| Dette er et konsept hvor min tremenning Kristin Finnestrand fra Nærøysund i Trøndelag har et gjesteinnlegg i bloggen min med ett eller flere bilder en gang i måneden. Hun velger ut bilder som hun har tatt på turer i nærområdet sitt. Kristin og jeg kommer fra omtrent samme sted, og jeg føler spesielt slektskap med henne pga. vår felles oldemor Nella fra Flosand, hvor Kristin dessuten bor deler av året. |
Velkommen, september! – Måneden da naturen skifter farge. Sommeren takker for seg, og høsten har mye fint å by på. Nyt dagene der du er, og husk at det er NÅ du lever! ♥
Liker du det du ser? Dersom du er interessert i Kristins bilder, finner du info HER.
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Mitt motto har siden jeg var ung vært:
Keep smiling!
Jeg har blitt utsatt for dårlig behandling,
opplevd uretterdighet,
usanne beskyldninger,
blitt tråkket på,
overkjørt,
mistrodd,
oversett,
kritisert,
kuet,
avvist,
sviktet,
blitt løyet for,
og ikke respektert
– av mennesker jeg stolte på.
Nå begynner jeg å bli gammel.
Men mitt motto er fortsatt:
Keep smiling!
Fordi jeg fortjener følelsen
av smil.
– Kari
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Du har kanskje lagt merke til at jeg innimellom skriver om diverse kosttilskudd. Dette innlegget er sannsynligvis kun interessant for enkelte av dere som er innom og leser. Men kanskje kan disse få synes at det er nyttig med tanke på egen helse.
Her skal jeg ganske enkelt liste opp hvilke piller jeg tar hver dag. Enkelte er medisiner for ulcerøs colitt og ME, men mesteparten er kosttilskudd for helse og velvære, i tillegg til anbefalte tilskudd i forbindelse med kroniske sykdommer. Noen tar jeg fast, men det hender også at jeg forkaster noen og nye kommer inn i mitt pilleregime. Som du sikkert skjønner, er det ikke billig å være syk og på søken etter noe som kan gjøre en friskere. Men man må jo prøve, og derfor investere i egen helse.
Innimellom tar jeg også spirulina i forbindelse med måltider. For øvrig spiser jeg normalt sunt, ut fra forutsetninger.
Kommentarer eller innspill?
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Dere som har fulgt meg i bloggen en stund, husker kanskje at jeg begynte med medisinen LDN for vel et halvt år siden. Formålet var å bli bedre av ME. Flere jeg har snakket med sier at de ikke har hatt effekt av LDN, mens andre mener at de har hatt noe bedring. Siden det er omtrent ingen bivirkninger med lav dose naltrekson, ville jeg prøve. Jeg fikk “go” fra fastlegen min, noe som ikke er en selvfølge, og i januar startet jeg.
Jeg leste litt om andres erfaringer for oppstarten og økning videre, og bestemte meg for å starte med en ekstremt lav dose, bare en kvart tablett, tilsvarende 0,75 mg. Noen starter enda lavere. Jeg merket hverken bivirkninger eller virkninger av 0,75 mg, så etter en måned doblet jeg dosen. Da var jeg oppe i 1,5 gram per dag, noe som var 1/3 av det legen min anbefalte som maksimal dose for meg. De første par ukene var jeg trøttere enn vanlig på dagtid, men for meg var det helt greit å sove mer, siden det også betyr mer lading for kroppen. Etter nok en måned følte jeg meg skikkelig vågal da jeg økte til 3 mg, altså en hel tablett.
Jeg gikk på denne dosen et par måneder, og tok da 1,5 mg formiddag og 1,5 mg kveld. Midt på dagen hadde jeg gjerne en periode da jeg ble ekstra trøtt, men ellers ingen bivirkninger. Dessverre heller ingen positiv virkning. Noen ganger trodde jeg at jeg merket bedring, men måtte etter hvert innse at det bare var ønsketenkning.
