MEning Kari Engesvik

Hvem skal arve mest når du dør? Arveloven fordeler arven i like deler på arvingene, om du ikke skriver et testamente. Er ikke det ganske rettferdig? Det er verdt å merke seg at hele arven går til barna/livsarvingene dersom du ikke er gift eller har skrevet testamente.

Dersom du skriver et testamente, har likevel barna til sammen rett på 2/3 av arven etter deg. Dette kalles pliktdelsarven. En samboer arver i utgangspunktet ikke, med mindre samboer står oppført i et testamente.

Noen velger å skrive et testamente mens de lever. Det kan være ulike grunner til det, og enda flere meninger om årsakene i ettertid. Nærmere halvparten av alle arveoppgjør ender med uvennskap og dårlig stemning innenfor familier grunnet uenighet om fordeling og følelser i tilknytning til dette, så det er grunn til å tenke seg godt om. En arvelater kan sånn sett legge til rette for at ikke konflikter mellom egne barn oppstår.

Hvordan skal man forfordele? Ifølge arveloven skal 2/3 av samlet formue fordeles likt mellom barn, mens man kan disponere 1/3 fritt. Denne tredjedelen kan gis til en organisasjon, til en fritt valgt person, eller til den/de arvinger man ønsker.

Hvis man velger å forfordele sine arvinger, skal man da gi mer til den eller de av barna

• som er eldst eller har odel?
• som man er mest glad i?
• som har bodd sammen med deg i oppveksten?
• som har minst?
• som trenger mest?
• som man føler ligner mest på seg selv, eller har samme verdier som en selv?
• som man er mest stolt av?
• som man har gitt minst til tidligere i livet?
• som man har fått mest støtte og hjelp fra?

Det kan være lurt å tenke gjennom hva som blir riktig for ettertiden. Og rettferdig. For dine arvinger men også for deg selv. Hva vil du bli husket for? Bryr du deg om ditt ettermæle? Skal man være et godt eller dårlig eksempel for sine etterkommere?

Arveloven er innfløkt, med mange tilleggsparagrafer. En ektefelles arverett, ev. samboer med arverett etter loven, går foran barnas arverett. Pliktdelsarven kan begrenses til 15 G til hvert barn. Det er regler for når gjenlevende kan sitte i uskiftet bo, noe som kan få betydning for arvinger.

Arveloven skiller mellom livsdisposisjoner og dødsdisposisjoner, og det er nyttig å vite litt om dette. I utgangspunktet kan man, så lenge man lever, fritt disponere egne verdier og eiendeler, inkludert gaver. Dette kalles livsdisposisjoner. Som dødsdisposisjon regnes avtale og gave som verken hadde eller var ment å ha realitet for arvelateren i hans eller hennes levetid. For dødsdisposisjoner gjelder arvelovens regler, og for å være gyldig kreves testaments form. Når det skal vurderes hvorvidt en disposisjon er livs- eller dødsdisposisjon er det altså sentralt i vurderingen om gaven hadde nytte eller faktisk betydning for giveren i løpet av levetiden (uavhengig av tenkning). I saker der hen vet at at hen skal dø innen kort tid (uker/få måneder), foreligger det sjelden noen realitet for giver, og gaven/pengesummen vil da ofte være gitt med den hensikt å omgå arvelovens regler. I praksis vil gaver som er gitt på dødsleie alltid anses for å være dødsdisposisjoner.

I mitt møte med arveloven for et par år siden, lærte jeg ganske mye. Både om paragrafer og praksis av disse, men også om mennesker jeg trodde jeg kjente godt. I ettertid er jeg takknemlig for erfaringer og livsvisdom. Min far hadde skrevet testamente. 2/3 ble fordelt likt mellom mine tre halvsøsken og meg, mens 1/3 ble fordelt likt mellom de tre. Mora mi har alltid sagt at hun uansett vil at jeg og mine to halvsøsken skal ha like mye av arven etter henne. Om jeg overlever mora mi, får jeg sikkert interessante erfaringer med arveloven og dens rettferdighet en gang til. 

Har du erfaringer med arveoppgjør og arveloven?

På LOVDATA finner du mer om arveloven.

Jeg gjøre oppmerksom på at jeg ikke har juridisk utdannelse. Dette innlegget er basert på mine erfaringer og refleksjoner.

