For en liten måned siden skrev jeg om studien på NTNU her i Trondheim som omhandler utprøving av tilpasset, lavdosert styrketrening for ME-syke. Selve gjennomføringen er nå godt i gang. Halvparten av “prøvekaninene” er i treningsgruppa og har startet med tilpasset styrketrening, mens den andre halvparten (kontrollgruppa) ikke skal trene.
Her kan du lese det jeg skrev om denne studien for en måned siden: Jeg skal være med på en studie om styrketrening for ME-syke
Jeg er én av i alt 27 personer som deltar i studien. Som jeg beskrev i forrige innlegg om styrketreningsstudien, skulle alle, både de som er i treningsgruppa og kontrollgruppa, ha på sensorer som måler aktivitet og puls. Dette gjelder for første og siste uke i 8-ukersperioden studien gjennomføres. Under ser du de to sensorene jeg hadde festet på ryggen og på låret. Det skal bli interessant å høre hva disse små sensorene på 32 x 22 x 9 mm har registrert av aktivitet i løpet av uka de “levde” på meg døgnet rundt.
Det var godt å få tatt dem av, siden sensoren på ryggen hadde begynt å klø/irritere. Da var det bare å tenke på noe annet og holde ut, for det gikk selvsagt ikke an å klø under tapen. Det blir litt som når det klør under foten og man ikke får klødd fordi man går med sko, hihi.
Skjemaet lenger ned er det første av en hel rekke jeg skal fylle ut frem mot jul. Ett hver kveld, der jeg markerer hvordan ME-dagen har vært. Den uka med sensorer på fylte jeg i tillegg ut et skjema for når jeg legger meg til å sove og når jeg står opp. Ser nå i ettertid at jeg har sovet veeeldig mye, men så var også formen spesielt dårlig den uka etter at jeg kom hjem fra Spania. De siste par dagene har jeg hatt noe formstigning, selv om jeg på langt nær er såpass bra som jeg var etter sommerferien.
Grunnet høstturen min til Spania og ekstra dårlig form hele høsten, er det kanskje litt greit at jeg ikke ble med i treningsgruppa. Jeg er altså med i kontrollgruppa. Selv om treningen skal være tilpasset, ville jeg slitt veldig for å gjøre noen som helst øvelser denne første perioden av studien. Det har vært et slit å få tatt seg en dusj, sitte i stedet for å ligge, og f.eks. utelukket å gå ut med søppel. Kroppen lystret ikke.
Heldigvis hjelper det å ligge på lading. Men mitokondriene i kroppen min lader ekstremt sakte, samtidig som de tappes i racerfart. Det virker umulig for cellene å ta til seg nok lading til at jeg kan fungere som normalt. Likevel har jeg tro på at det kan gå an å gjøre noe, for jeg merker jo at jeg klarer litt mer med veldig lav intensitet og lite bruk av muskulatur når jeg i tillegg unngår melkesyre.
Siden jeg ikke ble trukket ut til å delta i treningsgruppa i studien, får jeg heller følge med på resultater og oppsummering etter at studien er gjennomført. Deretter har jeg også muligheten til å få avtale om å få lagt opp et program tilpasset meg med fysioterapeut Maja som er ansvarlig for studien.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/