I mai økte jeg til 4,5 mg per dag, én tablett formiddag og en halv tablett før leggetid. På ny ble jeg mer trøtt på dagtid, og var da f.eks. for trøtt til å kjøre bil i en periode midt på dagen. Trettheten gikk over, og jeg merket ingen virkninger. Dessverre. Jeg ville likevel fortsette, for det kan ta tid før man merker endring.
Et stykke ut i juni begynte jeg å legge merke til at jeg hadde mer kapasitet mentalt. Tåkehodet var ikke like ille som før, og jeg kunne sitte dobbelt så lenge på pc som tidligere, før jeg ble utmattet, slapp, osv. Det har ført til at jeg har hatt mer energi til å sitte med oversettelse til engelsk av ei bok jeg har skrevet. Det er da noe.
En periode lurte jeg også på om jeg klarte mer fysisk. Det gjorde jeg. Jeg merket at jeg klarte å gå litt lenger, være litt mer sosial enn før, mm. Men ME-symptomene økte like mye som før. Jeg ble like utmattet, fikk hodepine og smerter i kroppen, osv. Så jeg må nok innrømme overfor meg selv at jeg ikke klarer mer, at det sannsynligvis er hodet (tankens kraft!) mitt som overstyrer fysisk evne. Men, ja, jeg tror jeg kommer meg raskere fysisk enn før. Kanskje er det sommeren i Spania som har gitt meg påfyll, og kanskje har jeg faktisk bittelitt mer kapasitet.
En annen endring jeg har gjort siden juli, er å ta en annen type magnesium. Som i tillegg til magnesium inneholder B6 og taurin. Og snart starter jeg med butyrate. Det ene utelukker ikke det andre.
Tidligere innlegg om utprøving av LDN:
Kan LDN redde livet mitt?
Erfaringer med LDN etter to uker
Nå øker jeg dosen LDN
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Dette vil du angre på, en eller annen dag i fremtiden:
Angrer du på noe i livet ditt? Du kan fortsatt endre på mye. ❤️
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Jeg våknet med et eureka. Det gikk plutselig opp for meg at jeg ikke skal skrive bare to romaner, men en trilogi! De to historiene jeg har skrevet på falt plutselig på plass i et system. Flere av de hendelsene som jeg har skrevet inn i de to første bøkene, må bli til en egen bok. Da blir også alt riktig i hodet mitt.
Det er et par år siden begynte jeg på ei bok som skulle bli en roman. Deretter skjedde det ting som gjorde at jeg innså jeg hadde enda ei bok inni meg. Jeg la den første på vent, og begynte på den andre romanen. Nå har begge ligget litt på vent, siden jeg har brukt tid på å ferdigstille rampenisseboka mi. Samtidig har de to manusene til romaner modnet, og jeg har fått flere nye idéer til innhold. Midt i denne tenkingen og grublingen, har det altså nå dukket opp en innledende bok. Dermed løsner det også mer med å få på plass hendelser og historier i romanfortellingen.
Det som er ekstra morsomt med denne erkjennelsen, er at ei god venninne, som er synsk, får rett i sin spådom. For ca. et halvt år siden sa hun at jeg skal skrive en triologi, ikke bare to bøker. Jeg vet at når hun sier noe på en bestemt måte, så har hun rett. Imidlertid har jeg liksom ikke fått dette til å stemme, ikke skjønt hva den tredje boka skal handle om. Men spørsmålet jeg skulle stilt meg var: Hva skal den første boka handle om.
Nå blir det spennende å fortsette skrivingen. Om en måneds tid skal jeg dessuten på skriveferie, og da skal det hamres løs på tastaturet.
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Noen av dere som er innom her og leser, vet at jeg er i gang med bokprosjekter. Det er snakk om manus til ei rampenissebok og to romaner. Nå har jeg fått tilbud fra et forlag som ønsker samarbeid med meg om å gi ut rampenisseboka. Det er et konkret tilbud fra Calidris, som gir ut bøker i mange sjangre. Dette er et hybrid-forlag, noe som innebærer at forfatter og forlag deler på utgiftene, samtidig som forfatter får større andel av royalties (inntekt av boksalg) enn normalt.