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Sol + vann = vakkert

Når formen er ekstra dårlig, slik som nå, kan jeg tenke tilbake på gode dager med sol og vann. Og fremover til nye dager med sol og vann. ❤️

Disse tre bildene er fra en badetur ved soloppgang sammen med en gjeng lærere ved den norske skolen i Malaga. 🌞

Bildene er også min “besvarelse” på helgeutfordringen fra Utifriluft. 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Hei! Her er fredagsbildet fra Kristin. Kanskje kan det bidra til et smil inni deg i denne mørketida vi er inne i nå. ♥

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Denne ukas helgeutfordring er kort og greit K. Hvilke byer har jeg vært i som begynner på bokstaven K, spurte jeg meg selv. – Og som samtidig ikke er så langt unna der bloggeren Utifriluft bor? Kragerø! Ja, for man må jo avgrense litt når oppgaven er så vid som K. Dermed får du her presentert et bilde av Kari iført kjole i koselige Kragerø og deretter et bilde av Kari på en kanon i Kragerø. 😊

På bildet over ser du den koselige og kule venninna mi som inviterte meg på besøk mens hun bodde i Kragerø. 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Annonsørinnhold

45 lekre festkjoler for den stilsikre: Finn din favoritt

Jeg kan fortsatt ikke klokka. Vel, klarte å beregne litt bedre denne gangen. Visste i alle fall at det var 45 minutter fra jeg dro hjemmefra til jeg hadde tannlegeavtalen. Men i løpet av 15 minutter hadde jeg allerede parkert ved Tannlegegården, og da ble det som dagen før en vandretur i Sandgata for å slå i hjel litt tid. Denne gangen langs bryggene. Først noen meter i retning Ila før avtalen, og deretter langs bryggene i retning Fjordgata for å lufte hodet etter besøket i torturkammeret. Bildebevisene fra vandringen er spredt ut i dette blogginnlegget.

Her er forresten det første innlegget om ukas byvandringer: Jeg kan ikke klokka

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Tannlegen kunne bekrefte at nervene i tennene krymper litt med alderen. Dessuten påstod han at selv ikke jeg har nerver i fyllinger. Hørt på makan! Men jeg tok sjansen på å la han bore uten bedøvelse. Utrolig nok gikk det helt fint å skifte ut fyllingen. Jeg lå i helspenn, klamret meg fast i tannlegestolen, fryktet at hjernen skulle sprekke av smertesignaler. Helt forgjeves, siden det ikke skjedde. Joda, ante vel at sjansen var til stede for at det kunne gå bra, og at jeg ville slippe ut av tannlegestolen uten varig mén. Men ikke at jeg bare skulle kjenne vibrering og during inn i hjernecellene! Hurra! Og nå er “skyggen” og det vonde borte og fyllingen skiftet ut. 

En murkoloss nede ved bryggene fanget min nysgjerrighet, og derfra fikk jeg god utsikt. En gedigen benk midt på dette uteområdet kunne sikkert gitt plass til 20, og jeg hadde den helt for meg selv. Kanskje murkolossen er laget for et spesielt formål?

Jeg var litt fristet til å sette meg ned på disse benkene etter vandringen på bryggekanten, men prioriterte å finne veien tilbake til bilen og deretter sofaen hjemme på Ranheim.

Har du vært i dette området av Trondheim? På bryggene nedenfor Sandgata? 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Jeg kan visst ikke klokka lenger. I alle fall er jeg dårligere til å planlegge tida. Det er ikke første gangen jeg har beregnet for lite eller for mye tid når jeg skal noe sted. Da jeg skulle til tannlegen denne uka, var timeavtalen kl. 13.15. Noe som er en fin tid for meg, siden jeg må ta med i beregningen at det tar noen timer etter oppvåkning før kroppen min begynner å virke. Det tar bare et kvarter å kjøre til byen og få parkert, men jeg ville ha god tid. Det er en del veiarbeid og omkjøring i sentrum for tida, og kanskje ville det derfor ta lenger tid å finne parkering.

Så da klokka passerte halv tolv, fikk jeg det travelt med å pusse tenner og finne frem bilnøkler. Den nylagede tekoppen rakk jeg så vidt å smake på, resten gikk i vasken. Allerede kvart over tolv hadde jeg parkert i byen, og skjønte da at jeg hadde god tid. Med ett innså jeg at jeg hadde mye mer enn god tid. Én hel time, faktisk. Og med bare to minutters gange til tannlegen, hadde jeg plutselig veldig mye tid å slå i hjel. Fordelen var at jeg gikk rundt i strøket rundt Sandgata så lenge at jeg rakk å bli temmelig sliten, og fordi jeg ble så utmattet hadde jeg ikke krefter igjen til å grue meg til tannlegebesøket.

Da jeg kom frem til torturkammeret, var det en lettelse å få sette seg ned i tannlegestolen og “bli slått ned”, som tannlege Vold kalte det. Ganske behagelig å hvile der, faktisk. Hadde jeg ikke vært stiv av skrekk, kunne jeg sikkert tatt meg en blund. Med en vond tolvårsjeksel fryktet jeg at det kunne bli boring og det som verre var. Bilder ble tatt, og jeg fikk se at “skyggen” som hadde vært på bildene de siste ti årene, nå hadde vokst. Vi ble enige om at det var på tide å gjøre noe med “skyggen”, før det utviklet seg til et stort hull. 

