Jeg føler meg heldig som har mange venner som jeg kan ha det hyggelig sammen med når jeg er i mitt lille paradis i Spania. For tre dager siden var Bjørn og jeg ute og spiste med et britisk vennepar som har flyttet hit og bor fast i Spania nå. Vi har møtt dem flere ganger tidligere, og det blir bare hyggeligere og hyggeligere for hver gang vi møtes. I går kom Linda på besøk. Vi har også møttes før, og blitt godt kjent. Hun er ei herlig dame, og er dessuten blogger og en kommende forfatter. Flere av dere som blogger på blogg.no, kjenner henne nok som Linda Sakseide. 🙂
Vennskapet vårt startet med at hun hadde for mye pinnekjøtt, mens Bjørn og jeg manglet pinnekjøtt. Vi var egentlig veldig innstilt på spanske juletradisjoner, men da muligheten for pinnekjøtt til middag dukket opp, var det fint å kombinere det med å få møte Linda.
Linda koste seg med heklinga si mens jeg laget lunsj til oss. Det tok litt tid før lunsjen var klar, siden vi hele tiden hadde mye å prate om og jeg ble ivrig og glemte det jeg holdt på med på kjøkkenet. Etter påfyll av mat, trakk vi ut på terrassen. Linda hadde med Mac-enheten sin, og fant frem et par barnebøker hun har skrevet utkast til. Uoppfordret begynte hun å lese fra bøkene, og jeg ble skikkelig imponert. Spesielt over den ene boka. Jeg er overbevist om at Linda kan bli en skikkelig dyktig barnebokforfatter! Vi snakket litt om innholdet og hva som er viktig for å appellere til de som er barn i dag.
Jeg synes det er veldig spennende å få være med i skriveprosessen hennes! De siste to gangene vi har møttes, har Linda også fortalt om ei bok hun er i gang med å skrive. Denne handler om ei venninne fra Venezuela, familien hennes, og beskriver trasige forhold i hjemlandet deres. Jeg fikk nylig tilsendt et utkast av denne romanen, som hun vil kalle “Lysets barn”, og jeg har såvidt begynt å lese den. Jeg kjenner historien, siden Linda har fortalt den tidligere, men nå skal jeg altså få lese og gi respons på utkastet hun har skrevet til nå. Det blir superspennende! 😀
Etter høytlesingen og prat om forfatterskap, ruslet vi ned i hagen en tur. Hagen er i virkeligheten fellesområdet for borettslaget hvor jeg har leilighet. Det er lett tilgjengelig bare noen skritt og et par heiser ned til bakkenivå. Som de eminente bloggerne vi er, måtte vi selvsagt ta noen bilder der nede. 🙂
Takk for at du stakk innom bloggen, og velkommen tilbake!
Link til blogginnlegget på Facebook.
Link til innlegg på “story ” på Instagram.
Blogginnleggene kan deles med de du tenker kan kan ha interesse av å lese 🙂
Så koselig dere har det nede i Spania med besøk av venner. Linda høres ut som ei herlig dame, og jeg skal stikke innom bloggen hennes. Alltid hyggelig å komme over blogger man ikke har vært innom før. Jeg er imponert over de som skriver bøker, deres evne til å ordlegge seg sånn at de drar leseren inn 😊 Ønsker deg en fortsatt fin mandagskveld, klem 🤗
Du har helt rett, veldig koselig her, og spesielt når vi kan være sammen med venner 🤗 Linda har vært litt taus i bloggen sin en stund, men om du stikker innom henne, vil du oppdage at hun er ei trivelig og “lett-å-like-dame” 😀 Det å være forfatter handler nok mye om å skrive slik at man fanger leseren, ja. Tusen takk, og fin mandag kveld til deg også! 😊
Så koselig å ha venner i nærheten og kunne treffes sånn 😊 Og Linda sin blogg kjenner jeg til, ja 😊
Ja, superkoselig! 😊 Da har du to du kan stikke innom dersom vagabonden i deg legger ut på en skikkelig langtur 😀
Ja hvem vet, kanskje det blir en langtur en vakker dag 🤔😊
Ingen vet hvor haren hopper, ingen vet hvor Helene stopper 😊
Så koselig!
Det er godt å ha venner og vennepar man kan dele tid med 🙂
Nyt dagene i varmen 😀
Ja, det er veldig godt og koselig. Tusen takk 😊