| Dette er et konsept hvor min tremenning Kristin Finnestrand fra Nærøysund i Trøndelag har et gjesteinnlegg i bloggen min med ett eller flere bilder på lørdager. Hun velger ut bilder som hun har tatt på turer i nærområdet sitt. Kristin og jeg kommer fra omtrent samme sted, og jeg føler spesielt slektskap med henne pga. vår felles oldemor Nella fra Flosand, hvor Kristin dessuten bor deler av året. |
Her er lørdagsbildet fra Kristin. Bildet er tatt ved Marøybrua i Nærøysund.
Dersom du er interessert i å kjøpe Kristins bilder, finner du info HER.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Mammas siste blåbærtur var i juli 2023. Sommeren 2024 var hun ikke frisk nok til å dra til sommerstedet vårt på Vikna, og sommeren 2025 vil hun ikke få oppleve. For tre dager siden sovnet hun stille inn. 
Bildet av mamma er malt av dattera mi. Thea malte det mens hun satt på pasientrommet og våket over sin kjære Mimmi. De hadde planer om flere turer til Vikna, og mamma snakket stadig om små, morsomme opplevelser de hadde hatt på denne turen maleriet er hentet fra. Om maten de laget sammen, turer i fjæra der Thea forsvant bak svabergene mens de begge var opptatt med å plukke skjell, om blåbærturen ned til vatnet der Thea måtte trekke opp mormora fra lyngen etter at hun hadde falt, og mye mer.
Her kan du se flere bilder av Theas maleri og de fine ordene hun har skrevet til Mimmi: Theas Instagram.
Det ferske nettstedet til Thea finner du her: theabjerke.com
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake!
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Jeg ser tegnene
på at livet ebber ut,
skjønner at det snart er slutt.
Jeg har sett det før,
dette spesielle draget i ansiktet,
som forteller meg
at det er kort tid igjen.
Du sover mer.
Kraften har forlatt deg,
musklene er slappe,
og du har sluttet å stå opp fra senga.
Du vil ikke spise, eller drikke,
kniper igjen munnen
når jeg prøver å fukte munne din
med en lite rosa svamp på pinne.
Noen ganger fordi du er forvirret,
andre ganger ser jeg en spøkefull mine.
Jeg sitter på sengekanten din
og merker at du går inn og ut
av en evig døs.
Bevisstheten er sløret,
og når du ser på meg,
vet jeg ikke hvor du er
i tankene dine.
Du er ikke til stede som før,
reagerer ikke like mye som du pleide,
responsen uteblir ofte.
Morfin og paracet demper smertene,
for å bidra til livskvalitet
disse siste dagene.
Kreften tapper deg for liv,
Alzheimers sykdom tapper deg for språk
og gjør deg forvirret.
Men du husker oss fortsatt,
og det er godt.
Jeg ser tårene i øynene dine,
blanke øyne i det du presser øynene opp,
nekter å gi slipp.
Mine tårer presser på,
jeg merker at noe vått
faller ned på armen din,
fordi jeg vet hva som skal skje.
Jeg tror du har resignert,
har funnet en ny ro,
og aksepterer.
♥
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake!
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
For et par dager siden var jeg ute på tur sammen med samboer Bjørn, med el-scooteren Elvira. Dette var vinterens første tur. Jeg har ikke maktet å gå lengre avstander på lenge, og har faktisk ikke vært på tur siden i høst. Det litt komiske oppi det hele er at det er mer vår enn vinter ute, til tross for at vi fortsatt skriver februar.
Selv om jeg ikke gikk selv, men trillet bortover stier og veier på Elvira, var jeg temmelig utmattet etter en times tid ute i frisk luft. Endte opp med å krype under dyna i et par timer da jeg kom hjem, men formen var ikke “helt på trynet”, tross alt. Dagen etter, i går kveld, var jeg på sykebesøk hos mora mi også, uten at kroppen kollapset helt. Så dette er gode takter.
Dagen i dag har dessverre ikke vært like god. ME-feberen er på plass. Jeg kan trenge ekstra energi fremover. Eller… skulle hatt. Men noen ganger må man bare la det stå til, gjøre det man vil og må, og jeg skal mobilisere og dra på sykebesøk i kveld også. Kjenner det i hele kroppen at det er viktig.
Denne skulpturen skrev jeg om HER.
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake!
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Jeg er månedens blogger, utnevnt av den selvutnevnte bloggkongen Allansverden! Les her:
Tenk at det ble denne kjempeflinke bloggeren som er månedens blogger for februar!!!
Tusen takk, Allan, det er virkelig stor stas å bli kalt en “usedvanlig flink blogger”! Jeg ble skikkelig rørt av alt fjaset ditt så vel som all ros og skryt. Jeg har jo selv bodd åtte år nordafor… Eh, ikke så langt nord som deg, nei… Men jeg har kjent på kroppen hvor viktig det er at fjas og humor må være en del av oss for at vi skal kunne ha et godt liv! Digger bloggen din!
