Norsk / English
For noen dager siden var jeg i begravelsen for farfaren til døtrene mine. Det var en fin begravelse, stemningsfullt og høytidelig. Prestens fortelling om avdødes liv var i stor grad basert på et intervju om livet hans som min yngste datter gjorde med han for et par år siden, i en skoleoppgave. Han ble også gjort ære på ved at tanta til døtrene gikk opp på talerstolen og fortalte om sitt forhold til faren og hans historie. Det var skikkelig rørende og flott.
A few days ago I attended the funeral of my two daughters’ grandfather on their father’s side. It was a ceremonious and moving funeral. The vicar who told the story of the diseased’s life based his tale on an interview that my youngest daughter did with her grandfather a couple of years back, in a school assignment. He was also honoured when my daughters’ aunt stepped up on the platform to talk about her father and her relationship with him. It was really touching and a nice thing to do.
Begravelsen ble streamet, slik at avdødes venner i Karibia også fikk overvære. Farfaren til døtrene mine har de siste 20 årene bodd halve året i Den dominikanske republikk, hvor han hadde et veldig annerledes liv enn her hjemme i Norge. Han var en venn og god støtte for mange i det fattigslige samfunnet hvor han bosatte seg. Med hjelp fra folk som bodde der, bygde han seg hus, betalte dem, og hjalp dessuten til i byggingen av ti andre hus i dette området.
The funeral was streamed in order to give the diseased’s friends in the Caribbean the possibility to attend. The grandfather of my daughters has spent every six months in the Dominican Republic the past 20 years and his life there was very different from his life at home in Norway. He was a friend and a good support for the local people living in this poor community where he settled. They helped him build his house, he provided them with work, and he helped in the construction of ten more houses in this area.
Det er alltid trist med begravelser. Det er ikke den slags begivenheter jeg frivillig oppsøker, og dessuten er jeg ingen kirkegjenger. Men det er viktig, for å vise omsorg med de pårørende. Og jeg ønsket å være der for å støtte døtrene mine denne dagen. Det er også viktig for sin egen del, og i ettertid kan det oppleves fint å ha deltatt på en slik seremoni som en avslutning på et liv.
I always find funerals to be very sad. It’s not the kind of happening I voluntarily attend. Nor am I a churchgoer. However, it’s important to show your support to the relatives of the diseased. And I wanted to be there for my daughters on this special occasion. Besides, it was important for my own sake and in retrospect it may feel good to have attended the ceremony, as a final goodbye.
Da jeg fikk invitasjon til å delta i begravelsen, var jeg litt i tvil om jeg skulle takke ja. Var det trygt å dra? Det ville være en del mennesker der, og jeg ønsker å ta forholdsregler for å unngå å få koronasmitte. Hvis jeg skulle blitt koronasyk i tillegg til å ha ME, ville jeg sannsynligvis ha brukt veldig lang tid på å friskne til, noe som ville blitt en ekstra belastning for den skrøpelige kroppen min. Men jeg opplevde det som helt trygt. Stoler var spredt rundt slik at man kunne holde forskriftsmessig avstand. Det var ingen håndhilsing på de nærmeste ved utgangen, slik det vanligvis er, og alle tok hensyn.
When I was invited to attend the funeral I wasn’t sure whether to go or not. Would it be safe to go there? I imagined there would be quite a few people present and I wanted to take precautions in order avoid getting corona. If I were to get a corona infection in addition to ME/CFS it is likely that it would take me a very long time to recover, which would certainly be an extra burden to my already fragile health. Nevertheless, I found it to be very safe. Chairs were scattered so that everyone were able to keep a safe distance to one another and there was not the usual hand greeting at the exit after the ceremony.
Har dere plass til litt galgenumor i denne situasjonen? Hvor dumt hadde det ikke vært å blitt koronasyk etter å ha vært i en koronabegravelse?! Det ville vært for dumt å ende opp med koronasmitte etter å ha vært i begravelse til en som døde av korona. Men mulighetene for å bli koronasyk er ikke større i en begravelse enn når man f.eks. går på butikken, selv om avdøde hadde korona.
Do you have room for a bit of gallows humour in this situation? How stupid wouldn’t it seem to get sick with corona after a corona funeral?! It would simply be too stupid to end up getting contaminated with covid-19 in a funeral of a person who died of corona as a cause. However, the risk of getting corona is no bigger when attending a funeral than if you are going to eg. the supermarket, even though the the diseased died of corona.
Uff trist da. Trist med de begravelsene som har vært i denne tiden, uansett hva dødsfallet skyldtes. For folk har ikke fått sørget skikkelig liksom. Og ikke hatt alle de ville i begravelsen kanskje. En rar tid.
Huff, ja, veldig trist for de pårørende at man ikke kan gjennomføre begravelser som normalt. Begravelser er jo en del av bearbeidelsen av sorgen. “Vår” ble grei på den måten at alle de nærmeste fikk delta.
Det er alltid leit med begravelser, og enda verre nå med alle forhåndsreglene. Men det ser jammen ut til at dette ble gjennomført veldig ordentlig og fint.
Ei jente her i området døde like etter at Norge stengte ned, hun døde av kreft, og var bare 12 år gammel. Og jeg husker så godt mine tanker rundt begravelsen. Tenk å miste sitt lille barn, og så kan ingen (kun aller nærmeste familie) komme i begravelsen. Selv om jeg ikke kjente jenta eller familien, begynte jeg å gråte i en slags sorg.
Men nå sporet jeg jo helt av.
Det var fint at du ble invitert, det var jo tross alt familie, og du var nok en god støtte for døtrene dine ♥
Klem
Takk, Eva 🙂 Du har så mange fine tanker, og har så stor omsorg for alle 🙂 Huff, ja, er nok mange som med sorg i hjertet ikke har fått tatt avskjed som normalt i vår, og da er det allerede ille nok at deres kjære har gått bort ♥
Klem