(English further down)

Nå har jeg stukket fingrene inn i et vepsebol. Igjen. Jeg lurer på hvor mange ganger jeg skal gjøre det før jeg lærer… Å stikke fingeren i et vepsebol, kan være ganske skummelt. Sjansen for å bli stukket er rimelig stor! De fleste vepsene flyr bare rundt uten å stikke, men noen er sintere og benytter anledningen til å stikke når de får muligheten.

Dere som stikker, tror kanskje at jeg ikke kjenner det? At jeg er immun eller går konstant med vepsedrakt og birøkterhatt? Heldigvis er jeg ikke allergisk mot vepsestikk. Joda, det svir der og da, og jeg kan bli satt skikkelig ut av fatning. Men så går det sakte men sikkert over.

Annonsørinnhold

Gavene du ikke legger under juletreet

Tanken om å begynne å blogge kom til meg som en åpenbaring for halvannet år siden. Like plutselig kom tanken om å avvikle bloggen. Man stikker seg frem når man poster tanker og meninger i en blogg, utsetter seg selv for både ris og ros. Nå har jeg fått så hatten passer. Jeg har opplevd både moralprekener, fiendtlige og nedverdigende ytringer, urimelige straffetaler og “pisk på pung”. Og det selv om jeg ikke har pung!

De som bedriver personangrep og trakassering, setter jeg herved i karantene! Heldigvis tok jeg denne bestemmelsen om å avvikle bloggen på den store “luredagen”, 1. april. Så da gjelder det ikke. Aprilsnarr! Hva i all verden skulle jeg gjort med skrivekløen min om jeg ikke skulle fortsette å blogge? Til vanlig er jeg veldig avbalansert og rolig, ekstremt rolig og behersket faktisk, så det var kanskje greit å få opp tempo på blodpumpa litt ei stund.

HER kan du lese om min første bloggnedtur. Heldigvis får jeg mest smil og positiv feedback fra dere som leser skriveriene mine. Tusen takk for det! Jeg skriver for å underholde, engasjere, motivere, spre positivitet og for å bidra til bedre forståelse for hvordan det er å leve med ME. Men man lærer så lenge man lever, og det er sikkert en mening med denne lærdommen også.

Bloggen består, med et vepsebol i margen. Derimot vil jeg sannsynligvis slutte med quiz. Har kjørt tre runder med quiz i år, og pga dalende interesse, tenker jeg det er greit å droppe dette i videre blogginnlegg. Med mindre det dukker opp inspirasjon til noe som er mer spennende og fengende.

Min kjære lillesøster Tove ble vinneren av mars-quizen. Gratulerer, Tove! Du er en av mine trofaste lesere. En topptilhenger, faktisk, og jeg setter stor pris på ditt quiz-engasjement. Pakke og kort er snart på vei til deg! Jeg kjenner ingen som er mer glad i pakker enn deg, og denne har du sannelig fortjent! Håper du liker både rosa papir og innhold! 😉

Tusen takk til alle som deltok i mars-quizen. Jeg har skrevet kommentarer til dere under kommentarene/svarene deres HER. 😉

English:

I have put myself into a hornet’s nest. Again. I wonder how many times I will have to do that before I learn… Putting your finger into a hornet’s nest can be pretty scary. The chances are you will get stung. Most of the hornets/wasps will fly aimlessly around without stinging, but some of them will be more angry and take the opportunity to sting whenever they get the chance.

Those of you who “sting” me – do you perhaps think I can’t feel it? That I’m immune or constantly wear a wasp suit and bee-keeper hat? Fortunately, I’m not allergic to wasp stings. Oh yes, I can feel it when it happens, and it can put me out of countenance. Nevertheless, slowly but surely it will pass.

The idea of starting a blog came to me as a revelation a year and a half ago. And the idea of discontinuing the blog came very suddenly as well. You stand out when you post your thoughts and opinions in a blog, expose yourself to praise as well as criticism. I got a regular scolding. I’ve had moralizing lectures, hostile and condescending utterances, unreasonable and threatening messages and “a good whipping on the balls” (I was made to pay). Even though I don’t have balls!

I will hereby put those of you who attack and harass individuals in quarantine! Luckily, I made the decision to quit blogging on April Fool’s Day, April 1st, which is the day for harmless and practical jokes and pranks! And thus, the decision to quit blogging doesn’t count. April fools! 😀 What on earth would I do with my itch to write if I was not to continue blogging? Usually, I’m quite balanced and calm, actually it’s more correct to say that I’m extremely calm and balanced. Therefore it’s perhaps just as well that they made my blood boil for a while.

You can read about my first blog downturn HERE. Fortunately, I mostly get smiles and positive feedback from all of you who read my writing. For that I’m very grateful. Thank you so much! I write because I enjoy entertaining, engaging, motivating, sharing positive vibes and contributing to better understanding of what it is like to live your life with ME/CFS. We live and learn. I’m sure I’m meant to learn from this “lesson”, too.

My blog will live on, with a hornet’s nest in the margin. However, I will probably skip the quizzes for the future. I’ve had three quizzes this year, but as the interest is declining I think I will drop them in future blog posts. Unless inspiration for something more catchy and exciting pops up.

My dear little sister Tove is the winner of the March quiz. Congratulations, Tove! You are one of my faithful readers. My top follower, actually, and I really appreciate your quiz engagement. Your present (prize) and a card will soon be on its way to you! I don’t know anyone who is more fond of gifts than you and you deserve this one indeed! I do hope you like the pink wrapping and the contents! 😉

A big thank you to everyone who took part in my quiz for March. I have written comments for you below your answers/comments in the blog HERE. 😉