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Du har så mange tenner, sa tannlegen da det var tid for å pusse over. Da hadde han pirket, skrapt og sjekket gjennom tannrekkene både oppe og nede. 31 tenner er i orden og én må vi gjøre noe med, oppsummerte han. Den gode nyheten er at tennene sitter fast, kunne tannlegen dessuten fortelle, og jeg lurte litt på om det kanskje ikke er en selvfølge for pasienter på min alder. Han synes visdomstennene mine er i veien, og jeg synes de er gode å ha. Ekstra tyggeredskaper har vel aldri skadet noen. Jeg bryr meg ikke om at det er trange arbeidsforhold for han.

Jeg fikk tilbud om ny avtale allerede dagen etter, for å få skiftet ut fyllingen og utradere “skyggen”. Den såkalte skyggen har ligget under fyllingen i ti år for å skremme meg litt hver gang jeg avlegger tannlege Vold et besøk. Åh, eh, øøøh, tja… Og så ble det slik han foreslo. Helst ville jeg hatt en dag mellom, en ladedag, men ble overtalt med at det ville være godt å få det overstått. 

Det faktum at jeg ikke kan klokka og tilsynelatende ikke kan komme meg fort nok til tannlegen, resulterte også i ganske mange bilder før jeg inntok tannlegestolen. Noen av disse er mer eller mindre jevnt fordelt utover i dette innlegget. Hvordan det gikk på det neste tannlegebesøket, og om jeg kunne klokka bedre da, kan du lese om i neste blogginnlegg. 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

For en liten måned siden skrev jeg om studien på NTNU her i Trondheim som omhandler utprøving av tilpasset, lavdosert styrketrening for ME-syke. Selve gjennomføringen er nå godt i gang. Halvparten av “prøvekaninene” er i treningsgruppa og har startet med tilpasset styrketrening, mens den andre halvparten (kontrollgruppa) ikke skal trene. 

Her kan du lese det jeg skrev om denne studien for en måned siden: Jeg skal være med på en studie om styrketrening for ME-syke 

Jeg er én av i alt 27 personer som deltar i studien. Som jeg beskrev i forrige innlegg om styrketreningsstudien, skulle alle, både de som er i treningsgruppa og kontrollgruppa, ha på sensorer som måler aktivitet og puls. Dette gjelder for første og siste uke i 8-ukersperioden studien gjennomføres. Under ser du de to sensorene jeg hadde festet på ryggen og på låret. Det skal bli interessant å høre hva disse små sensorene på 32 x 22 x 9 mm har registrert av aktivitet i løpet av uka de “levde” på meg døgnet rundt. 

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Det var godt å få tatt dem av, siden sensoren på ryggen hadde begynt å klø/irritere. Da var det bare å tenke på noe annet og holde ut, for det gikk selvsagt ikke an å klø under tapen. Det blir litt som når det klør under foten og man ikke får klødd fordi man går med sko, hihi.

Skjemaet lenger ned er det første av en hel rekke jeg skal fylle ut frem mot jul. Ett hver kveld, der jeg markerer hvordan ME-dagen har vært. Den uka med sensorer på fylte jeg i tillegg ut et skjema for når jeg legger meg til å sove og når jeg står opp. Ser nå i ettertid at jeg har sovet veeeldig mye, men så var også formen spesielt dårlig den uka etter at jeg kom hjem fra Spania. De siste par dagene har jeg hatt noe formstigning, selv om jeg på langt nær er såpass bra som jeg var etter sommerferien.

Grunnet høstturen min til Spania og ekstra dårlig form hele høsten, er det kanskje litt greit at jeg ikke ble med i treningsgruppa. Jeg er altså med i kontrollgruppa. Selv om treningen skal være tilpasset, ville jeg slitt veldig for å gjøre noen som helst øvelser denne første perioden av studien. Det har vært et slit å få tatt seg en dusj, sitte i stedet for å ligge, og f.eks. utelukket å gå ut med søppel. Kroppen lystret ikke.

Heldigvis hjelper det å ligge på lading. Men mitokondriene i kroppen min lader ekstremt sakte, samtidig som de tappes i racerfart. Det virker umulig for cellene å ta til seg nok lading til at jeg kan fungere som normalt. Likevel har jeg tro på at det kan gå an å gjøre noe, for jeg merker jo at jeg klarer litt mer med veldig lav intensitet og lite bruk av muskulatur når jeg i tillegg unngår melkesyre. 

