Det har snødd MYE i det siste, til og med hos oss på Ranheim, og derfor er det ekstra godt å forlate Costa del Trondeim og reise til Costa del Longford i noen dager. Her er det beklageligvis heller ingen sol og varme, men det snør i alle fall ikke.

Vi hadde mellomlanding i København. Der var det snøfritt, og jeg skjønte at det var vår i nabolandet vårt. Alle jeg observerte ved bordene rundt der vi satt, drakk øl. Klokka åtte – ni om morgenen. Jeg holdt meg til te, og Bjørn startet med en kaffe. Men på andre runde i baren, da klokka passerte ni, gikk han over på det de kalte påskeøl 😆

Da vi kom til Dublin, var gresset enda grønnere, og påskeliljene smilte solgult til oss. 😊 Og grønnere ble det jo lenger inn i landet vi kom. Etter to timer med buss, stoppet vi i Edgeworthstown i Longford. Derfra skulle vi til hotellet vårt, som ligger skikkelig langt ute på landsbygda. Men ikke før vi hadde spist oss gode og mette på fish’n’ships på den lokale frokostkaféen, som forøvrig serverer frokost hele dagen. Vi fikk stedet anbefalt av min irske venninne Mary. Navnet på kaféen er Bia Deas, som er irsk og betyr “god mat”.

Snart dukket Mary opp selv også, og vi fikk ei koselig pratestund mens hun kjørte oss til hotellet. Her er det megafint, og bilder kommer senere. Stedet fortjener et eget innlegg. Nå blir det intensiv lading før bryllup og masse moro i morgen!  🤩

Takk for at du kikket innom bloggen, og velkommen tilbake!
Del gjerne blogginnleggene med de du tenker kan ha interesse av å lese 🙂
Her er link til blogginnleggene på Facebook, og her er link til innlegg på Instagram (story)