English further down

Siden det er fire km å gå inn til Grønlia i bymarka, har det ikke vært aktuelt for meg å dra dit de siste årene. Ikke trimturer i sommerhalvåret, og ikke skiturer på vinteren. Jeg labbet heller ikke så mye rundt i skogen mens jeg enda var frisk og rask.

Jeg har ei god venninne som jobber på Grønlia og stadig snakker om hvor fint og koselig det er der, både turterrenget og selve turisthytta. Hun har tidligere “truet” med at jeg kunne få meg en tur opp dit på snøscooter sammen med henne, noe som selvsagt kunne blitt spennende. Men da hun inviterte på biltur med varetransport opp dit, kunne jeg ikke takke nei. Så det ble “ja, takk” til tur i skogen, uten labbing, inklusiv te og frisk luft! 🌲☕

Annonsørinnhold

GAVETIPS: 100 kule gaver han kommer til å elske

Grønlia er 200 år gammel, så i disse veggene ligger det nok mye gammel historie. Trondheim kommune kjøpte våningshuset for 150 kroner på auksjon i 1901. Det var litt rart å være på slike gamle tufter og se alle de spreke mosjonistene og pensjonistene som hadde gått helt inn til hytta, og nå oppholdt seg utenfor. De satt på benker og koste seg med kaffekopper og bakverk i finværet. Kanskje vandret det 200 år gamle spøkelser rundt og lurte på hvorfor alle som var der, var kledt i slike fargerike, sporty klær.

Da venninna mi åpnet varebilen for å bære inn mat og drikke til kjøkkenet på hytta, spratt alle pensjonistene opp og begynte å bære inn sammen med henne. For en herlig gjeng! Og for en positiv og trivelig gjeng! De hadde muskler større enn ungguttene som satt på en benk lenger ned, og det haglet med humoristiske kommentarer. 😀

Jeg ble virkelig imponert over hvor spreke og vitale disse godt voksne menneskene var. Mye sprekere enn meg! Og de fikk garantert mye energi av turen i skogen. For meg virker det motsatt. Jeg blir tappet for energi. Men så virker jo ikke kroppen min som normalt heller da.

Jeg kan kjenne at det gjør godt å røre på kroppen, men etterpå kommer “straffen”. Jeg blir selvsagt sliten mens jeg går, og må hvile etterpå. Det skjønner de fleste når de hører at jeg har ME. Det som folk ikke fatter, er at jeg kan bli enda mer sliten og utmattet enda litt senere, til tross for at jeg har hvilt et par timer i etterkant. Jeg kan bli liggende i feber i flere timer, og som regel blir jeg enda slappere neste dag. 🛌

Det skjedde også denne gangen, men jeg er en hyggelig og givende dag rikere, takket være de fantastiske Grønlia-damene og en god kopp te! Takk for meg! 💚

English:

As the way up in the forest to Grønlia is a four kms long walk it has not been possible for me to go there these last few years. Not to go for walks during the summer season and not for skiing during the winter season. Moreover, I never really went promenading in the forest while I was still well and healthy as a horse anyway.

I have a very good friend who works at Grønlia and she talks a lot about how nice and cosy it is up there. That it’s nice to go hiking in the forest as well as visiting this tourist cabin located there. Earlier she has “threatened” to bring me up there on the snowmobile, which would have been very exciting, naturally. In the end, she invited me to go there with her in the van they use for bringing goods up to the cabin in summer. I could not turn down this fantastic chance. So there was a “yes, please” to a field trip from me, without having to walk, but with tea and fresh air included! 🌲☕

Grønlia is 200 years old, and I’m sure there is a lot of history in these old walls. Trondheim municipality bought the farmhouse for 150 NOK at an auction in 1901. It felt kind of strange to be at this vintage place and see all the fit exercisers and retired people who had walked all the way to the cabin and were now seated outside. They sat on wooden benches and were enjoying themselves in the nice weather with coffee and bakery products. I pictured that there were 200 years old ghosts walking around them wondering why all the old people there were dressed in colourful and sporty clothes.

When my friend opened the door of the van to carry food and drinks inside to the kitchen all the old people got up and started to help out carry things inside. What a great crowd of people! They were so positive and friendly! And I bet their muscles were stronger than those of the young boys sitting on some benches further away. And there was a “hail storm” of funny and humorous comments. 😀

I was really impressed by how fit and vital these people in their 70s and 80s were. A lot more fit than I am! And I bet they get a lot of energy from their regular walks in the forest as well. For me it doesn’t work that way, but rather the opposite way. I get drained of energy. But then again my body does not work like most bodies do.

I do think that walking and being active does well for my body as well, but afterwards comes the “punishment”. Naturally, I get tired from walking and I need to rest afterwards. Most people will understand that if they know that I have ME. However, what people do not realize is that I may get even more tired or fatigued a little later, despite having rested after the activity. I may get bedridden with a fever for several hours, and usually even weaker the following day. 🛌

This occured this time as well, but I had a very nice and rewarding day thanks to the Grønlia ladies and a nice cup of tea! Thank you for a lovely day! 💚