Her er et utdrag av det Allan skriver om utnevnelsen av månedens blogger for februar 2025:
Fortjent, om jeg skal si det selv. For hadde det ikke vært fortjent, så vil jeg tro at jeg ville ha valgt en annen månedens blogger, og det har jeg altså ikke gjort, så ergo er det fortjent! Skikkelig fortjent!! For Kari Engesvik er en trivelig dame, i alle fall tror jeg det, ettersom jeg jo egentlig ikke kjenner Kari Engesvik sånn personlig, men som o stor prominent bloggkonge så har jeg selvsagt rett! Så da så!
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake!
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Denne ukas helgeutfordring fra bloggeren Utifriluft er Blå, men ikke vann eller himmel. Og det eneste jeg tenker på er vann og himmel… Men så kom jeg på den blå byen, smurfebyen i Spania! Med alle de blå husene. Jeg klipte bort den fine, blå himmelen, og da har jeg vel “løst oppgaven?
Samboer Bjørn og jeg besøkte smurfebyen Juzcar i Spania i juli 2024. Her er innlegget jeg skrev etter turen dit: Den blå smurfebyen Og på bildene i dette innlegget er himmelen blå.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake!
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
| Dette er et konsept hvor min tremenning Kristin Finnestrand fra Nærøysund i Trøndelag har et gjesteinnlegg i bloggen min med ett eller flere bilder på lørdager. Hun velger ut bilder som hun har tatt på turer i nærområdet sitt. Kristin og jeg kommer fra omtrent samme sted, og jeg føler spesielt slektskap med henne pga. vår felles oldemor Nella fra Flosand, hvor Kristin dessuten bor deler av året. |
Her er lørdagsbildet fra Kristin. Vakre Flosand i Nærøysund er motiv for bildet.
Dersom du er interessert i å kjøpe Kristins bilder, finner du info HER.
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake!
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Noen ganger trenger vi en påminnelse
om at det som vi vet om oss selv,
er mye viktigere
enn det andre tror om oss.
♥
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake!
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Helgas utfordring fra bloggeren Utifriluft er “Hvit, men ikke snø“. Siden jeg bare har vært innendørs i helga, for å lade, måtte jeg se meg rundt fra sofahjørnet mitt. Hva er hvitt her? Jo, ganske mye, faktisk. Duker, telys og lysholdere…
Det snør, det snør, og utenfor ser jeg folk som vasser forbi i snø. Det får meg til å drømme meg tilbake til et par vinterturer til Brasil. Der var det ikke hvit snø, men hvit sand! Sanda på stranda er fasinerende hvit, og hvem vil vel ikke vasse i hvit sand heller enn hvit snø?
Jeg opplevde forresten mange flotte steder i Brasil, både i 1995 og i 2005. Rio de Janeiro, Foz do Iguazu, Brasilia, Manaus, Amazonas, Salvador, Goiania, Fortaleza, og jeg var også innom Argentina og Paraguay. Planen var å dra tilbake til Brasil i 2015, men da var jeg blitt ME-syk, og 2025 er kanskje heller ikke aktuelt, slik jeg tenkte da jeg var ung. Har du vært i Brasil?
Link til mitt forrige blogginnlegg: En risiko å vaske badet
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake!
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
I går følte jeg at formen var bedre enn på lenge. Det var utrolig godt! Da jeg var ferdig med de “obligatoriske” to morgentimene med energinivået i bunn, slapp kropp og småsår hals, kjente jeg at det var en gryende energiretur på vei i kroppen og stod opp. Jeg følte for å gjøre noe, og med ett fant jeg meg selv i ferd med å finne frem vaskeutstyr. Jeg visste at det var en risiko å vaske badet, siden formen har vært ekstra dårlig de siste par ukene. Selv små aktiviteter kan gjøre meg dårligere. Men det var utrolig godt å kjenne at kroppen virket, lystret hodet! Med ME er det slett ingen selvfølge at hode og kropp samarbeider, så denne muligheten ville jeg benytte meg av.
Jeg måtte ha en pause mellom vasking av servant og benk, og klosettet. Og dusjhjørnet droppet jeg. Etter en pause i horisontal stilling på sofaen, dro jeg også over gulvet på badet. Puh! Så ble det sofayoga resten av dagen, dvs. hvile i liggende stilling. Jeg hadde en avtale med den eldste dattera mi om at vi skulle dra på sykebesøk til mamma/mimmi på kvelden. Det ble en hyggelig tur og et koselig besøk. På slutten kjente jeg at det begynte å verke i kroppen, og jeg ble subfebril, noe som er typisk når jeg gjør mer enn det som er min “tålegrense”, men påfyll til trivselskontoen overgikk.
I dag har jeg hatt hvileregime for å restituere, og det kommer jeg til å fortsette med til i morgen kveld. Forhåpentligvis er det lenge nok til at samboeren og jeg kan dra ut på en Valentins-date på Leo’s i morgen. Hjertepizza med noe godt i glasset står på menyen. Og i helga er planen å gjøre ingenting!
Forrige blogginlegg: Selv ikke jeg tåler alt
Takk for at du er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake!
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
