Du har kanskje lagt merke til at jeg ikke har lagt ut så mange bilder av meg selv i bloggen i det siste? Det kommer av at magen min begynner å bli veldig stor. Jeg skal, til tross for min høye alder, bli mamma igjen snart. Det er ikke lenge før den lille kommer, og nå lurer jeg litt på om jeg skal amme eller bruke morsmelkserstatning. Det er jo slett ikke sikkert at kroppen min vil tåle at en liten baby krever meg til enhver tid på døgnet.
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Helgas utfordring fra Utifriluft er M! Det er jo slettes ikke vanskelig å finne noe med bokstaven M. Utfordringen er nok heller å bestemme seg. Siden jeg nettopp har kjøpt meg et maleri, blir dette min løsning på oppgaven.
Limoncello spritz 🍋
Maleriet er malt av dattera mi, og befinner seg i Italia. Thea har lovt å ta det med seg til Norge neste gang hun skal hjem. Det blir nok ikke før litt senere i vår, og i mellomtiden skal jeg tenke meg godt om og finne ut hvor jeg skal plassere det. 😊
Utsnitt av Limoncello spritz
Her finner du flere av maleriene til dattera mi: tabjerkeart
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Du spurte hvordan jeg hadde det. Jeg trodde du strakte ut en hånd, brydde deg, var vennlig, og ville ha forsoning. Jeg svarte med å betro meg til deg. Men jeg tok feil av dine intensjoner. Du responderte med kritikk og forrådte meg da jeg var sårbar. Jeg lar deg ikke gjøre det en gang til.
Nå er jeg mer forsiktig med hvem jeg slipper inn i sirkelen min. Jeg stoler ikke på falske motivasjoner, men står støtt i min egen styrke, og trygghet.
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Jeg hadde behov for å få kvitte meg med dritt og lort. Litt diverse som det var på tide å få ut av systemet, for å finne tilbake til balansen i meg selv. Da passet det bra med en skikkelig rockekonsert på lørdag. Vi hadde billetter til konsert med Motorpsycho på Verkstedhallen her i Trondheim. Akkurat passe rått! 🤘
Det nærmeste jeg har kommet en slik type konsert som den Motorpsycho ga oss, må ha vært en Nazareth-konsert jeg var på midt på 80-tallet. Oooh, Love Hurts… Den gangen var det lov å røyke overalt, og om man var opptatt med å headbange på konserter, kunne det fort skje at man kom borti ei sigarettglo med puddelhåret sitt, noe som kunne få fatale konsekvenser. Det, og mye annet fjas, slapp vi på konserten med Motorpsycho. Der kunne man rocke vilt eller bare stå helt i ro og være kul. 😁
Jeg ante ikke hva jeg gikk til, men det skulle vise seg at Rocke-Kari endte opp med å bli helfrelst Motorpsycho-fan. Jeg ville ikke byttet ut repertoaret til disse gutta med noe annet i verden. Nydelig, hardt, vilt, herlig, uanstendig, dyrisk og smooth på samme tid! Helt perfekt! 🤘
Motorpsycho på scenen. Foto: Peter
Jeg holdt ut nesten helt til konsertslutt. Da beina begynte å bli slitne, satte jeg meg på scenekanten ei stund. Men etter hvert som kroppen begynte å lengte hjem og beina ikke ville bære meg mer, var gode Grethe og snille Bjørn raskt på plass for å hjelpe meg. Jeg fant puta hjemme i senga mi omtrent samtidig med at de siste rockerne forlot konsertlokalet.
Stig Andreas midt i bildet er en gammel kjenning fra karatemiljøet. Han dukket opp og bidro til trivsel.
Onkel P og niese Marte råkoste seg
Bjørn og Peter nyter konsertopplevelsen
Wikipedia sier bl.a. dette om Motorpsycho: Motorpsycho is a Norwegian rock band from Trondheim. Their music can generally be defined as progressive or psychedelic rock, but they also mix elements from alternative, jazz, post-rock, pop, country and many other music styles.
