English further down
Jeg har fått bedre helse pga korona, altså pga covid-19 og pandemien. Restriksjoner i kjølvannet av virusspredningen gjør at jeg må holde meg mer hjemme og det blir roligere dager. Jeg er ikke så mye i kontakt med andre mennesker og ikke like sosial som jeg var før korona gjorde sitt inntok for et år siden. Av erfaring vet jeg at jeg blir mer utmattet når jeg møter og snakker med folk. Men jeg elsker å være sosial, og har ofte overgått grensene mine for hvor mye jeg tåler før jeg blir totalt utmattet.
Nå som anbefalingene er å ha minst mulig kontakt med andre mennesker, har jeg ikke “stresset” med dra på besøk eller ha besøk av andre. Siden formen tilsier at gåturer utendørs gjør meg utmattet for lang tid etterpå, har det blitt enda roligere dager hjemme alene.
Jeg merker at formen er mer stabil. Siden jeg ble ME-syk har jeg hatt problemer med å aktivitetsavpasse, dvs. gjøre bare akkurat så mye at jeg ikke får PEM (anstrengelsesutløst symptomforverring). Jeg vil så mye, og klarer en del, og resultatet blir ofte at jeg får nedturer med dager hvor jeg er sykere i etterkant. Disse dagene har det vært færre av, ganske enkelt fordi jeg ikke har vært på besøk eller på kafé med venninner, og det har ikke vært mulig å dra på min ukentlige tai chi-trening i karateklubben.
Nå tenker jeg ikke lenger på at jeg må lade og gjøre minst mulig på tirsdag og onsdag fordi jeg skal på tai chi onsdag kveld. Jeg trenger ikke sette av torsdag til å ligge på sofaen for å komme meg etter tai chi-økta. Eller ta det med ro og gjøre minst mulig på torsdag for at jeg skal klare å dra og drikke te med ei venninne fredag formiddag.
Ja, jeg skulle ønske at jeg heller kunne møte folk, ha det koselig sammen med familie og venner, men “aldri så galt at det ikke er godt for noe”. Jeg kjenner på en ny ro i kroppen. En ro jeg ikke har hatt over tid før. Og jeg sitter ofte i stolen min foran vinduet og kikker ut på det som skjer utenfor, spesielt om formiddagen før kroppen våkner og begynner å “virke” litt.
Stolen som du ser på bildet øverst, er arv etter min morfar. Jeg husker han knapt, siden han døde tidlig, men jeg vet at han betydde svært mye for meg. Mer enn jeg forstår. Jeg kjenner det inni meg. Han representerer arv, fin start i livet, godhet, beskyttelse og trygghet for meg. På en måte minnes jeg han hver gang jeg setter meg i den gamle stolen hans, på saueskinnet. Et skinn som ble født og vokste opp til voksen sau på gården der mora mi og samboeren bor, akkurat slik sauene på gården til morfaren min gjorde. I følge mora mi pleide jeg å følge etter han hvor enn han gikk.
Bildet av benken nedendor representerer også ro i livet for meg. Bildet tok jeg på en luftetur i forrige uke. Du finner flere bilder fra denne friske turen HER.
English:
My health is better due to the corona, ie. because of covid-19 and the pandemic. I am forced to stay more at home owing to restrictions in the wake of the virus spread and my days are calmer. I’m not that much in touch with other people and not as social as I used to be before the corona virus made its entry one year ago. I know from experience that I get very exhausted when I meet up with and talk with people. I just love being social, and I have often exceeded my limits for how much I can take before I become totally fatigued.
Now that it is recommended to have as little contact as possible with other people I have not been stressed about or rushing visits, not visiting anyone or having guests. Besides, because of the fact that walks outside make me feel fatigued for a long time afterwards there have been even more quiet days at home on my own.
I have noticed that I’m more stable health-wise. Ever since I became ill with ME/CFS I have had problems adjusting to the correct level of activity, ie. only do as much (or as little) as I can take until I get PEM (exertion-triggered symptom worsening). There are so many things I want to do, and I can do quite a bit. However, the result is very often that I get downturns with days that I feel sicker after the activity. There have been fewer of these days, simply because I have not been out visiting people or met friends at a cafés. Moreover, it has not been possible to attend my weekly tai chi training in the karate club.
