og skravle i all evighet, men da hjernetåka begynte å sige inn og ME-feberen inntok kroppen, ble det retur til feriehuset vårt, hvor sofaen ventet.
Mamma tok med et eksemplar hjem, som vi leste og etterpå la i bunken med alle de tidligere utgavene mamma hadde tatt vare på.
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link
Så fint at du hadde en hyggelig møte med disse menneskene:)
Ja, og jeg koste meg 😊
Fikk meg til å tenke på lokalsamfunna, hvordan de er knytt sammen av slektskap og gjøremål. Litt annerledes fra byen. Sikkert artig å være en del av en stund. Og tenkte det da jeg så bilde av henne ved disken, at det måtte være deg…ja, så like er dere nok. Riktig fin palmesøndag til både deg og moren din :).
Det er ganske interessant hvordan alt fungerer i slike lokalsamfunn, hvor stor påvirkning den enkelte kan ha for mye av det som skjer, osv. Tror sikkert jeg kunne skrevet ei hel bok bare om alt som skjer fra kafébordet i butikken 😊 Heidi og jeg var visstnok mer like da vi var små. Artig med en look-alike, og jeg har flere 😀
Jeg vet, bor i ett sjøl. 🙂
🤗🙃😉
Det er kjekt å treffe både slekt og kjentsfolk. Men det sliter på også. Mange inntrykk, og mange som vil snakke med akkurat DEG. For det er jo ikke så ofte du er der.
Koselig det. Og minneverdig.
Og fint med det at man kan forsyne seg med en kaffe. Da føler man seg i alle fall velkommen ♥
Ha en herlig fin søndag ♥ Klem
Ja, lett å føle seg velkommen med gratis kaffe (og tevann) og trivelige folk som dukker opp! 😊 Jeg klarer veldig godt å slite ut meg selv, for jeg liker å prate med folk. Men jeg mobiliserer mye og det er jo sånn at alle inntrykkene utmatter også, dessverre. Håpet søndagen din ble fin! Returklem ❤️
Så koselig det måtte være. Leit at formen da blir dårlig, men sånn er det. Godt du har et krypinn hvor du kan finne sofaen etterpå, og kan kose deg med tankene på alle du har truffet. 🙂
Koselig på slike små steder!
Glad vi har flyttet til mindre sted. Merket det da jeg var hos lege, for hun som tok blodprøvene kjente meg igjen, og visste hvem jeg far fordi hun også jobber på sykehjemmet der svigerfar er. Synes det er koselig jeg 🙂
Kos deg videre, og god palmesøndag! Klem <3
Det høres ut som du blir godt tatt imot i nærmiljøet, og det er godt å høre! 😊 Ja, sånn er det bare, og det hjelper ikke at jeg vil så mye mer. Men det kunne også vært verre, så jeg smiler fornøyd likevel 😊 Håper palmesøndagen din ble fin! 😍
Det er så koselig med sånne lokale butikker, hvor man kan sette seg ned å slå av en prat. Ikke så mange sånne igjen dessverre. Da jeg reiste ofte opp til Rjukan for å hilse på biologiske familien, følte jeg alltid at alle visste hvem jeg var. Tantene mine visste at jeg hadde kommet nesten før jeg visste det selv 🤣 Ha en fortsatt fin søndag 🥰
Ofte koselig med lokale butikker, ja. Det er jo et naturlig samlingspunkt, og et sted hvor mange “nyheter” spres også 😅 Jeg kjenner igjen opplevelsen av at “de” vet hvem du er mens du ikke vet hvem de er. Jeg har blitt mer åpen og nysgjerrig enn før, så nå spør jeg gjerne hvem de er i forhold til hvem 😃
Høres veldig koselig ut.🤗
Jeg hang meg litt opp i de vottene du holder og som er på bordet der. Hva brukes de til?
Tror de er mest til pynt, for å henge på veggen. Tenker at det kan passe fint å fylle dem med påskegodteri 🤣
For en herlig dag, da..koselig med sånne små, lokale butikker og nærmiljø der alle kjenner alle.. så lenge man føler seg inkluderta.
Og jøsses..ja du og hun der Heidi er tydeligvis i slekt, for med det samme jeg så bildet mens jeg skrolla, trudde jeg det var deg 🙈🤣
Håper du får en riktig god mandag og at formen har tatt seg opp igjen 💖 Klemz
Ja, det er viktig å føle seg inkludert. Dessverre fins det ofte noe som kalles bygdedyret i lokalsamfunn. Og det trenger ikke alltid være like hyggelig. Haha, det var flere som trodde at det var meg på det bildet 🤗
Formen kommer og går. Takk-takk, og fin mandag til deg! 😘
Det høres ut som et perfekt møtested, der man kan komme å gå når man ønsker og orker. 💖
Det er akkurat sånn det er 🤩
Det er slik det burde være alle steder, i stede for politikkerende legge ned distrikstnorge
Huff, ja, trist når distriktsnorge går til grunne pga økonomi og det jeg tenker er feilprioriteringer.
Lokalsamfunn på sitt beste 😃 Hyggelig å stikke innom nærbutikken og den lokale kafeen. Var med mamma i Buvika der hu vaks opp og jeg har mye slekt. Satte oss ned ved et bord med kaffe og vaffel . Bare etter noen minutter var bordet fullt og det kom stadig innom noen og hilste på. Ble et langt og innholdsrikt kafebesøk, mimring,slektsforskning gode historier og latter. Det skal gjentas 😀 God påske til deg og modern🐣🌞🐇
Så koselig å høre om besøket i Buvika der mora di vokste opp og den fine opplevelsen du fikk der! ❤️ Kan tenke meg at du smiler litt når du tenker tilbake på det. God påske! 🐥🌻🐣
What a wonderful community spirit, as often is the case in smaller towns, there is not as much rushing and racing and people actually stop, sit, have a coffee and a chat. Lovely relaxed atmosphere. I’m sure it’s a lovely visit for you both and what talented relations you have 🥰
Yes, true! Nonetheless, it’s important that people in smaller towns/villages accept and respect each other, and are not in the habit of talking behind each other’s backs, which is often the case in smaller places. I guess you find many towns without the rushing and racing nearby you as well. But nothing beats the pub life in Ireland! 😀 Yes, it sure was interesting meeting these two elderly guys. I love meeting and getting to know new people and those two were no exception.