Norsk:
English further down

Turen opp til Benalmádena Pueblo gikk i en gul kjole, i en oransje bil. Min mormor ville ha sagt at bilen også var gul, siden hun ikke hadde oransje i sitt vokabular. Hun sa alltid gul om oransje. Mormor døde for mer enn 40 år siden, men dette er en av tingene jeg husker best om henne. Mobilkameraet mitt fant mange flotte oransje blomster i landsbyen denne sommerdagen, eller gule, som min mormor ville sagt.

Vi dro ut klokka seks, og var hjemme igjen til åtte, som var i den tida jeg har satt av til “aktivitet” på rehabiliteringsplanen min. Litt skjematisk brukte vi tida slik: 30 minutter til kjøring og parkering, 30 minutter til spasering i Benalmádena Pueblo, 60 minutter til te og øl på en koselig restaurant. Det høres sikkert merkelig ut når jeg putter denne koselig turen inn i en tidsplan, men det handler om bevisstgjøring for min egen del. For å vite hvor mye tid og energi jeg bruker på de enkelte anstrengelsene/handlingene/aktivitetene, og for deretter å kjenne etter hvor sliten og utmattet jeg blir i etterkant.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

Forøvrig passet det fint å dra sent på ettermiddagen, når temperaturene begynte å snike seg under 40 varmegrader, og før det ble for fullt av spanjoler og andre turister i gatene. Mens vi satt på den koselige restauranten for å hydrere oss, sjekket vi hva plassen heter. Vi kunne knapt tro det da vi oppdaget at plassen heter Plaza de España. Akkurat det samme som plassen vi var på i Arroyo for ei uke siden! Noen må ha hatt dårlig fantasi, eller så vil alle spanjoler gjøre hevd på sitt eget stykke Spania! 🙂

Siden Bjørn har fast kokke- og ryddetjeneste på kjøkkenet under under Spania-oppholdet sitt, slipper jeg å bruke energi på matlaging. Det er ren luksus, og i tillegg kan jeg, og vi, gjøre mer av andre ting. Noe som gagner oss begge, og som muliggjør slike koselige små turer som den til puebloen for et par dager siden.

Dette resulterte i at jeg ble beordret ned på sofaen da vi kom hjem fra Benalmádena Pueblo, og en time senere kunne jeg glad og lykkelig sette meg til middagsbordet. Vi gjør forresten som spanjolene, spiser middag sent, og legger inn en siesta utpå dagen.

Rehabiliteringsplanen min finner du forøvrig HER.
Link til forrige blogginnlegg om Plaza de España: Plaza de España

The trip up to Benalmádena Pueblo was in a yellow dress, in an orange car. My grandmother would have said that the car was also yellow, since she did not have orange in her vocabulary. She always said yellow about orange. Grandma died more than 40 years ago, and this is one of the things I remember best about her. My mobile camera found many beautiful orange flowers in the village on this summer day, or yellow, as my grandmother would have said.

We left at six o’clock, and were back home again at eight, which was within the time limit I had set aside for “activity” on my rehabilitation plan. In a schematic outline we spent the time like this: 30 minutes for driving and parking, 30 minutes for walking in Benalmádena Pueblo, 60 minutes for a cup of tea and a lager in a cozy restaurant. It probably sounds strange when I kind of put this cozy trip into a schedule, but for my own part it’s about raising awareness. To know how much time and energy I spend on the individual efforts/actions/activities, and then to pay attention to how tired and exhausted I become afterwards.

By the way, it was a good idea to leave late in the afternoon, when the temperatures were beginning to fall below 40 degrees, and before the streets became too crowded with Spaniards and other tourists. While we sat at the cozy restaurant to hydrate ourselves, we thought we’d check what the place is called. We could hardly believe it when we discovered that the place is called Plaza de España. Exactly the same as the place in Arroyo we were at a week ago! Someone must have had a very bad imagination, or perhaps all Spaniards claim to have their own piece of Spain! 🙂

Due to the fact that Bjørn has a regular cooking and cleaning service in my kitchen during his stay in Spain, I do not have to spend energy on cooking. It’s pure luxury. In addition I myself, and the two of us, can do more of other things. Something that benefits both of us, and that enables us to do such cozy little trips as the one to the pueblo a few days ago.

This resulted in me being ordered to lie down on the couch when we got home from Benalmádena Pueblo. And an hour later I felt fortunate and happy to sit down at the dinner table. By the way, we do like the Spaniards, eat late dinners, and allow ourselves a siesta in the middle of the day.

You can find my rehabilitation plan HERE.
Link to the previous blog post about Plaza de España: Plaza de España