Dette maleriet har jeg ønsket meg lenge. Helt siden jeg så det på hjemmesiden til Christina for vel et år siden. Og nå har jeg fått det!

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Christina er ei gammel venninne som jeg har hatt mye moro sammen med. Vi har trent karate sammen, vært på turer sammen, festet sammen, shoppet sammen, og i gamle dager pleide vi å snakke i flere timer sammen på telefonen. Nå er det sjelden vi møtes, siden Christina jobber mye og fordi jeg ikke klarer å være med på så mye sosialt som før. Pent lite, faktisk.

Venninna mi kom personlig innom for å levere det til meg. Etter at jeg hadde sendt melding for å spørre om det fantes en kopi av dette fantastisk flotte maleriet. Det er skikkelig fargerikt, og farge i leiligheten og i livet for øvrig er noe jeg trenger. I tillegg er dette livets tre, så det er også symbolsk og har en dypere mening.

Christina ble ganske overrasket over at jeg spurte etter maleriet. Og jeg, på min side, ble overrasket over at hun fortsatt hadde originalen. Ikke på en vegg, men stuet bort i en kjeller. Tenk det! Maleriet sto der bare og ventet på sin nye eier, nemlig meg!

Dessverre er maleriet mindre enn jeg hadde trodd. Det blir derfor litt puslete på den store veggen over sofaen. Men jeg har uansett hengt det opp der inntil videre. Kanskje dukker det opp et nytt sted i leiligheten som trenger et maleri. 

Christina har sagt at hun kanskje kan male et nytt til meg til sommeren. Men jeg vet at denne dama er veldig opptatt, så jeg har sagt at hun ikke må love seg bort. Ellers fikk jeg også tips om fargevalg og forslag til ulike bilder over den andre sofaveggen. Gode og ærlige råd. Det er så godt å vite at rådene er oppriktige. Jeg fikk klart “nei” på et par spørsmål om bildet kunne henge der eller der. Haha, genialt!

Det bildet du ser til venstre for Christina der hun holder maleriet, er også hennes verk. Det er en akvarell som hun laget til meg i 1996. Motivet er fra Petra, et berømt arkeologisk sted i ørkenen i Jordan. Jeg fikk selv velge hva hun skulle male, og da ga jeg henne et bilde som jeg tok da jeg var på tur i Jordan. Det var mye jobb med denne akvarellen. Da jeg i tillegg ville ha med en kamel foran tempelet, for å vise den enorme størrelsen på den 45 meter høye Al Khazneh, ble hun skeptisk. Dette var visst ikke så enkelt å få til, og den ellers så blide dama, slapp ut noen ukvemsord. 😀 

Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake! 

Du finner også blogginnleggene mine på Facebook: Link
Følg om du vil!