Siden jeg ikke ble trukket ut til å delta i treningsgruppa i studien, får jeg heller følge med på resultater og oppsummering etter at studien er gjennomført. Deretter har jeg også muligheten til å få avtale om å få lagt opp et program tilpasset meg med fysioterapeut Maja som er ansvarlig for studien. 

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Her er fredagsbildet fra Kristin. Dikt under bildet.

La aldri anledningen til å se noe
vakkert gå fra deg…
Ønsk skjønnheten i hvert ansikt,
i den klare himmelen og i hver
blomst velkommen…
Ralph Waldo Emerson (1803 – 1882)

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Den siste uka har jeg gjort investeringer i bedre tider. Med mange timer liggende i senga, og tilsvarende mange timer på sofaen. Nærmere 90 % av tida, faktisk. Jeg har takket nei til turer ut, besøk, telefoner, husarbeid, og mye mer. Samtidig har jeg takket ja til å få middagen servert, koselige stunder i sofaen med en snill og tålmodig samboer (ja, kjekk også!), chat-samtaler, tekopper, en krakk å sitte på når jeg dusjer, og generelt mye utsatt behovstilfredsstillelse. 

Denne investeringen har vært tvingende nødvendig. Det handler om både mental og fysisk helse. Nei, jeg venter ikke med å leve. Jeg er, lever, sanser, lytter, ser, tenker… Men jeg venter med å GJØRE. Har ikke energi til det enda. Investerer ved å gi avkall på livet, for å kunne delta. Snart.

Jeg ble dårligere etter at jeg kom hjem fra Spania. Grunnet det som på ME-språket kalles anstrengelsesutløst sykdomsforverring. Det var mye som måtte gjøres, og jeg visste at formen kom til å bli slik. Det handler ikke om slitenhet, men at sykdomsfølelsen blir verre etter at jeg har overskredet grensene mine for hvor mye jeg tåler. Naturlige aktiviteter jeg overhodet ikke hadde problemer med da jeg var frisk. Sånn er det bare. 

Livet er en reise som vi alle har fått en billett utdelt til. Jeg må velge med omhu hva jeg vil bruke min billett til. Du må velge hva du vil bruke din billett til. That’s life. 💛

Skjemaet over har jeg kopiert fra ME-foreningens medlemsblad som ble utgitt i oktober 2024. Det er fra en europeisk spørreundersøkelse basert på ME-sykes opplevelse av egen sykdom. Jeg gjengir akkurat dette skjemaet fordi det sier mye om hvilke faktorer som påvirker sykdomsutviklingen. Både hva som forverrer og hva som kan forbedre helsetilstanden. Jeg skal ikke gjengi alle resultater, for du kan ta en titt ovenfor selv.

Det som er interessant, er at det er aktivitetsavpassing som har høyest score. Altså at man klarer å begrense aktivitet og ikke gjøre mer enn det som er innenfor egen tålegrense, før man blir sykere. Hele 75 % av de til sammen 5827 respondentene mente at det å regulere aktivitet for å unngå forverring, hadde positiv innvirkning på forløpet.

Det fins per i dag ingen kur mot ME, men noen kan ha bedring av f. eks. smerter og søvnforstyrrelser ved ulik medisinsk behandling. På minussiden av skjemaet, altså faktorer som kan gjøre ME-sykdommen verre, finner man at følgende årsaker er oftest oppgitt:

• Omsorg for egen familie
• Økonomisk situasjon 
• Kognitiv terapi som kur mot ME (ikke for å takle hverdagen)
• Fysisk eller mental aktivitet som forårsaker stadige PEM-episoder
• Stress og bekymringer

Det er selvsagt ikke disse faktorene som er årsak til at man får ME, men livssituasjonen kan føre til at den ME-syke blir dårligere som en følge. F. eks. grunnet utfordringer med NAV, forpliktelser overfor egne barn eller foreldre. Det er verdt å merke seg at både treningsterapi og kognitiv terapi av typen basert på at man skal tenke seg frisk, ble ansett som skadelig av de fleste respondentene. 

HER finner du hjemmesiden til den europeiske spørreundersøkelsen og rapporten.

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/

Hvem vil at du skal være lykkelig,
og ha det bra?
Se deg rundt, tenk etter.
Hvem vil det beste for deg?
Hvem løfter deg?
Hvem er ekte og ærlige?
Gir disse menneskene deg glede
og ro i sjelen?
Ta vare på disse menneskene.
Det er dem du skal omgi deg med.
Tillat bare positive mennesker
i livet ditt.
Ikke gjør det vanskelig for deg selv
ved å velge de negative.
Man får ikke et godt og innholdsrikt liv
om menneskene rundt er negative
og sender ut negative vibber.
Så enkelt er det,
og likevel så vanskelig å gjennomføre.

♥

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/