Jeg har vært i dialog med dem, og de virker svært interessert i å gi ut boka mi. Daglig leder/manager skriver også mye positivt om manuset, som de ser potensiale i. – Faktisk så mange rosende beskrivelser at jeg satt lenge med et stort smil om munnen etter å ha lest alt.
Det er imidlertid en stund siden jeg skrev ferdig manuset til rampenisseboka. Jeg sendte inn manuset til Calidris i mai, og i mellomtiden har jeg rukket å tenke på andre muligheter. På forsommeren fikk jeg en idé om at jeg ville oversette og gi ut boka på engelsk i stedet, via Amazon og Kindle (KDP). I sommer satte jeg derfor i gang med å oversette rampenissehistoriene til engelsk, og to britiske venner tilbød seg å lese korrektur. De to gjorde en super jobb, og jeg fikk på plass en del riktig britisk-engelsk. I tillegg hadde de forslag til endringer, bl.a. basert på at det er forskjeller både i kultur og tradisjoner mellom land.
Videre har den yngste dattera mi tilbudt seg å lage illustrasjoner til boka, i tillegg til å gjøre jobben med layout. Det gjorde at jeg fikk ny giv. Tidligere hadde jeg kontakt med firmaet for Elves Behavin’ Badly fra England. Det kan du lese om her: Fikk et møte med salgsdirektøren. Jeg vurderte lenge å bruke egne bilder, men nå tenker jeg at det blir bedre med illustrasjoner i boka. Da vil jeg også eie innholdet, unngå at noen vil ha et ord med i laget rundt historiene og slippe å betale royalties til de som har copyright på Elves Behavin’ Badly. Dattera mi og og jeg har skapt vår egen rampenisse, og dette kan bli et spennende prosjekt videre. Dersom alt går som planlagt, kan jeg gi ut den engelske versjonen av boka som e-bok et stykke ut i oktober, på Amazon.
Men i tillegg ønsker jeg å gi ut boka i norsk versjon, i papirutgave. Det er der et norsk forlag kan hjelpe meg. Calidris sier at de kan rekke det før rampenissesesongen 2025 starter, dersom vi starter samarbeidet nå. Imidlertid er jeg usikker på regler på Amazon/Kindle i denne forbindelsen. Har lest at de har 90 dagers eksklusivitet, altså en forfatter må vente 90 dager fra publisering hos dem før trykte eller digitale versjoner kan trykkes på andre plattformer. Jeg er fortsatt litt usikker på hva dette innebærer.
Wish me luck! 🤗
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Resultatene fra en ny studie i Skottland – av analyser av 15.579 DNA-prøver – er nylig ferdig og ble offentliggjort 6. august 2025. Disse viser spennende resultater. Studien tyder på at det er større sjanser for å utvikle ME ved signifikante genforskjeller. – Altså forskjeller som ses i gener mellom ME-syke og friske. Det er snakk om årsaker til ME, ikke effekter av ME. Kort forklart er signalene som ble oppdaget, involvert i immun- og nervesystemet.
Faktisk kan dette bli en game changer i videre forskning av ME, og disse forskningsresultatene kan bidra til bedre forståelse av ME i fortsettelsen. Du finner informasjon om denne studien i linken Decode ME.
Du kan delta på et webinar torsdag 14. august om denne forskningsstudien. Der vil du få forklaringer om funn i studien, samt mulighet for å stille spørsmål.
–
En annen studie jeg nylig leste, gjorde at jeg bestemte meg for å bestille et kosttilskudd som heter Butyrate. Jeg fant informasjon om en mulig mangel på en fettsyre i en artikkel fra Independent i linken Gut bacteria could help diagnose Long Covid and ME. Jeg synes denne studien er spesielt interessant, siden jeg alltid har tenkt at min ME har sammenheng med tarmbakterier og at noe er riv ruskende galt på cellenivå (energiproduksjon).
