De med ME vet best hvor skoen trykker. Både med tanke på hvordan det kjennes ut i egen kropp, og hva som fungerer og ikke fungerer for dem. Den som ikke har på skoen, kan umulig kjenne hvor den trykker. Den som ikke er inni en ME-syk kropp kan ikke kjenne hvor smertene sitter, har aldri kjent på følelsen av hvor utmattet og energitom man kan bli av enkle gjøremål som å løfte en kopp eller ta seg en dusj.
Noen ganger kan det være utrolig befriende å snakke med noen andre som også kjenner hvor skoen trykker. Noen som har de samme erfaringene, som har kjent på egen kropp hvor store utfordringene kan være. Som skjønner hvordan det oppleves når kroppen slutter å fungere normalt og hjernetåka tar over for fornuftige tanker.
Før jeg kom ut av skapet med min ME, dvs. før jeg begynte å skrive blogg og ble åpen om at jeg er ME-syk, ønsket jeg ikke å søke kunnskap om sykdommen eller ha kontakt med andre som har ME. Nå opplever jeg imidlertid at det kan være veldig hyggelig å ha venner som har ME. Det er ikke slik at jeg er på utkikk etter venner som har ME, men de er også hjertelig velkommen inn i livet mitt. Dette er jo bare helt normale og vanlige folk, som deg og meg. Med håp, drømmer, verdier, ferdigheter og mål i livet. Personligheten ligger i bunnen, og det er den som er viktigst for meg med tanke på hva slags kontakt jeg ønsker å ha med andre mennesker.
Slik var det også da jeg traff Isa. Vi møttes tilfeldigvis på et ME-treff, og jeg merket straks at dette var ei supertrivelig dame. Da jeg ble invitert hjem til henne på en bli-kjent-brunsj, var jeg ikke sen om å takke ja. Og formiddagen ble minst like trivelig som jeg hadde forestilt meg at den ville bli!
Isa vinket i kjøkkenvinduet da jeg kom kjørende, og på trappa ble jeg møtt av en flott, rød mons. Da ytterdøra ble åpnet, fikk jeg hilse på enda en kattepus, en superkosete rød kattunge. Og Isa, selvsagt, som hadde satt av to timer til besøket. Dette gjør jeg ofte selv, setter av en viss tid, for jeg kjenner tålegrensen min, vet omtrent hvor lenge jeg kan være sosial før utmattelsen innhenter meg.
Innimellom bespisning i et påskepyntet hus og underholdning fra kattene, ble det også tid til skravling om løst og fast, det som dukket opp av tanker der og da. Også opplevelser og tanker i forbindelse med ME. Det er veldig godt å oppleve at det man har av erfaringer og tanker om ME er gjenkjennbart. Det kan gjøre at symptomer, begrensninger og nedturer blir lettere å takle, og man føler seg ikke så alene. Om ikke annet kan man få seg en god latter når man deler historier om hva man har sagt og gjort når hjernen feilkobler. Som da jeg påstod at nøklene lå i heisen, mens jeg mente var at de lå i gangen.
Det var utrolig hyggelig å bli bedre kjent med Isa. Jeg tror ikke jeg skremte henne heller, for hun kunne godt tenke seg å møtes igjen. Hurra! 😀
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link
Følg om du vil!
Det er alltid fint å møte andre med samme diagnose og utveksle erfaringer og så er det fint med noen som skjønner hvordan du har det, siden de har samme diagnose selv.😊Høres ut som dere har hatt det riktig koselig.🤗
Ja, og de som har samme diagnose (eller lignende helseutfordringer) kan jo lettere skjønne 😊 Hadde det veldig koselig. Det har du helt rett i 🤗
Når jeg uansett liker folka, så er det virkelig godt av og til å ha noen som uten videre skjønner hva jeg snakker om 😃.