I no longer think about charging my batteries or doing as little as possible on Tuesday and Wednesday to be able to go to tai chi Wednesday night. I do not need to set aside all of Thursday to rest on the couch and recover from the tai chi session the previous night. Or take it easy and make sure to have no plans on Thursday because I want to be able to have tea with a girlfriend on Friday.
Yes, I do wish I could be social with my family and have fun with my friends instead. Anyway, do you know or understand this “saying”? – Never so bad that it’s not good for anything”. In English they say “every cloud has a silver lining”. I can feel a new peace inside myself. A peacefulness that has not been there over a period of time before. Very often I just sit in my chair in front of the window watching whatever happens outside, especially in the mornings before my body wakes up and starts working.
The chair on the top picture used to belong to my late grandfather. I barely recall what he was like, as he died when I was very young. But I do know that he meant a great deal to me. Probably more than I understand, but I can feel it inside. For me he represents inheritance, a good start in life, kindness, protection and safety. In a way, I commemorate him every time I sit in his old chair on the sheepskin. A skin that was born and grew up on the farm where my mum and her partner live, just like the sheep on my grandfather’s farm did. According to my mum I would follow him wherever he went.
The picture of the bench above also represents peace in life to me. I took this picture when I went for a walk last week. You will find more pictures from that trip HERE.
Det hører jeg flere sier. De sier jo at det ikke er så mye mage- og tarm infeksjoner på barneavdelingen ved sykehuset etter covid-19. Vi er mer rensligere med hygienene.
Det er generelt lite smitte f.eks av forkjølelse også.
Tror nok det restriksjonene som fører til at helsa vår er bedre. Noe som igjen har gjort meg bevisst på hvem jeg kommer til å gi klem til. Jeg kommer til å gi klem til familie, slekt og nære venner, men perifere mennesker jeg møter kommer jeg til å være forsiktig med å gi klemmer til.
Ønsker deg en kjempefin søndag <3 🙂
Purr, purr, og bloggklem fra Toril og kattene
Det sier seg egentlig selv at det blir færre som får basselusker og infeksjoner når vi er så strenge med hygienen, men vi må liksom oppleve det for å skjønne det. Det er mye å lære på dette, på godt og vondt, men fint at vi blir mer bevisste på forebyggende tiltak, synes jeg. 🙂 En god og fin søndag ønskes deg og kattene! 🙂
Ja, det er mye som blir forandret etter pandemien. Noen får det bedre som deg og det har også skjedd en del positive hos meg som oftere kontakt med venner og familie online.
Ellers smerte på grunn av en av mine døtre døde på grunn av korona og at på arbeid ble de eldre mer innestengt. Håper at det ordner seg etterhvert.
Artig å arve noe som kan bety mye for oss. Skulle ønske jeg arvet noe fra mine besteforeldre eller foreldre, men jeg har vel arvet en del egenskaper:)
Heldigvis skjer det også positive ting innimellom, men hjelpe meg… – Så trist å høre at en av dine døtre døde på grunn av korona. Det hadde jeg ikke fått med meg. Kondolerer, veldig trist å høre! Den smerten kommer du nok til å kjenne på lenge, lenge…
Ja, veldig artig å arve noe så betydningsfullt. Kan tenke meg at du har arvet mange gode egenskaper!!! 🙂
Godt og høre at du har det bra, Kari 😊
Tusen takk 🙂 Håper du har det bra også, Eva! 🙂 Keep in touch!
Very instinct post👌
Thank you, Pushpa 🙂
Koselig med stol med minner etter våre kjære 🥰
Godt når noe som i utgangspunktet er negativt, kan føre til noe positivt 😀
Nesten litt merkelig hvor mye enkelte ting og minner kan bety. 🙂 🙂 🙂 Ja, alltid konsekvenser, og noen positive også. 😉