Forskere oppdaget at personer med kronisk utmattelse hadde lave nivå av butyrate, en gunstig fettsyre som produseres i tarmen, sammen med andre næringsstoffer som er essensielle for stoffskifte, betennelsekontroll og energi.
Jeg kastet meg på en en nettbestilling da jeg kom hjem fra Spania. Når jeg hører om noe nytt som det er en ørliten mulighet for kan hjelpe med mine helseutfordringer, tenker jeg at det må prøves. Denne gangen altså butyrate. I samme slengen bestilte jeg fire andre produkter: Lactoferrin, B12 & folat, magnesium malate, og en pakke irsk frokost-te. Sistnevnte, Barry’s Tea, er min favoritt! Det er kan være mye god helse i en kopp te også. 😊
Så får tiden vise…
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Savn kan være så mangt, og det kan variere hva man savner mest. Til daglig savner jeg at kroppen fungerer som normalt, og å kunne gjøre alt som da jeg var frisk og rask. Akkurat nå er det Spania jeg savner mest.
Vi kom hjem til Norge i går kveld. Jeg kjenner allerede at formen er dårligere, men det kan selvsagt også komme av mye aktivitet før hjemreise. De siste dagene klarte jeg ganske mye og var mye mer sosial enn til vanlig, siden det var så mange vi ville møte. Selve hjemreisen tok nok også på.
Bildene under er fra terrassen vår i Spania.
Som regel var det for varmt til å sitte ute og spise middag, selv etter at sola hadde gått ned. På bildet ser du Bjørns kylling-karri-gryte. Spanjolene spiser gjerne klokka ti på kvelden, men det blir litt sent for oss. For øvrig finner du bilder av en del annen snacks vi koste oss med i dette innlegget: Ninja – Nytt, nyttig redskap.
Noen har savnet oss hjemme i Norge også, spesielt ripsbuskene på terrassen. Det var ikke mye liv i dem da vi kom hjem. Er det håp om at de kan bli grønne igjen, tro? Kanskje de kan klippes ned, få litt pleie… Og gjenoppstå til våren?
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
Det spøker hos oss i Spania. Venninna mi og jeg hadde vært en tur på badet, beundret de nye, lysende spottene i taket som elektrikeren nylig hadde installert, og deretter gikk vi til kjøkkenet for å ta ut teposene fra krusene våre. Med ett slo vannkokeren seg på, bruste litt, og slo seg deretter av igjen. Ingen av oss var i nærheten av den, så vi ble begge ganske forundret. Og skremt. Hva var det vi akkurat var vitne til?
Elektrikeren hadde montert nye kontakter på kjøkkenet også, men jeg var sikker på at de ikke var av den magiske typen som skrur på elektriske apparater uten at jeg trykker på en på-knapp. Var det noen som var innom for å si hei? Noen fra den andre siden som ville spille oss et puss?
Tidligere på kvelden hadde samboeren min hatt problemer med et annet elektrisk apparat, Ninjaen vår. Den fungerte ikke som vanlig. Skrudde seg til stadighet av, og ga feil beskjeder på skjermen. Som om noen skulle sitte med en fjernkontroll og overstyre. Rosada-fisken ble ferdig grillet til slutt, men kun takket være at Bjørn var utholdende og skrudde på grillen om og om igjen.
Bjørn hadde kokket hele dagen. Noe du ser resultatet av på bildene under. Vi fylte magene med mye godt utover kvelden og natta, og storkoste oss i godt selskap! 😀
Jeg har fundert litt på hva som skjedde med de elektriske apparatene. Har du forslag? Hverken vi eller gjestene våre hadde noe fasitsvar, og kanskje får vi aldri vite det…
Takk til deg som er innom og besøker bloggen min, og velkommen tilbake! 🙂
Her kan du like/følge facebook-siden til bloggen: https://www.facebook.com/MEogMEning/