Utsikten min fra scenekantenMotorpsycho, sett fra der jeg oppholdt megJeg brukte scenen som bord, senere også som benkJa til mer MotorpsychoJeg fikk et smil, tror jegDet foregår langt der inne…
Se og hør “Lucifer, Bringer Of Light” med Motorpsycho her:
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Ukas helgeutfordring fra Utifriluft er Båt i solnedgang. Tankene vandret tilbake til fine sommerkvelder i 2020 da vi var på hytta ved Rondane. Båten Anton ble fotografert fra ulike vinkler både sent og tidlig. Her ser du to av bildene.
Det er lenge siden vi har vært der nå. Samboer Bjørn har vært på hytta et par runder uten meg, og nå håper jeg at jeg skal få til å bli med en tur i løpet av sommersesongen. Ikke pga. Anton, men for å nyte fjellets ro og fred. 🙂
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Dette er et konsept hvor min tremenning Kristin Finnestrand fra Nærøysund i Trøndelag har et gjesteinnlegg i bloggen min med ett eller flere bilder på lørdager. Hun velger ut bilder som hun har tatt på turer i nærområdet sitt. Kristin og jeg kommer fra omtrent samme sted, og jeg føler spesielt slektskap med henne pga. vår felles oldemor Nella fra Flosand, hvor Kristin dessuten bor deler av året.
Vi har kommet til andre halvdel av mars, og her er lørdagsbildet fra Kristin. Snøsmeltinga er i gang.
Se på himmelen. Se på elven, se på trærne. Føl, kjenn, lukt. Alt tilhører deg. Du er en del av dette fantastiske skaperverket. – Stuart & Linda Macfarlane
Dersom du er interessert i å kjøpe Kristins bilder, finner du info HER.
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Nå har dattera mi malt et nytt fargerikt, minimalistisk og morsomt bilde. Denne gangen er det glasset som drikker jenta. Vil du ha dette på veggen? Da er det bare å kontakte Thea. Hun er på plass i sitt lille paradis i Italia igjen nå, men maleriet fikk stå igjen her i Trondheim da hun reiste sørover. Det er førstemann til mølla, så det er bare å si fra om du vil ha det sendt hjem til deg.
Du kan se flere av Theas malerier på instagramkontoen hennes tabjerkeart
Hun har dessuten opprettet sitt eget nettsted der du kan se hvordan hun utvikler seg som kunstner. Det finner du HER, og om du klikker deg inn, vil du se at hun kan mye mer enn å male. Der kan du bl.a. se ulike designprosjekter hun har jobbet med, samt finne kontaktopplysninger.
Da jeg snakket med henne på telefonen i går, satt hun oppe i fjellene sør for Napoli i solnedgangen og malte på et nytt bilde. Denne gangen inspirert av drikken limoncello, italiensk sitronlikør. Husverten hadde vært innom henne og spurt om han skulle lage en Limoncello Spritz til henne for inspirasjon, men hun nøyde seg med sitronvann. Gul er en av mine to favorittfarger, og limoncello har blitt en favorittdrink, så dette maleriet er jeg spent på.
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen:https://www.facebook.com/MEogMEning/
Hjertet slår, og blodet pumpes fortsatt riktig vei. Det fikk jeg se på skjermen over meg, mens kardiologen foretok ultralydundersøkelsen. Lekkasjen mellom hjertet og hovedpulsåren har ikke blitt større enn ved forrige undersøkelse, så da ligger det an til at jeg lever videre. EKG var også grei. Blodtrykket var noe forhøyet, meg ved ny sjekk to dager senere var det “innenfor”.
Både skjermen og jeg er klar, hvor blir det av kardiologen?
Det føles greit å få sjekket denne lekkasjen annethvert år. Blir den større, kan et inngrep bli nødvendig. I følge legen er ikke denne lekkasjen noe jeg kan kjenne, og virker heller ikke inn på formen. Da den først ble oppdaget, pga. en bilyd på hjertet, fikk jeg på en måte et håp om at dette kunne være årsaken til at kroppsmaskineriet mitt ikke virker så bra og at jeg hele tiden er så utmattet. Kunne det være at jeg hadde en hjertefeil, ikke ME? Da hadde det på en måte være noe det var mulig å fikse. Så “heldig” var jeg ikke. For ME fins det fortsatt ingen kur.
En kjapp kveldstur innom St. Olavs Hospital
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂 Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