Ja, det blir jo faktisk en bonus 😀
Så søte begge to og katten også:)
Herlig med en slik treff:)
Takk-takk, søte du 🥰
Ja, det gir påfyll! 😊
Så koselig! Du skremmer vel ikke bort noen du Kari. Så imøtekommende, smilende og herlig dame som du er. Og nå ser det ut til at du har funnet enda ei herlig dame å besøke, og få besøk av. Kjempekoselig! 🙂
Fint innlegg! <3
Nei, jeg skremmer vel ikke bort så mange, med mindre jeg går inn for det, hihi. Ser kanskje ikke så skummel ut, og er ikke så fryktinngytende med mine 1.58,9 på strømpelesten 😀 Tusen takk for ros og skryt 🥰 Ja, Isa er ei koselig og herlig dame som jeg har lyst til å se mer av 😊 Takk-takk 😊
De å bli forstått, forstått er utrolig deilig. De som er full av energi og overskudd har ingen mulighet å forstå hvordan det kan føles å ha et batteri som ikke lader.
Det er sant. Men jeg skjønner også at de ikke skjønner, for jeg skjønner det jo ikke selv en gang. Var en gang full av futt, hadde alltid overskudd, klarte alt, var med på alt, og gikk aldri tom. Det er helt uforståelig.
Så hyggelig Kari! Alltid trivelig å ha noen skravletimer med deg! Isa virket trivelig hun også, da jeg møtte henne på siste me-treff! Ser frem til å bli bedre kjent med henne.
Kanskje det kan bli noen hjemme-treff iblant, med ferie tilstede, så man ikke blir så utmattet i etterkant?
Vi snakkes!
Drar på påskeferie på hytta på fredag, så du og Bjørn må ha riktig god påske! 🥰🐣🐤
Ja, veldig hyggelig med skravletid med fine folk 😊 Og du har nok ikke tatt feil av ditt inntrykk av Isa 😉 Besøk eller treff hjemme kan også være koselig, men jeg tror det kan bli mer krevende med flere tilstede, mer utmattende. På treffene i byen er det mer uforpliktende, og folk kan komme og gå ut fra form og interesse. Men det ene utelukker ikke det andre.
Det høres koselig ut med påskeferie på hytta 😊 Håper dere får det toppers, med eller uten snø! God påske, Astrid! 🥰🐣🐤
To flotte damer ♥ Og det er jo det som er litt “skummelt”, at ME er en av de usynlige sykdommene. Men jeg vil jo si heldigvis også, for på dårlige dager er det ikke akkurat kjekt å se seg i speilet. Men likevel kan sminke og sånt gjøre underverker.
Nydelig liten kattunge også da, smelt ♥ Her hos meg er kattungen blitt ungdom, og kan være en riktig rebell. Men stort sett søt og fin ♥
Fint å kunne kjenne sin egen balanse, sånn at man ikke bruker seg opp helt unødig 🙂
Takk-takk ♥ Ja, sminke kan trylle frem både “våkenhet” og “god form”, som lurer de fleste. Men de som kjenner oss, ser ofte utmattelsen i blikkene våre, og kroppsholdningen. De lurer vi ikke like lett 😉 Ja, Lucy var en skikkelig søt kattunge, og veldig kosete og leken. Artig at kattungen din har blitt ungdom, hihi 😀 Balanse er et nøkkelord, som har fått mer/større betydning de siste årene 🤗
Veldig bra – og viktig innlegg tenker jeg ❤ Og å møte likesinnede er jo supert uansett hva det måtte gjelde 😊
Godt poeng 😊 Viktig og nyttig å møte likesinnede uansett hva det gjelder!
Det er sant som du skriver her, at det er den det gjelder som vet hvor skoen trykker – de som ikke har skoen, kan egentlig ikke uttale seg så mye…
Godt å finne andre å snakke med eller bare være sosial med – som har samme diagnose 🙂 Og pusen = så nydelig !
Og fint bilde av dere to også 🙂
Lag deg en så fin dag som mulig <3
De som ikke har skoen på, uttaler seg ofte likevel. Og de kan jo forstå det sett utenfra, men uten å egentlig skjønne. Ja, pusen er aldeles nydelig 😊 Takk og takk 😀 Fin dag ønskes deg også! ❤